En dag på treningsakutten
- Tell kompresjonen. Har vi en puls? Noen må ta tiden. Gjør klart intravenøst. Får vi hjelp fra anestesi?
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
En lege står bøyd over pasienten, utfører livreddende prosedyre og gir ordknappe beskjeder til de andre. Scenen er virkelighetstro, selv om pasienten er en dukke og livredderne er barneleger på kurs.
Vi er i Utdanningssenteret på Ullevål universitetssykehus (UUS). Her trimmer helsepersonell ferdigheter på siste nytt av modeller og medisinskteknisk utstyr, med kameraer og tredimensjonal simulering, kontrollrom og intercom.
Barn i koma
Instruktøren, overlege Thomas Rajka fra Barneintensivavdelingen ved UUS, har gitt følgende oppgave til kursdeltakerne: - Jente fem år, veier 20 kilo, kommer inn på posten. Hjerteoperert for ett år siden. Hun var OK for en time siden, har kollapset, dere kjenner ikke årsaken. Kjør i vei! Dermed er de i gang, med den samme korte tid til rådighet som de vil ha i en virkelig situasjon. Utstyret gir kursdeltakerne tilbakemelding på om de handler riktig. En hjerterytme dukker opp på skjermen. Brystkassen til den avanserte dukken hever seg når pasienten begynner å puste igjen. Dukken ser ut som Robocop innvendig, den kan få spasmer og gi lyder fra seg. Forebygger feil
Ullevål satser sterkt på Utdanningssenteret. Forløperen til senteret var noen apparater i et rom der folk kunne øve seg, og enkle undervisningsprogram for pc-en. Noe av bakgrunnen var de tilbakevendende meldingene om feil bruk av komplisert medisinskteknisk utstyr som sykehusene i stadig større grad fylles opp med - feil som kan bli fatale for en pasient. Videre må prosedyrer trimmes. Personale med ulik faglig bakgrunn og forskjellige oppgaver må fungere sammen raskt, effektivt og uten å nøle. På Ullevål er det nå blitt et linjeansvar for lederne å melde inn opplæringsbehov til Utdanningssenteret og sette av tid til kurs for de ansatte. Nytt utstyr
Utdanningssenteret har lokaler i det tidligere søsterhjemmet. Her ligger ben og armer med sår og andre skader som man kan øve på. En plastikkrotte brukes til trening i plastisk kirurgi. I fullt utstyrte mottaksrom trener helsepersonell på ulike situasjoner. Helse Øst bevilget i fjor fem millioner kroner til innkjøp av utstyr. Noe av dette var ennå ikke pakket opp da Dagens Medisin var på besøk, blant annet kommunikasjons- og opptaksutstyr til kontrollrommene. Fra kontrollrommet skal scenarier styres av en person som sitter skjult bak «enveisglass». Denne personen kan filme scenariet slik at opptakene kan brukes i evaluering og undervisningsprogram. Kirurgisk trening
Senteret har nettopp fått utstyr for simulering av øyeoperasjoner. Her er også to laparoskopisimulatorer som Trond Buanes, professor i kirurgi, er svært glad for. - Endelig har vi fått et tilbud som burde ha vært her for flere år siden. Den store gevinsten for oss, i et ferdighetsfølsomt fag som kikkhullskirurgi, er at vi ikke trenger å øve oss på levende mennesker eller griser. I tillegg skjer treningen på en datamaskin som er et godt pedagogisk hjelpemiddel, sier Buanes. Positiv tone
Inne hos den fem år gamle jentedukken er det tid for oppsummering. Det store spørsmålet er - handlet vi rett, overlevde jenta? Seksjonsoverlege Carl Eivind Bjerkelund fra anestesiavdelingen, som sammen med Thomas Rajka er tilknyttet Utdanningssenteret som instruktør, understreker at de legger vekt på positiv læring. - Det typiske i en evaluering er at folk først snakker om det negative. Vi spør hva som kan gjøres bedre. Mottoet er «to reenforce importance of patient safety while having fun», sier Bjerkelund. - Scenariene er en annen måte å lære på. Når folk går herfra, skal de føle seg tryggere i en akuttsituasjon. Det er fantastisk gøy når vi får tilbakemeldinger som bekrefter dette, sier Thomas Rajka. Opphav:
Instruktøren, overlege Thomas Rajka fra Barneintensivavdelingen ved UUS, har gitt følgende oppgave til kursdeltakerne: - Jente fem år, veier 20 kilo, kommer inn på posten. Hjerteoperert for ett år siden. Hun var OK for en time siden, har kollapset, dere kjenner ikke årsaken. Kjør i vei! Dermed er de i gang, med den samme korte tid til rådighet som de vil ha i en virkelig situasjon. Utstyret gir kursdeltakerne tilbakemelding på om de handler riktig. En hjerterytme dukker opp på skjermen. Brystkassen til den avanserte dukken hever seg når pasienten begynner å puste igjen. Dukken ser ut som Robocop innvendig, den kan få spasmer og gi lyder fra seg. Forebygger feil
Ullevål satser sterkt på Utdanningssenteret. Forløperen til senteret var noen apparater i et rom der folk kunne øve seg, og enkle undervisningsprogram for pc-en. Noe av bakgrunnen var de tilbakevendende meldingene om feil bruk av komplisert medisinskteknisk utstyr som sykehusene i stadig større grad fylles opp med - feil som kan bli fatale for en pasient. Videre må prosedyrer trimmes. Personale med ulik faglig bakgrunn og forskjellige oppgaver må fungere sammen raskt, effektivt og uten å nøle. På Ullevål er det nå blitt et linjeansvar for lederne å melde inn opplæringsbehov til Utdanningssenteret og sette av tid til kurs for de ansatte. Nytt utstyr
Utdanningssenteret har lokaler i det tidligere søsterhjemmet. Her ligger ben og armer med sår og andre skader som man kan øve på. En plastikkrotte brukes til trening i plastisk kirurgi. I fullt utstyrte mottaksrom trener helsepersonell på ulike situasjoner. Helse Øst bevilget i fjor fem millioner kroner til innkjøp av utstyr. Noe av dette var ennå ikke pakket opp da Dagens Medisin var på besøk, blant annet kommunikasjons- og opptaksutstyr til kontrollrommene. Fra kontrollrommet skal scenarier styres av en person som sitter skjult bak «enveisglass». Denne personen kan filme scenariet slik at opptakene kan brukes i evaluering og undervisningsprogram. Kirurgisk trening
Senteret har nettopp fått utstyr for simulering av øyeoperasjoner. Her er også to laparoskopisimulatorer som Trond Buanes, professor i kirurgi, er svært glad for. - Endelig har vi fått et tilbud som burde ha vært her for flere år siden. Den store gevinsten for oss, i et ferdighetsfølsomt fag som kikkhullskirurgi, er at vi ikke trenger å øve oss på levende mennesker eller griser. I tillegg skjer treningen på en datamaskin som er et godt pedagogisk hjelpemiddel, sier Buanes. Positiv tone
Inne hos den fem år gamle jentedukken er det tid for oppsummering. Det store spørsmålet er - handlet vi rett, overlevde jenta? Seksjonsoverlege Carl Eivind Bjerkelund fra anestesiavdelingen, som sammen med Thomas Rajka er tilknyttet Utdanningssenteret som instruktør, understreker at de legger vekt på positiv læring. - Det typiske i en evaluering er at folk først snakker om det negative. Vi spør hva som kan gjøres bedre. Mottoet er «to reenforce importance of patient safety while having fun», sier Bjerkelund. - Scenariene er en annen måte å lære på. Når folk går herfra, skal de føle seg tryggere i en akuttsituasjon. Det er fantastisk gøy når vi får tilbakemeldinger som bekrefter dette, sier Thomas Rajka. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
|
Utdanningssenteret
Treningen har fokus på fem områder: 1) hjerte- og lungeredning 2) traumer og teamarbeid 3) kikkhullskirurgisimulering 4) medisinskteknisk utstyr 5) legemiddelhåndtering. I tillegg dekker senteret andre utdanningsoppgaver. Senteret har 15 ansatte og ledes av Turid Heiberg. Staben består av personer med helsefaglig, teknisk og pedagogisk kompetanse. To overleger ved UUS er instruktører i 20 prosent stilling. |
Dagens Medisin 03/06
Sigurd Aarvig
