Studie: Sensor er godt verktøy for å evaluere gange hos personer med MS

ECTRIMS 2022, AMSTERDAM (Dagens Medisin): Multippel sklerose (MS) er en kronisk sykdom i sentralnervesystemet, som kan medføre nedsatt gangfunksjon.

Auto-active prosjektet, et samarbeidsprosjekt mellom Oslo universitetssykehus (OUS), SINTEF, Hakadal MS-senter, Universitetet i Oslo, NTNU og Olympiatoppen har undersøkt gangfunksjon hos personer med MS før og etter rehabiliteringsopphold. Prosjektet startet tilbake i 2019.

Thomas Dahl Klyve ble med i prosjektet i forbindelse med sin masteroppgave. Torsdag foreleste han om prosjektet på ECTRIMS.

– Opprinnelig var det Stine Marit Moen og ledelsen ved MS-Senteret som la til rette for at vi kunne delta i et slikt forskningsprosjekt med så mange aktører

Klyve er spesialfysioterapeut ved MS-senteret i Hakadal.

Klyve forteller at på Hakadal MS-senter har man gått fra å innledningsvis ha et litt vilkårlig system til å få etablert en egen test-lab med fastsatte teststasjoner.

– Nå har vi en 30 meter bane. Det er blitt et bra opplegg. Sammen med alle partnere i prosjektet har vi samlet inn data og jobbet med protokollen for prosjektet.

Totalt har 41 pasienter deltatt i studien.

Les også: MS-pasienter responderer bedre på koronavaksine enn tidligere vist

Hva skjer i fot og fraspark?

Klyve påpeker at det tidligere er rapportert at opptil 85 prosent av alle personer i løpet av livet vil oppleve en form for påvirket gangfunksjon.

– I rehabilitering er ofte bedre gangfunksjon en målsetting. Prosjektet vårt var å undersøke blant annet gangfunksjon før og etter opphold. Mens jeg i min oppgave ønsket å se nærmere på det som skjer i foten og frasparket. Bruken av kroppsbårne sensorer er et verktøy for å måle det vi tror vi kan se med vårt blotte øye.

Klyve forklarer at testen går ut på at en sensor festes på føttene til deltager. Sensoren måler flere forskjellige ting, blant annet det som skjer i startfasen av gange.

– Denne variabelen er det som fremstår som noe av det viktigste som kommer til uttrykk.

Han forklarer at fotens standfase under gange deles inn i tre deler: 1) helens møte med underlaget når man tar et skritt 2) når og hvor lenge helse foten er i kontakt med underlaget og når hele foten er i bakken 3) når helen løftes og frasparket starer.

– Slik undersøker vi gangefunksjonen. Jeg har sett nærmere på frasparket i måling.

Kan tallfeste funksjon

Han forteller at for personer som går lengst i gangtestene viser målingene at de tilbringer mest tid i siste fase; fraspark-fasen.

– De bruker ikke lang tid på å lande eller å stå på foten. De bruker da blant annet legg-muskulaturen til å drive fremover. Personer med MS står gjerne mer på bena. Å sparke mer i fra når man går er forbundet med mer fart, noe som kan oppleves om utrygt.

– Hvordan kan denne informasjonen brukes?

– Det er dokumentasjon for de som utfører de allerede validerte testene vi har i klinikken og vil dermed supplere det vi allerede bruker i dag. Blir det man tror man ser avkreftet eller bekreftet? Pasienter som tilsynelatende har god funksjon opplever nedsettelser i hverdagen og det kan være vanskelig å avdekke store funn i undersøkelser. Her vil teknologi være gull verdt for å tallfeste ulike funksjoner.

 – En fysioterapeut har muligens god tid i klinikken, mens en nevrolog under tidspress ønsker så gode verktøy på kortest mulig tid.

Han mener at sensoren er et godt verktøy for å evaluere gange.

– Et slikt verktøy vil være svært gunstig for alle som kunne tenke seg å bruke dette. Og i fremtiden blir kravene for dokumentasjon enda større. Kanskje man skal være forut for dette og benytte seg av det teknologien kan tilby for å få mer tyngde i konklusjonene.

Interessekonflikter: Thomas Dahl Klyve oppgir å ha ingen interessekonflikter