KI kan revolusjonere helsetjenestene våre – hvis vi starter riktig

Helsevesenet står foran et teknologisk kvantesprang. Generativ kunstig intelligens (GenAI) gir oss muligheten til å forbedre pasientbehandling, redusere ineffektivitet – og gi helsepersonell mer tid til å ivareta og se pasienten. Men midt i all innovasjonsiveren, merker vi én ting hos mange aktører i sektoren: usikkerhet rundt hvor, og hvordan man faktisk skal starte.

I august 2024 la Helsedirektoratet frem en felles KI-plan for helse- og omsorgstjenestene. Den slår fast at kunstig intelligens – brukt riktig – kan være en nøkkel for å møte utfordringer innen helsepersonellskapasitet og tjenestekvalitet. Likevel peker planen på at fragmentert datainfrastruktur, uklare roller og lav kompetanse hemmer implementeringen.

Data er både nøkkelen – og flaskehalsen

Generativ AI er datadrevet. Teknologien henter verdier fra ustrukturert informasjon: legens notater, e-poster, bilder og samtaler – alt det som i dag ligger spredt mellom ulike systemer. Men her støter mange instanser på utfordringer. Dagens datagrunnlag og infrastruktur er ofte fragmentert og uoversiktlig.

Skal vi lykkes, må vi derfor begynne med å rydde i dataene og bygge sikre, skalerbare systemer – både lokalt, regionalt og nasjonalt. Dette gir ikke bare teknisk kontroll, men også økonomisk spillerom for innovasjon.

Det betyr investering i løsninger som kan hente, behandle og beskytte helsedata på tvers av datasentre, skyløsninger og såkalt edge computing. Med riktig infrastruktur kan man ikke bare kutte kostnader – man kan også frigjøre ressurser til viktige innovasjonsprosjekter.

Vi må tørre å eksperimentere – men innen faste rammer

Selv når vi omfavner ny teknologi, må ansvarlig bruk alltid komme først. KI-planen påpeker at "helsefaglig forsvarlig, etisk og trygg bruk" er avgjørende for å skape tillit – ikke bare blant helsepersonell, men også hos pasienter og pårørende. Det handler blant annet om å avdekke og forhindre skjevheter i treningsdata, og om å sikre tydelige prosedyrer for kvalitetssikring.

Samarbeid mellom IT, helseorganisasjoner og juridiske avdelinger er en forutsetning. For helseorganisasjoner betyr dette at styring og governance ikke kan være noe som legges på toppen – det må være fundamentet.

Tverrfaglig samarbeid er avgjørende

Det er lett å tro at GenAI først og fremst er et teknologiprosjekt. Men løsningene som fungerer, skapes i samspill mellom klinikker, teknologer og beslutningstakere. KI-planen legger vekt på behovet for “arenaer for samarbeid og erfaringsutveksling” og understreker viktigheten av å involvere ansatte og pasienter i utvikling og utprøving.

En god start er opplæring og samhandling: Hvordan kan sykepleiere bruke KI-verktøy for dokumentasjon? Hvordan kan leger få beslutningsstøtte uten å miste autonomien? Hvordan måles effekten? Det handler ikke om å automatisere bort mennesker – men om å styrke dem med ny teknologi.

Start smått – tenk stort

Mange tror at AI-implementering må være stort og risikofylt. Det trenger det ikke å være. KI-planen fremhever at “lavrisiko, høy nytte”-områder som dokumentasjon og administrasjon kan gi rask gevinst. Det gir rom for å eksperimentere og skalere etter hvert som løsningen virker.

Vi anbefaler å starte i det små, måle effekten, og bygge videre på det som fungerer. Se for deg et pilotprosjekt i en avdeling hvor GenAI reduserer dokumentasjonsfeil med 30 prosent. Denne erfaringen kan enkelt overføres til andre avdelinger eller institusjoner.

Ved å måle konkrete nøkkeltall – som pasienttilfredshet, reduserte kostnader og økt effektivitet – blir det lettere å justere og forbedre underveis. Og når man først lykkes, åpner det seg nye muligheter i rekordfart.

Veien videre krever målrettet satsing

Helsedirektoratet er tydelig: Kunstig intelligens må tas i bruk bredere i helsesektoren – men det krever bedre styring, høyere datakvalitet og sterkere tverrfaglig samarbeid. Generativ KI har potensial til å frigjøre tid, forbedre pasientbehandling og styrke bærekraften i helsevesenet. Men dette skjer ikke av seg selv.

Spørsmålet er ikke lenger om vi skal bruke GenAI, men hvordan – og hvor raskt vi kan komme i gang. Det avgjørende blir hva vi gjør i dag, og hva som må på plass for at løsningene skal fungere i morgen.

For å realisere det fulle potensialet kreves strategiske investeringer. Det innebærer å prioritere langsiktige initiativer fremfor kortsiktige løsninger – å bygge robust infrastruktur, sikre datagrunnlag av høy kvalitet og styrke samarbeidet på tvers av fagmiljøer. I noen tilfeller holder det med målrettet finansiering, i andre må midlene øremerkes for å sikre fremdrift.

Disse investeringene vil ikke bare akselerere innføringen av ny teknologi, men også sikre at KI-løsningene er skalerbare, bærekraftige og i tråd med sektorens mål. Uten en strategisk tilnærming risikerer vi at KI forblir et uforløst potensial – i stedet for å bli en drivkraft for bedre pasientresultater og mer effektiv helsetjeneste.

Vi står overfor en gyllen mulighet. Den må gripes – med kunnskap, ansvar, mot og målrettede investeringer.