Ny utredning av Helseplattformen: Tynt plaster på gnagsåret

Helse- og omsorgsdepartementet har nylig sluppet rapporten «En analyse av fordeler og ulemper ved Helseplattformen». Den er bygget på et stort antall intervjuer og dataanalyser, men forfatterne advarer mot å trekke konklusjoner om kausale sammenhenger.

Mandatet

I februar 2025 stemte Stortinget ned et forslag om en samfunnsøkonomisk analyse av Helseplattformen (HP). Forslaget falt med én stemmes overvekt – fra Trøndelag. Stortinget vedtok i stedet at «regjeringen (skal) sørge for åpne og uavhengige økonomiske, samfunnsmessige, kvalitetsmessige og juridiske analyser av fordeler og ulemper for sykehus, kommuner, fastleger og pasienter ved journal- og samhandlingsløsningen Helseplattformen». Firmaene Vista analyse, Vali og Haavind, i det følgende benevnt Vista, ble i mai tildelt oppdraget med leveringsfrist 1. desember. De juridiske aspekter blir ikke omtalt i det følgende.

Helse- og omsorgsdepartement (HOD) la begrensninger på rapporten som «er avgrenset fra å gi anbefalinger eller foreslå tiltak». Vista «gir derfor ikke råd om verken videreføring eller avslutning av Helseplattformen». Det er «ikke gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse av Helseplattformen, og det gjøres derfor ikke en vurdering av hvorvidt fordelene overstiger ulempene». Det var trolig nettopp dette halve Stortinget ønsket seg, men som regjeringen altså ikke ønsket.

Prosjektstyring og metoder

Prosjektet hadde en referansegruppe, men sammensetning er ikke angitt. Gruppen ga råd om hvem som skulle intervjues og fikk kommentere rapporten før den ble levert.

Vista har evaluert med dokumentgjennomgang, intervjuer og analyse av registerdata. Dokumentene omfatter NOU-er, styrereferater, forskningslitteratur mv. Referanselisten har 42 elementer hvorav to forskningsartikler.

Intervjuer

Vista har gjort 43 semistrukturerte intervjuer av 104 personer hvorav 48 kommunalt ansatte. Andel helsepersonell av totalen er ikke opplyst. Et brukerutvalg ble intervjuet, men ellers ingen pasienter. Intervjuene skulle dekke synspunkter fra Helseplattformen AS, 33 kommuner, tre helseforetak, det regionale helseforetak og mange medisinske spesialiteter. Intervjuene har neppe dekket alle relevante grupper. Spørreskjemaer kunne ha gitt mer representativ informasjon.

De intervjuede uttrykker en rekke positive og negative meninger om HP, hvorav mange er godt kjente fra tidligere. Lav brukervennlighet og information overload er gjengangere. Feilretting i HP tar lang tid og problemene med legemiddelhåndtering er fortsatt ikke løst.

Noen kommuner ser en betydelig fordel ved at HP gir dem innsikt i helsetilstand for utskrivningsklare pasienter. Derved kan de bestride at pasienter er utskrivningsklare og slippe å betale for dem. Hvem i kommunen som har tilgang til medisinsk informasjon i sykehuset eller hva slags informasjon de har tilgang til, er ikke omtalt i rapporten.

Kvantitativ analyse og trafikklys

Vista har analysert en rekke «kvalitetsindikatorer» fra fem ulike registre for å vurdere utviklingen i perioden 2014-2024. Ventetid, fristbrudd, forsinkelse i epikriseutsending og andel reinnleggelser er blant de mange indikatorene. Tall for helseforetak og kommuner blir sammenlignet med andre foretak, kommuner eller helseregioner. St Olav står sentralt i mange analyser fordi observasjonstiden her er lengst. En universitetsklinikk sammenlignes altså med Helse Nord, Helse Midt og -Helse Sør- Øst som har en blanding av ulike sykehustyper.

Resultatene presenteres i 66 grafer (linjediagram) som viser utvikling i indikatorer, for eksempel andel reinnleggelser, i perioden 2014-2024. 

Funn i grafene summeres i enkle tabeller der grønne felt betyr at foretak eller kommuner med HP har gunstigere utvikling enn de øvrige. Ingen forskjell er markert med gult eller hvitt, forverring med oransje (ikke rødt). Grått angir usikre data eller usikker tolkning. Trafikklysene brukes ulikt i hovedrapport og vedlegg.

Vista bruker regresjonsanalyser for å vurdere om HP har gitt bedre, lik eller dårligere utvikling (grønt, gult eller oransje) enn de øvrige. I regresjonene brukes tallrike justeringsvariable for å skille tilfeldig variasjon fra statistisk signifikante trender. Her savner leseren alder og kjønn som justeringsvariable fordi disse kan ha stor effekt på bruk av helsetjenester.

Rapporten har 53 «trafikklys»-tabeller etter å ha slått sammen flere grafer i én tabell. Av disse manglet 34 informasjon om statistisk signifikans, men 15 av dem haddelikevel trafikklys. Vista konkluderer her at sykehus eller kommuner med HP hadde annen trend enn de øvrige, men uten signifikansanalyse.

Med den store datamengden og de mange analysene er det risiko for å trekke konklusjoner om endringer som skyldes tilfeldig variasjon. Vista bruker signifikansgrensene 10 prosent, 5 prosent eller 1 prosent. Med førstnevnte vil 10 prosent av analysene gi «signifikante» resultater ved tilfeldighet. Dette kan motvirkes ved justere signifikansverdiene, men dette er ikke gjort.

Tross et stort antall analyser får leseren ingen sammenligning av sykefravær i kommuner og helseforetak med og uten HP. Man ville tro at alle kommuner og sykehus har data for dette.

Vista viser at kommuner med HP har signifikant større økning i sykehusbruk målt som DRG-poeng, og dette får grønt lys. Er det en ubetinget fordel at innbyggerne får mer utredning og behandling? Her savner man drøfting av hva ressursene alternativt kunne ha vært brukt på.

Hva koster HP?

I 2023 varierte IKT-kostnadene fra 1900 kroner per innbygger i Helse Sør-Øst til 2860 i Helse Midt som rager på toppen etter Helse Nord (2650).

Det er tidligere gjort anslag for samfunnets samlede kostnader ved HP, men Vista presenterer ingen oppdatering. I stedet presenteres diverse tabeller uten å gi et helhetsbilde. Rapporten har ingen tall for inntektstap eller ekstra lønnskostnader etter at HP ble tatt i bruk.

Aksjeselskapet HP «forventer at regnskapet skal vise overskudd fra og med 2026». Dette høres positivt ut, men det er lett å skape overskudd i HP AS simpelthen ved å ta økt betaling fra helseforetak og kommuner.

Analyse?

Kapittelet «Analyse» oppsummerer funnene under ulike overskrifter. Leseren advares innledningsvis om at «kapitlet beskriver ikke årsaks-virkningssammenhenger, men beskriver fordeler og ulemper med Helseplattformen per 2025». Det er lett å være enig i at Vistas empiriske undersøkelser ikke gir grunnlag for utsagn om kausalitet, men hvordan kan da Vista si at HP har en fordel eller ulempe?

Vista tar ikke sin advarsel mot kausale slutninger til følge. Rapporten angir få avsnitt lenger nede at «utredningen viser at Helseplattformen har forbedret samhandlingen……» Dette begrunnes ikke med noen av de kvalitative og kvantitative data Vista har innhentet. Konklusjonen er plausibel, men hvor er dataene som begrunner påstanden?

Analysen fortsetter med tilsvarende konklusjoner om nytten for pasienter med store behov, liggetid, pasientforløp mv uten at det henvises systematisk til datakilder.

Vista konkluderer, formodentlig basert på intervjuer, at HP gir pasientene både økt kontroll med egen helse og fordeler i akuttforløp. Vi vet ikke hvor mange pasienter som er intervjuet, og kilden til noen av fordelene er utsagn fra helsepersonell.

Vista mener, delvis basert på upubliserte data, at HP gir fordeler for kommunene som kan bestride at pasienter er utskrivningsklare. Dersom HP bidrar til at noen pasienter blir liggende lengre i sykehus, blir konsekvensen at andre ikke får plass. Her savner man en samlet drøfting av fordeler og ulemper for alle impliserte.

Produktivitet

Vista konkluderer at «Helseplattformen har trolig en negativ påvirkning på effektiviteten til helsepersonell, særlig på sykehus». Man ville vente at dette skulle gi varig redusert produktivitet i sykehusene, men Vista konkluderer, til dels med motstridende analyser, at St Olav nå kan være tilbake på tidligere produktivitetsnivå.

Leseren savner en grundig vurdering av hvordan lav brukervennlighet og tidstyver kan gi uforandret produktivitet. Er personellets klager ubegrunnede? Har personellet nedprioritert andre oppgaver? Eller er statistikken ikke pålitelig? Erfaringen fra Finland og Danmark er at HP har lav brukervennlighet selv etter mange års optimalisering.

En nyttig rapport?

Etter min vurdering har denne rapporten lav kvalitet, men forklaringen er neppe at Vista ikke kan bedre. For det første passer ikke uttrykkene fordel og ulempe inn i en ambisjon om vitenskapelighet. Man vil neppe snakke om at «HP har med en viss sannsynlighet gitt fordelen X». Det normale vil være å uttrykke at HP har «effekten X med en viss sannsynlighet». HODs oppdrag medfører at Vista må trekke konklusjoner om fordeler og ulemper, men ikke om kausal sammenheng mellom dem og HP. For det andre var tidsfristen urimelig kort. For det tredje ønsket ikke regjeringen en samfunnsøkonomisk analyse med tallfesting av kostnader og nytte. Den kunne ha gitt en konklusjon regjeringen ikke ønsker: at videreføring av HP ikke vil være samfunnsøkonomisk lønnsom. Vista fikk altså ikke prestere på det de er best på: samfunnsøkonomisk analyse.

Politisk vilje og uvilje

HP ble innført med støtte fra tidligere helseminister Høie (H). Ingvild Kjerkol (A) og Vestre (A) viderefører støtten i form av både prat og penger, og Vestre later til å være godt fornøyd med Vista-rapporten. Det er verdt å spørre om hvorfor begge styringspartiene ser ut til å være imot utredning av alternativer når HP har gitt og gir så store problemer og høye kostnader.

Konklusjon

Vista har nedlagt et stort arbeid, men presentasjonen av arbeidet er lite gjennomarbeidet. Rapporten er en gullgruve for alle som er opptatt av HPs fordeler og ulemper, men ikke stiller strenge krav til dokumentasjon. Jeg har tidligere spådd at «Helseplattformen vil bli et varig gnagsår for både ledelse og helsepersonell». Vistas rapport er bare et tynt plaster på gnagsåret.

Interessekonflikter: Forfatteren var assosiert partner i konsulentselskap Oslo Economics i perioden 2014-2023.