Helseplattformen kan gi sømløse tjenester

Helseplattformen rommer et betydelig uutnyttet datapotensial som kan gi bedre beslutninger på tvers av helsetjenesten. Men gevinster realiseres ikke av seg selv. Det krever gode strukturer for datatilgang og forvaltning.

I dag er veien inn til data for krevende. Det hemmer både forskning og forbedringsarbeid. I stedet må vi støtte oss på grovkornede virksomhetsrapporter. De gir nyttig informasjon, men ikke den samtidige og detaljerte innsikten Helseplattformen i prinsippet kan gi.

Den gode nyheten er at dette kan la seg ordne. Men først: Hvorfor betyr dette så mye?

Data fra Helseplattformen kan gjøre en forskjell

Siden Samhandlingsreformen har mange forsøkt å analysere pasientforløp mellom sykehus og kommuner. Helsedirektoratet har utviklet samhandlingsstatistikk, og forskningsmiljøer har koblet data på tvers av nivåene. Felles for mye av arbeidet er at analysene er tilbakeskuende, altså «snøen som falt i fjor».

Men bedre tjenester krever sanntidsinnsikt:

• Hvor oppstår flaskehalser? 
• Hvor bygges ventetid? 
• Når skrives pasienter ut, og når tas de imot? 
• Hvor presses kapasiteten i sykehus og kommune?

Helseplattformen er det første felles integrerte pasientjournalsystemet som faktisk kan gi slike svar. Den gir et fundament vi ikke har hatt tidligere.

En historisk mulighet

Harmoniprosjektet er et samarbeid mellom St. Olavs hospital, Trondheim kommune og NTNU. Her utvikles modeller for pasientflyt og simulering for mer sammenhengende forløp og bedre ressursbruk. Prosjektet bygger på data fra Helseplattformen, og erfaringene viser tydelig både potensialet og hindringene.

Tidligere analyser i Trondheimsregionen har dokumentert at forløpsbrudd særlig oppstår i overgangene mellom sykehus og kommune. Altså ventetid etter utskrivning, lengre liggetid og høyere risiko for reinnleggelser.

Før måtte data kobles manuelt. Nå ligger alt samlet i Helseplattformen, men tilgjengeligheten til dataene er fortsatt en flaskehals.

Utfordringen er strukturell

Helseplattformen bygger på EPIC, som er utviklet for klinisk dokumentasjon og pasientbehandling. For analyse og læring byr arkitekturen på flere utfordringer:

• Data ligger i komplekse strukturer 
• Uttrekk krever spesialisert kompetanse 
• Standardiserte datasett for forskning og forbedring mangler 
• Uttrekk på tvers av moduler er krevende 
• Tilgang til sanntidsdata er begrenset

Når dette kombineres med strenge personvernkrav og begrensede ressurser i dataforvaltningen, oppstår flaskehalser som ingen aktør kan løse alene.

Koblinger og metadata mangler

Et eksempel er overgangen mellom utskrivning fra sykehus og mottak i kommunen:

• Sykehuset og kommunen registrerer i hver sin modul 
• Kodeverk og tidsstempler er ulike 
• Registreringene er riktige hver for seg, men mangler felles definisjoner 
• Felles, dokumenterte koblingsregler finnes ikke 
• Uten en åpen metadataoversikt vet man ikke hvilke variabler som finnes og hva de betyr

Resultatet er tungvint analysearbeid og lite forutsigbar datatilgang.

Tre grep for å realisere potensialet

For å ta ut gevinsten må Helseplattformens eiere styrke dataforvaltningen og prosessene for tilgang og uttrekk. Vi foreslår tre tiltak:

Åpen variabel- og metadatakatalog: En søkbar oversikt med definisjoner som muliggjør presise bestillinger og færre runder. 

Forutsigbart og tidsatt «sandkasseløp»: Standardiserte faser, ansvar og makstider som gir forutsigbarhet uten å svekke personvernet. 

Felles nøkkelbegreper og koblingsregler: Klare definisjoner av utskrivning, mottak og overføringer – og hvilke felter som brukes for å koble dem.

Et felles ansvar

Eierne av Helseplattformen AS (helseforetak og kommuner) må samarbeide tettere og styrke helheten i dataforvaltningen. Gjennom felles innsats kan vi gjøre det lettere å hente ut data, og samtidig skape mer sømløs samhandling i hele helsetjenesten.

 Ingen oppgitte interessekonflikter