Foretaksreformen må vurderes i pasientenes perspektiv

Kenneth Ledang har rett i én ting: Foretaksreformen kan ikke vurderes utelukkende etter hvor mange indikatorer, analyser eller dashbord den produserer. Men jeg mener han undervurderer betydningen av nettopp det disse verktøyene gjør mulig: å følge systematisk med på om pasientene får bedre behandling, om kvaliteten forbedres og om pasientsikkerheten styrkes.

Spørsmålet er derfor ikke om et klinisk dashbord i seg selv er en demokratireform. Det er det selvsagt ikke. Spørsmålet er om styringsmodellen bidrar til at fellesskapets ressurser brukes slik at pasientene får best mulig behandling innenfor de rammene samfunnet stiller til rådighet.

Det er etter mitt syn et naturlig og relevant kriterium for å vurdere enhver helsereform.

Ledang etterlyser åpenhet, faglig integritet og demokratisk kontroll. Det er viktige verdier. Men disse er ikke mål i seg selv. De er virkemidler for å oppnå en helsetjeneste som gir befolkningen bedre helse, tryggere behandling og mer likeverdige tjenester.

Det er nettopp her utviklingen de siste tjue årene blir interessant.

Økt ansvarlighet

Da foretaksreformen ble innført, var økonomi og aktivitet de dominerende styringsparameterne. I dag følger styrer og ledelse i langt større grad kvalitetsindikatorer, pasientsikkerhet, behandlingsresultater, variasjon i praksis og pasientutfall. I Helse Sør-Øst er dette løftet inn i styringsdialogen gjennom kliniske dashbord og systematisk rapportering. Dersom resultater avviker, blir det gjenstand for analyse, læring og forbedring. Det innebærer at faglig kvalitet ikke lenger bare er et spørsmål om profesjonelt skjønn, men også noe som kan dokumenteres, sammenlignes og forbedres.

Jeg oppfatter at Ledang ser på dette som et uttrykk for økt kontroll. Jeg ser det som et uttrykk for økt ansvarlighet.

Det er vanskelig å argumentere for at en styringsmodell er dårlig fordi den gjør det lettere å avdekke uønsket variasjon, identifisere svikt i pasientsikkerheten og spre kunnskap fra de miljøene som oppnår de beste resultatene.

Pasientene må veie tyngst

Selvsagt kan ikke alt som betyr noe måles. Men det betyr ikke at det som kan måles, er uten verdi. Tvert imot. I helsetjenesten har vi et ansvar for å vite om behandlingen vi tilbyr faktisk virker, om kvaliteten forbedres, og om ressursene brukes på en måte som gir størst mulig helsegevinst.

Derfor mener jeg at foretaksreformen også må vurderes ut fra utviklingen i kvalitet og pasientsikkerhet. Om styringsmodellen over tid har bidratt til bedre behandlingsresultater, tryggere pasientforløp og mer likeverdige tjenester, er det et tungtveiende argument i dens favør.

Debatten om kultur og ledelse er viktig. Men til syvende og sist er det ett spørsmål som bør veie tyngst: Får pasientene bedre behandling?

Hvis svaret er ja, bør det tillegges betydelig vekt når foretaksreformen vurderes.

Interessekonflikter: HSØ er min hovedarbeidsgiver, men innlegget er utelukkende utrykk for egne meninger.