Kliniske studier kommer ikke til land bare fordi de er gode på forskning

Ambisjonen om at Norge skal bli blant Europas beste land for kliniske studier er både viktig og riktig. I den nye nasjonale handlingsplanen løftes kliniske studier frem som en integrert del av pasientbehandlingen, og målet er å gjøre Norge mer attraktivt for industriinitierte studier.

Vi er mange som deler dette målet. I Norge har vi også mye å bygge på. Vi har sterke fagmiljøer, gode helseregistre, høy forskningskvalitet og et offentlig helsevesen som nyter høy tillit. Dette er bra, fordi Norge møter stor internasjonal konkurranse om å tiltrekke seg kliniske studier. Når selskaper vurderer hvor i verden de skal investere i forskning, er forskningskvalitet og samhandling én del av vurderingen. Minst like viktig er spørsmålet om ny behandling faktisk tas i bruk når forskningen er gjennomført og dokumentasjonen foreligger.

Kliniske studier, innovasjon og innføring er del av samme økosystem

Det er viktig å fremheve at Norge har på flere områder vist evne til å ta i bruk avansert medisinsk innovasjon. Flere viktige, banebrytende celle- og genterapier er besluttet innført, og det bygges nasjonal kompetanse og infrastruktur som gir norske pasienter tilgang til effektiv og avansert behandling. Samtidig har flere aktører lenge uttrykt bekymring for at Norge taper terreng som attraktivt studieland. En utvikling der betalingsviljen for innovasjon i praksis har stått uendret i over ti år og der ventetiden fra europeisk godkjenning til norsk pasienttilgang stadig øker år for år, tegner ikke et bilde av Norge som et land som verdsetter og tar i bruk ny behandling når forskningen er gjennomført og taler for det. 

Dersom Norge skal lykkes med ambisjonen om å bli ledende på kliniske studier, må vi også diskutere hvilke signaler tilgangsutfordringene sender til selskaper som vurderer å investere i fremtidig forskning.

Når dokumentasjon får mindre betydning

En annen problemstilling som bør diskuteres dersom Norge ønsker flere kliniske studier, er hvordan helsevesenet verdsetter dokumentasjon når nye behandlingsalternativer vurderes. Når økonomiske hensyn i sykehusene eller helsetjenesten fører til at løsninger uten regulatorisk dokumentasjon foretrekkes fremfor behandlinger som er utviklet gjennom omfattende kliniske studier, kan det utfordre insentivene som ligger til grunn for forskning og innovasjon. For selskaper som investerer betydelige summer i å dokumentere effekt og sikkerhet, er det avgjørende at dokumentasjon faktisk tillegges verdi når beslutninger tas. Tiltak for å sikre at Norge blir et av Europas mest attraktive land for kliniske studier bør derfor også handle om hvilke signaler vi sender til dem som vurderer å legge fremtidige studier til Norge. 

Ambisjonen krever politisk vilje

Handlingsplanen for kliniske studier inkluderer viktige tiltak for bedre studiegjennomføring, og fremhever at det ofte tar for lang tid fra kunnskap foreligger til den tas i bruk i klinisk praksis. Tildelingsbrevet for 2026 gir Direktoratet for medisinske produkter et tydelig ansvar for både rask tilgang til medisinske produkter og styrket veiledning og saksbehandling for kliniske studier. Også Sykehusinnkjøps kategoriplan løfter flere kliniske studier frem som et strategisk satsingsområde og varsler en vurdering av tiltak som kan understøtte dette målet. Dette er positivt. Likevel beskrives det i begrenset grad hvilke konkrete virkemidler som skal bidra til kortere tid fra dokumentasjon foreligger til nye behandlinger tas i bruk.

Dersom Norge skal lykkes med ambisjonen om å bli blant Europas ledende studieland, krever det mer enn gode registre og sterke forskningsmiljøer. Det krever forutsigbare rammevilkår som sikrer at dokumentasjon verdsettes, og at ny kunnskap kan omsettes til pasientbehandling på en rask og forutsigbar måte. I en verden med økt internasjonal konkurranse, vil kliniske studier tilfalle land som tydelig forstår at forskning, metodevurderinger og effektiv pasienttilgang er deler av det samme økosystemet. Ny kunnskap må ikke bare utvikles i Norge. Den må også tas i bruk.