Helseplattformen – spørsmålet er ikke prislappen, men bæreevnen

Det er mange som har meninger om Sopra Sterias rapport «Konsekvensvurdering av systemskifte i Helse Midt-Norge» fra 26. mars 2026. Helse Midt-Norge RHF tildelte oppdraget etter en anbudskonkurranse som ble initiert i februar 2026. Vi ønsket å få en ekstern og uavhengig vurdering av konsekvenser av et mulig pålegg om å avvikle Helseplattformen da problemstillingen kom opp i mediene på nyåret.

Tre konklusjoner

Rapporten peker på tre hovedkonklusjoner det er verdt å merke seg:

• Et systemskifte fra dagens Helseplattform til en ny systemportefølje fremstår som et langsiktig, kostbart og risikofylt tiltak, som vil binde opp betydelige ressurser og medføre store økonomiske og organisatoriske belastninger for helseregionen.
• Gjennomføringen vil tidligst kunne fullføres rundt 2032–2033 og innebærer et komplekst transformasjonsløp med betydelig usikkerhet knyttet til både tekniske, juridiske og organisatoriske forhold.
• En beslutning om å avvikle dagens løsning må fattes med stor varsomhet og baseres på en helhetlig avveining av kostnader, risiko og langsiktige konsekvenser for sektoren.

Økonomiske konsekvenser 

Rapporten inneholder en oversikt over økonomiske konsekvenser som må håndteres ved et eventuelt IT‑systemskifte. Sopra Steria har estimert summen av kostnader knyttet til «anskaffelse, overgang, parallell drift, opplæring i nye journalløsninger, håndtering av eksisterende forpliktelser og avskrivning av dagens løsning» til om lag 14,2 milliarder kroner. Dette tallet har fått mye oppmerksomhet, og vesentlig mer oppmerksomhet enn rapportens tre konklusjonene. Tallet inneholder både driftskostnader og regnskapsmessige konsekvenser ved både avvikling av HP og innføring av nye løsninger

Styret i Helse Midt‑Norge RHF har lagt til grunn at reelle merkostnader ved et eventuelt pålagt systemskifte må dekkes fullt ut. Vi har ikke satt likhetstegn mellom Sopra Sterias totale estimat og faktiske merkostnader, men registrerer at andre har valgt å gjøre nettopp dette. Rapporten er ikke et «bestillingsverk», men en uavhengig vurdering av fagfolk som har mye erfaring med innføring av IT-løsninger i helsetjenesten. I styremøtet i Helse Midt‑Norge RHF 27. mars 2026 ble det stilt spørsmål ved estimatet. Undertegnende spurte om ikke driftsulempene for sykehusene var underestimert. I den offentlige debatten har vi vært tydelige på at ulike økonomiske effekter vil være relevante, avhengig av hvilket perspektiv man har.

Prislapp for ny løsning

Noen går inn i dette landskapet med prosjektbriller på. Da blir spørsmålet naturlig nok: Hva er prislappen for en ny regional IT‑løsning? Noen mener det vil være relevant å inkludere driftsulemper og kostnader til dobbeldrift av IT-løsninger i deler av innføringsperioden, mens andre mener dette er utgifter regionen selv må håndtere og som ikke er relevant å ta med i betraktningen.

Helse Midt Norge RHF er underlagt regnskapsloven. Det er regionens ansvar å finansiere investeringer i nye IT-løsninger. Regionen har nylig, på oppdrag fra eier og med lån innvilget av Stortinget, gjennomført et svært omfattende utviklings‑ og innføringsprosjekt. Helseplattformen har tæret på regionens egenkapital langt mer enn forutsatt. Evnen til å bære nye lån og investeringer er svært begrenset. Hvis regionen skulle pålegges et nytt IT-systemskifte så kort tid etter det forrige, må regionen settes i stand til å håndtere denne investeringen. Det viktigste spørsmålet er ikke prislappen på en ny IT‑løsning er, men om regionen har økonomisk evne til å gjennomføre et IT-systemskifte.

Statens ansvar 

Ut fra et slik perspektiv vil andre spørsmål være relevante: Hvilken rolle og hvilket ansvar har en eier – staten – dersom den pålegger en virksomhet å avvikle og bytte eksisterende IT‑løsning? Hvordan skal eksisterende lån håndteres, slik at virksomheten blir i stand til å ta opp nye lån? Hvordan skal regnskapsmessige konsekvenser av nedskrivninger av verdier i milliardklassen håndteres slik at balansen gjenopprettes? Og hvilke garantier kan gis for dekning av fremtidige driftsulemper og merkostnader i innføringsperioden? Dette er ikke teoretiske regneøvelser i en lærebok, men spørsmål som har direkte betydning for regionens evne til å bære investeringer og planlagte byggeprosjekter. Her vil det måtte gjøres rimelighetsbetraktninger ut fra et prinsipp om at regionen må være økonomisk skadesløs ved et pålagt systemskifte.

Så hva koster det egentlig? Svaret kommer helt an på hvilket perspektiv man har. Prislappen på en ny IT-løsning er ikke det viktigste. Det som er viktigst er at Helse Midt-Norge RHF må ha tilstrekkelig bæreevne for å kunne håndtere nye investeringer. Vi er også opptatt av hva et pålagt systemskifte vil innebære av merkostnader, driftsulemper og hva som må settes på vent fordi fokus igjen vil dreie seg om kravspesifikasjoner, anbudskonkurranser, overføring av data, integrasjoner og opplæring i nye systemer. De som ønsker å pålegge regionen et IT-systemskifte må ha en plan for å håndtere disse effektene. Dette vil innebære kostnader for staten som ikke nødvendigvis vil være å betrakte som kostnader i en regions regnskap utfra Statens kontantprinsipp. Uansett valg av perspektiv og tilnærming, vil et pålagt systemskifte være svært ressurskrevende, ta flere år, innebære betydelig risiko og representere en stor belastning for en region som nylig har gjennomført et svært krevende løft.

Vi er et annet sted nå 

Fører helseplattformen til redusert effektivitet og produktivitet? 2025 har vært et vendepunkt. Driftskostnadene til IKT er på vei ned, og er nå på nivå med øvrige helseregioner. Aktivitet, ventetider og økonomisk resultat utvikler seg i positiv retning, og situasjonen er vesentlig bedret i løpet av 2025. Fra mars 2025 til mars 2026 har ventetidene samlet sett sunket med 21 dager. I 2025 er produktiviteten historisk høy i helseforetakene, og regionens samlede driftsresultat er bedret med over én milliard kroner fra 2024 til 2025. Vi begynner å se samhandlingsgevinster av en felles journalløsning. Vi ser og erkjenner at mange medarbeidere opplever Helseplattformen som et tungt arbeidsverktøy – dette tar vi på største alvor – og vi arbeider for fullt med å forbedre brukervennligheten i løsningen.

Vi er et annet sted nå enn for to år siden.

Spekter-rapport: Endring av foretaks-modellen kan koste 130 milliarder kroner

Kun hver tiende anbefaling i psykiatrien har solid evidens: – Ingen grunn til panikk