Blå Kors kaster de skeive under bussen

Forrige uke kom Blå Kors med en oppdatering angående deres markering av Pride i 2025. I motsetning til i 2024 vil de i år ikke endre logo for å markere deres støtte til Pride. De sier likevel de vil markere Pride, blant annet gjennom en artikkel om tematikken på deres nettside. Bakgrunnen for deres avgjørelse virker å være mange negative kommentarer i kommentarfeltet i fjor. I tillegg sier de at det medførte for mye fokus på Blå Kors som organisasjon. Det er usikkert for meg om landets største ideelle leverandør av rusbehandling er innforstått med symbolismen i deres handling. For min del, som psykolog innen døgnbehandling rettet mot de av oss som lever med rusmiddelavhengighet, oppleves meldingen som tydelig. Blå Kors har i praksis signalisert at deres engasjement for en «dobbeltminoritet» ikke strekker seg lenger enn at noen kommentarer på internett får engasjementets ild til å slukne.

Dobbeltminoritet

En «dobbeltminoritet» er en minoritet innad i en minoritet. I dette tilfellet er de av oss som lever med rusmiddelavhengighet den første minoriteten. I denne gruppen er skeive rusmiddelavhengige ekstra utsatte for negative livsforhold sammenlignet med heterofile. Blå Kors velger dermed bort de som kanskje trenger hjelp og støtte aller mest.

Før jeg går videre i min kritikk av Blå Kors sine nylige handlinger må et par punkter adresseres. Jeg jobber som psykolog i Tyrilistiftelsen, en ideell stiftelse som også arbeider innen rusbehandling. Det siste året har Tyrili, Blå Kors og flere andre aktører vært konkurrenter i anledning det nyeste anbudet innen rusbehandling utlyst av Helse Sør Øst. I første runde vant Blå Kors stort, og Tyrili med flere andre var truet av nedleggelse. Anbudsprosessen ble til slutt dømt ugyldig i tingretten denne våren, og nytt anbud er i prosess. Det er viktig å poengtere at meningene jeg ytrer i denne teksten kun gir uttrykk for mine egne oppfatninger, jeg skriver ikke på oppdrag for min arbeidsgiver.

Underprioritert og stigmatisert

Felles for Tyrili, Blå Kors og alle andre aktører innen rusbehandling er at vi daglig jobber med noen av samfunnets mest underprioriterte og stigmatiserte mennesker. Rusfeltet er ungt i Norge, og stadig truet av kutt. Det er få som fører saken for de av oss som lever med rusmiddelavhengighet. Derav mener jeg det følger en moralsk plikt for oss som jobber i feltet å sikre trygghet, stabilitet og støtte til våre pasienter. Særlig når rammene for behandling ellers fremstår så usikre. Vi må være tydelige i ord og handling. Alle skal kunne oppsøke behandling hos oss, uavhengig av kjønn, kjønnsidentitet, seksuell legning, hudfarge, etnisitet mm. Blå Kors fremstår enige i dette, med utsagn som «Blå Kors jobber med oppvekst, avhengighet og inkludering, og vi mener alle har rett til å vokse opp i et samfunn der de føler seg aksepterte og trygge». Senere tids beslutning fra Blå Kors tolker jeg å være en motsigelse av deres eget utsagn. Jeg tror ikke de har bidratt med hverken aksept eller trygghet i dette tilfellet. Jeg frykter derimot at deres handlinger nå har hevet terskelen for at skeive som lever med rusmiddelavhengighet tørr å søke behandling. Jeg frykter også at de vil oppleve mindre aksept. Jeg er redd for at vi andre som jobber innen rus, og som ikke deler Blå Kors sitt syn, blir assosiert med dem som igjen kan resultere i at færre skeive søker seg til rusbehandling generelt.

Dobbeltmoralsk

Jeg mener det fremstår dobbeltmoralsk av Blå Kors å uttale støtte til alle, for deretter å gå tilbake på dette i møte med motstand. Om Blå Kors opplever aktuelt press fra innsiden, utsiden eller begge, vites ikke. Uavhengig er deres valg om å redusere støtten til en underpriviligert gruppe sterkt kritikkverdig. Hvordan skal skeive pasienter ha tillit til at Blå Kors kjemper deres sak? Realiteten er at de har gitt etter for presset, og de kastet skeive som lever med rusmiddelavhengighet under bussen.

Store organisasjoner som Blå Kors, Tyrili og andre skal være toneangivende. Vi må ikke bøye av for sinte kommentarfelt eller en debatt som avspores. Tvert imot må slikt møtes med enda tydeligere kamp fra vår side. Det er vårt ansvar å stå i kampen for de som selv ikke kan eller klarer. Vi må sikre god helsehjelp, trygghet og aksept for alle. Jeg kan ikke se at Blå Kors sin avgjørelse er med på å dra lasset i riktig retning. Jeg oppfordrer Blå Kors til å snu. Bli med på den viktige kampen hvor målet er å sikre gode behandlingsmuligheter for alle.

Kronikkforfatteren jobber i Tyrilistiftelsen, men understreker at meningene i kronikken er hans egne, og ikke representerer arbeidsgiver. Utover dette er det ikke oppgitt interessekonflikter.