Ny strategi for persontilpasset medisin lansert

Persontilpasset medisin innebærer forebygging, diagnostikk og behandling som er tilpasset pasienten, og tar hensyn til genetisk profil, livstil og miljø. Dette skal bidra til mer effektiv behandling. 

Regjeringens strategi for persontilpasset medisin, som ble lansert tirsdag, bygger på Nasjonal strategi for persontilpasset medisin, 2017-2021, og oppfølgingen av denne. 

– Regjeringens visjon er at persontilpasset medisin skal være en integrert del av helsetjenesten. Vi skal bruke de mulighetene som finnes for å gi bedre helse og mestring gjennom livet innenfor dette området, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) til Dagens Medisin. 

Kristian Hveem, professor ved HUNT forskingssenter, kaller strategien spennende, ambisiøs, omfattende og fremadrettet. Også Toril Hernes, prorektor for nyskaping ved NTNU, mener strategien er god.

Effektiv og sikker bruk av storskala helsedata

Helseministeren peker på tre mål som skal bidra til å realisere visjonen. 

– Det første målet er likeverdig tilgang til persontilpasset medisin hvor pasientbehandling og systematisk kunnskapsbygging og forskning er integrert.

For å få til det må tjenesteutviklingen følges av forskning og det må være et samarbeid på tvers av fag og tjenester om både utvikling og implementering av persontilpasset medisin.

– Dette gjelder ikke minst i den kommunale delen av tjenesten, som er nytt med denne strategien, sier Kjerkol. 

Det andre målområdet er en helsetjeneste som har relevant kompetanse til å møte pasientenes behov for persontilpasset forebygging, diagnostikk, behandling og oppfølging.

– Dette handler om at fagfolk, pasienter og befolkningen har relevant kompetanse om at dette er tilgjengelig og finnes. Her snakker vi om helsekompetanse, kompetanseutvikling, tverrfaglighet og team-arbeid.

– Det tredje målområdet er effektiv og sikker bruk av storskala helsedata. Det handler om analyse, deling og lagring av storskala helsedata. 

Dette er viktig for helsehjelp, for tjenesteutvikling, for forskning, og det må skje innenfor rammene av pasientenes integritet og personvern, sier helseministeren.

– Det er et målområde som tar opp utfordringene med IKT og datahåndtering og handler om, særlig på tiltakssiden, å styrke infrastruktur og organisering knyttet til lagring og deling for å få til det praktiske, i tillegg til regulatoriske spørsmål.

Kjerkol understreker verdien av å ha en helsetjeneste som ligger i front faglig, også når det er krevende tider og man må prioritere.

– Det er ekstra viktig at vi klarer å ha flere tanker i hodet samtidig. Det er ikke noen tvil om at årets sykehusbudsjett blir stramt, men det at vi prioriterer en ny strategi for persontilpasset medisin vil være viktig faglig for utvikling. Sånn kan vi også bidra til at ressursene brukes riktig på lengre sikt.

Les også: Reaksjoner på sykehustalen: – Klar marsjordre om å spare inn andre steder enn psykisk helse

Funksjonsdeling mellom store og små sykehus

Persontilpasset medisin betyr mer presis og skånsom behandling, understreker helseministeren.

– Hvis vi lykkes med dette, betyr det også at vi driver mindre behandling som ikke har god nok effekt. Dette må vi lykkes med, selv om det er stort press på ordinær drift og det må foretas tøffe prioriteringer.

– Strategien tydeliggjør hvilke aktører som har ansvar for hva, og alle relevante aktører under mitt departement vil få i oppdrag å følge opp. De har et selvstendig ansvar for å følge opp strategien på sine områder.

Helseministeren sier at Helsedirektoratets fagråd for persontilpasset medisin er en viktig aktør som også vil ha ansvar for gjennomførings- og koordineringsoppgaver fremover. – Det er flere enn de regionale helseforetakene som får dette i oppdragsbrevet for 2023.

Strategien er for første gang mer tverrfaglig, den omfatter alle aktuelle fag-og teknologiområder.

– Forrige strategi la mer vekt på genetikk og på de fagområdene som da var de mest modne – sjelden-feltet, kreft og mikrobiologi. Det var helt riktig i 2016, men nå bredder vi den ut. Den nye strategien tar opp hele helsetjenesten, også kommunehelsetjenesten.

– Selv om man bygger videre på, og lærer av det som er gjort de siste årene, så vil jeg si at vi kommer et steg videre med den nye strategien.

Tidsperspektivet er frem til 2030, og det er et mål at strategien skal gjøre seg selv overflødig i takt med at utviklingen gjør persontilpasset medisin til en naturlig del av tjenestene.

– Det er viktig å få frem at det her krever tverrfaglighet i bredden, men også spisskompetanse. Det blir nødvendig med mer samarbeid mellom ulike fagmiljøer. Det krever at man har en hensiktsmessig funksjonsdeling mellom store og små sykehus, slik at resultatene kommer alle pasientene til gode, sier helseministeren.