Kvinne står og smiler foran en bygning med store vinduer
TILRETTELEGGING: Kommunene må i større grad legge til rette for et demensvennlig samfunn. Det trengs flere lavterskeltilbud, som hukommelsesteam og demensskoler, hvor mennesker i en tidlig fase kan få kunnskap og støtte til å mestre hverdagen best mulig, skriver Margret Hagerup.

Husker du den gang?

Vi må snakke mer om den stille folkesykdommen demens.

Publisert

Tenk deg at du sakte, men sikkert begynner å glemme dem rundt deg. At dagene glir litt inn i hverandre. At du til slutt kanskje må flytte fra det du kaller hjem. 

Tidligere sa man gjerne at det bare var alderen. I dag vet vi mer. Bevisstheten om hjernehelse øker, og vi vet at demens er sykdom – ikke bare alderdom. 

«Det ble mye lettere da vi kunne snakke om det – å kunne si at det er demens», fortalte en pasient. En annen sier: «Det er viktig å informere vennene. Da er det ikke så farlig om jeg glemmer eller spør igjen. De vet at det skyldes sykdommen.» 

Vi må snakke mer om den stille folkesykdommen demens. 

Demens er en alvorlig tilstand med store konsekvenser for den som rammes, for pårørende, for helsevesenet og for samfunnet. Hvert år får rundt 10 000 nordmenn en demensdiagnose. I dag lever rundt 115 000 mennesker med demens i Norge. Frem mot 2050 kan tallet dobles til minst 250 000. 

Tidlig diagnose og behandling for flere 

Å få en demenssykdom kan være vanskelig. Mange forteller om fortvilelse, frykt, sorg og usikkerhet. Samtidig er kunnskapen og åpenheten om sykdommen fortsatt for lav. Det gjør at mange ikke kommer tidsnok i kontakt med helse- og omsorgstjenestene og dermed får informasjon og hjelp altfor sent. 

Alzheimers sykdom står for rundt 60–70 prosent av alle demenstilfeller i Norge. Forskning viser at livsstilsendringer kan bidra til å bremse utviklingen av demens, og det finnes nå behandling som kan forsinke utviklingen av Alzheimers sykdom. 

Kognitiv svikt og funksjonstap kan ikke reverseres, men Alzheimers sykdom kan utvikles 15-25 år før symptomer oppstår. Derfor er tidlig oppdagelse avgjørende. Likevel diagnostiseres de fleste i dag for alt for sent i sykdomsforløpet til å få nytte av behandling, oppfølging eller forebyggende tiltak. 

I en tidlig fase av sykdommen ønsker de fleste å bo hjemme så lenge som mulig, i kjente og trygge omgivelser. Da er kartlegging og tilpasning av boligen, samt økt bruk av velferdsteknologi, viktige forutsetninger. Vi må også tenke nytt om boformer som skaper møteplasser og stimulerer til aktivitet og fellesskap. 

Vi trenger et pakkeforløp for demens 

Høyre har derfor tatt til orde for et pakkeforløp for demens. Målet er raskere diagnostisering og bedre oppfølging, og å sikre at pasienter og pårørende ikke blir kasteballer i systemet. 

En særlig utfordring er at to av tre personer med demens aldri får en diagnose i Norge. Den internasjonalt anerkjente Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT) viser at bare 35,6 prosent av eldre med demens har fått diagnosen. Det betyr at de heller ikke får nøkkelen som åpner døren til hjelp, oppfølging og tilrettelegging. Dette rammer særlig personer med lavere utdanning og bidrar til å forsterke sosiale helseforskjeller. 

Kommuner, spesialisttjenesten og fastleger må rigges 

I årene fremover må kapasiteten i spesialisthelsetjenesten økes. I dag får rundt 3600 pasienter årlig en utvidet demensutredning i spesialisthelsetjenesten, tilsvarende bare rundt tre prosent av dem som lever med demens. Det er langt fra nok dersom vi skal lykkes med tidligere diagnostikk og mer presis behandling. I tillegg må fastlegene få økt kompetanse og verktøyene de trenger for å bidra til tidlig oppdagelse og iverksetting av tiltak som kan hjelpe denne voksende pasientgruppen. 

Kommunene må også frem i skoene. I dag er det store geografiske forskjeller i tilbudet. Demenstilbudet varierer betydelig – både for dem som får sykdommen og for deres pårørende.

Kommunene må i større grad legge til rette for et demensvennlig samfunn. Det trengs flere lavterskeltilbud, som hukommelsesteam og demensskoler, hvor mennesker i en tidlig fase kan få kunnskap og støtte til å mestre hverdagen best mulig. Samtidig må flere kommuner tilby et bredt spekter av dagaktivitetstilbud for hjemmeboende personer med demens. 

Demensplan 2030 på vei 

Snart kommer Demensplan 2030. Det blir et viktig arbeid for å sikre bedre livskvalitet for flere.

Regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling har utarbeidet ti gode råd for å leve best mulig med demens. Det første er enkelt: Oppsøk lege dersom du merker at hukommelsen svikter. 

Å få en diagnose tidlig kan ha stor betydning. Men det forutsetter også et helsevesen og et samfunn som er klare til å møte deg – med behandling, støtte og forståelse gjennom hele sykdomsforløpet. 

For demens handler ikke bare om å huske. Det handler om å bli husket – som menneske.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS