Todelings-paradokset

UNGE STEMMER-KOMMENTAREN: Eirik Tranvåg, stipendiat ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen. Forsker på kreftmedisiner og prioritering

I DEBATTEN OM nye og dyre kreftmedisiner blir det ofte advart om at et offentlig nei til å innføre medisinene, vil føre til en todeling av helsevesenet. Jeg mener tvert imot at et ukritisk ja til disse medisinene vil bidra til å øke de allerede eksisterende forskjellene i helsevesenet.

Dette er et paradoks. Mer til kreftbehandling gir mindre til andre tiltak som kan motvirke ulikheter i helse på en bedre måte.

OVERFORENKLING. Mange politikere og fagfolk mener at et nei til dyre kreftmedisiner er et ja til et todelt helsevesen. Dette er en grov forenkling av virkeligheten.

Helsevesenet er allerede delt: Hvem du er, hvor du bor – og hvilken type sykdom du har – påvirker både tilgang til helsehjelp og livsmulighetene dine. Den offentlige diskusjonen bør i mye større grad dreie seg om hvordan vi kan redusere disse store og urettferdige forskjellene.

HELSEULIKHET. Ulikheter i helse og tilgang til helsetjenester som er basert på geografi, sosioøkonomi og sykdommer, er godt kjent. Ifølge Folkehelserapporten er det ni års forskjell i forventet levealder mellom Sagene og Vestre Aker i Oslo. Menn i Akershus lever i gjennomsnitt 2.5 år lenger enn menn i Finnmark.

Før sommeren viste Helseatlas for Norge at det er store forskjeller i utredning og behandling av eldre – avhengig av hvor i Norge de bor. Tidligere er det vist tilsvarende variasjoner for dagkirurgi og behandling av nyfødte. Mennesker med alvorlig psykisk sykdom har omkring 20 år kortere forventet levealder enn befolkningen for øvrig.

TODELING. Sosioøkonomiske forskjeller i helse er grundig dokumentert: Yrke, inntekt og utdanning har mye å si for helsen din. Universitetsutdannede menn har syv år lengre forventet levealder enn menn med grunnskoleutdanning. Spedbarn som er født av kvinner med lav utdanning, har over dobbelt så høy risiko for å dø enn barn født av mødre med høy utdanning.

Hvert år taper vi 89.000 leveår blant dem på over 40 år som følge av sosiale ulikheter. Hvor sunt du spiser og hvor mye du trener, henger nøye sammen med inntekt og utdanning. Det samme gjør røyking og skadelig rusbruk.

PRIORITERING. Det er problematisk at pasienter i ulik grad kan benytte seg av det økende private tilbudet av kreftbehandling. Men det er ikke mer problematisk enn andre ulikheter vi har i helsevesenet. Fremover kan et økende privat helsetilbud forsterke ulikhetene ytterligere.

Jeg tror at et viktig tiltak for å bekjempe ulikheter i helsevesenet på en effektiv og rettferdig måte, er å holde fast ved de vedtatte kriteriene for prioritering: Nytte, ressursbruk og alvorlighet. Også i vurderingen av nye kreftmedisiner.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 14/2017