Tariffavtaler og arbeidskamp

Frode Solberg, assisterende avdelingsdirektør/sjefadvokat i Legeforeningen
I HELSESEKTOREN er det mange som er organisert, og som får rettigheter og plikter etter tariffavtalene. De bestemmelser som følger av tariffavtalene, gjøres gjeldende for alle arbeidstakere som omfattes av avtalen. Tariffavtalene kan inneholde viktige bestemmelser om for eksempel lønn, arbeidstidsordninger, full lønn under sykdom og fødselspermisjon, og ikke minst pensjon.
I perioden hvor tariffavtalen gjelder, har partene såkalt fredsplikt. Det betyr at det ikke kan iverksettes aksjoner som tar sikte på å presse den andre parten til å akseptere en forståelse av en tariffbestemmelse eller endring av reglene i avtaleperioden.
HARDE FRONTER. Hvis en part er uenig i hvordan en bestemmelse praktiseres, må denne bringe tvisten inn for Arbeidsretten.
En tariffavtale er således ikke bare viktig for å regulere rettigheter og plikter, den er også en form for «fredsavtale» som bidrar til ro rundt arbeidet i avtaleperioden.
Sett i lys av det man kan se i andre land i Europa, er norsk arbeidsliv preget av samarbeid og ordnede konflikter. Likevel kan frontene bli harde og uforsonlige.
STREIK OG LOCKOUT. Tariffavtaler inngås for en bestemt periode mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening. Noen ganger klarer partene ikke å komme til enighet om tariffavtalen. Da kan partene benytte seg av kampmidler, som streik og lockout.
Ved streik sier fagforeningen opp bestemte arbeidsavtaler på vegne av sine medlemmer, såkalt plassoppsigelse. Etter en frist, kan disse lovlig fratre arbeidet; plassfratredelse.
Arbeidsforholdet avsluttes midlertidig så lenge streiken varer. Tilsvarende gjelder hvor arbeidsgiver iverksetter lockout. Det betyr at den streikende skal forlate arbeidsplassen. En praktisk viktig konsekvens er at arbeidsgivers lønnsplikt opphører. De fleste fagforeninger har ordninger som erstatter lønnstapet under streiken.
BLOKADER. Ofte kan man se streikende utenfor virksomheter med informasjonsmateriell til forbipasserende. De streikende har ikke anledning til fysisk å blokkere inngangen til virksomheten. I mer langvarige streiker, blir noen ganger konfliktene mer uforsonlige på «gulvet».
Slitasje og gnisninger over tid kan prege begge parter. I hotellstreiken fremkom det i hvert fall ett eksempel på at de streikende i Fellesforbundet nektet å slippe forbi en bil med forsyninger til hotellet. Slike blokader er normalt ikke tillatt.
Noen ganger kan likevel blokader være tillatt, for eksempel der virksomheten bryter de grunnleggende reglene i arbeidslivet. Streikebryteri kan noen ganger være et slikt brudd. Med streikebryteri menes at arbeidsgiver setter inn arbeidstakere for dem som har gått ut i streik.
KJØREREGLER. Under streik vil virksomheten som regel prøve å opprettholde driften så godt det lar seg gjøre. Ofte oppstår det uenigheter om hva arbeidsgiver kan gjøre. Noen ytterpunkter er klare. De som ikke er i streik, skal jobbe som før. Arbeidsgiver kan ikke sette inn nye ansatte for å gjøre arbeidet til dem som streiker. Men arbeidsgiver – det vil si ledelsen – kan i noen tilfeller utføre arbeidet selv. Dette så vi under hotellstreiken, hvor direktører støvsuget og klargjorde matsaler.
Videre er det tillatt å flytte arrangementer og gjester. Hadde virksomheten derimot innkalt tilkallingsvikarer for å gjøre arbeidet til de streikende, ville det ha blitt oppfattet som streikebryteri og møtt med lovlige aksjoner fra de streikende.
PERMITTERING. Noen ganger er det ikke mulig for virksomheten å opprettholde driften, og da kan arbeidsgiver på bestemte vilkår permittere de ansatte, også de som ikke er organisert i fagforeningene som streiker.
Avslutning av streiken kan skje på flere måter. Det vanligste er at streik/lockout tvinger partene tilbake til forhandlingsbordet, og de blir enige om ny tariffavtale. I prinsippet kan en streik vare i årevis. Man har sett noen ytterst få eksempler på det. Men normalt er konsekvensene såpass store for partene at begge vil «mørnes» over tid, og ha et forsterket ønske om å bli enige.
LIV OG HELSE. For noen sektorer kan det også bli aktuelt å tvinge partene til å avbryte streiken, fordi konflikt truer viktige samfunnsinteresser.
Det finnes internasjonale konvensjoner som verner retten til arbeidskamp, slik at det skal tunge hensyn til for å tvinge partene til å avslutte arbeidskampen. Men innenfor helsesektoren kan det oppstå situasjoner hvor liv og helse blir truet fordi leger og sykepleiere og andre ikke jobber. Da kan myndighetene beslutte såkalt tvungen lønnsnemnd. Dette innebærer at partene må avslutte konflikten, enten de vil eller ikke. Nemnda bestemmer da hvilke bestemmelser som skal gjelde i kommende tariffperiode, samt hva lønnsoppgjøret blir.