Større rom for å prioritere en trygg helsetjeneste

JOBBHELSE-KOMMENTAREN: Frode Solberg, sjefadvokat og assisterende direktør i Legeforeningen

FRA 1. JULI trådte viktige endringer i helselovgivningen i kraft. Formålet er å bidra til et mer effektivt og formålstjenlig tilsyn med helse- og omsorgstjenestene. Det er til dels betydelige endringer i reglene om administrative reaksjoner, hvor reaksjonen advarsel har bortfalt, og det er blant annet innført en ny ordning med faglige pålegg. Endringen er i tråd med formålet som nå fremmes, idet det er økt fokus på læring og mindre på det mange opplever som en form for straff.

Lovendringene har gitt tilsynsmyndighetene større rom til å prioritere, og nye virkemidler for å understøtte en trygg helsetjeneste.

RESSURSBRUKEN. Statsforvalterne har opplevd en stor økning i antallet anmodninger om å vurdere pliktbrudd, og terskelen for å opprette tilsynssak har vært at den ikke er «åpenbart grunnløs».

Det har vært en oppfatning at denne terskelen for å opprette sak, har vært for lav, og med dette at det brukes mye ressurser som kunne ha blitt anvendt i saker hvor det er formålstjenlig å følge opp med tilsyn.

De aller fleste tilsynssaker avsluttes uten reaksjon, men er ressurskrevende og oppleves ofte belastende for den som får saken rettet mot seg.

OPPFØLGINGEN. Det har også vært kritisert at saksbehandlingstiden har vært for lang. Når reaksjonen kommer for lang tid etter hendelsen, er læringseffekten mindre, og det kan oppleves meningsløst når helsepersonellet, i perioden mellom hendelsen og tilsynets avgjørelse, har iverksatt adekvate tiltak.

Tilsynet gis nå større mulighet til å vurdere om en anmodning skal følges opp, og hvordan den skal følges opp. Kjernen i tilsynets virksomhet blir i større grad å prioritere saker der pågående praksis kan utsette pasienter for alvorlig svikt.

Det legges til grunn at flere saker skal følges opp i helsetjenesten selv, og plikten for virksomheter til å besvare og følge opp henvendelser fra pasienter og pårørende, fremheves. Dette skal underbygge at systematisk kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid må prioriteres i en hektisk hverdag.

UT MED ADVARSLENE. Avgjørende for læring og for kvalitetsarbeid er åpenhet om risiko og feil, og videre at det er en tett og god dialog mellom pasient og helsepersonell, også om feil.

En stor endring er at advarsel ikke lenger skal brukes. Denne reaksjonen ble typisk brukt ved uforsvarlig behandling, mangelfull utredning/oppfølgning, uforsvarlig utskriving, brudd på taushetsplikt, klanderverdig atferd og mangelfull journalføring.

Tanken med bortfallet er å flytte fokus bort fra selve reaksjonen og mot læring. Læringsperspektivet vil også gi bedre muligheter for samspill mellom tilsyn, helsepersonellet og arbeidsgiver. Dette skal ivaretas av den nye reaksjonen som kalles faglig pålegg, jamfør helsepersonelloven § 56. Disse påleggene kan for eksempel være kompetansehevende tiltak, forbedret innsikt i ulike sammenhenger og også pålegg overfor arbeidsgiver. Arbeidsgiver må i slike tilfeller bidra til at helsepersonellet får iverksatt tiltak, for eksempel i form av kursing, hospitering og supervisjon.

Det er uklarheter knyttet til den praktiske gjennomføringen, særlig hvordan helsepersonell uten arbeidsgiver skal få innrettet seg her. Dersom faglige pålegg ikke følges, kan det bli aktuelt med tap av autorisasjon, se helsepersonelloven § 57 annet ledd.

SUSPENSJON. Begrensninger i autorisasjonen er ikke en ny reaksjon, men kan nå også brukes der faglig pålegg ikke vurderes som tilstrekkelig. Det kan for eksempel være at en lege ikke får lov til å utføre bestemte oppgaver av hensyn til pasientsikkerheten. Ofte vil det jo være slik at dersom legen mangler ferdigheter på ett område, kan hen fungere godt på andre fagområder.

Det er også gitt en ny hjemmel for begrenset suspensjon. Noen saker ligger slik an at full suspensjon vil være uforholdsmessig. Det betyr at tilsynet gir forbud mot å utøve en bestemt type aktivitet inntil saken er ferdigbehandlet. Disse reglene er inntatt i helsepersonelloven § 58 første og annet ledd.

Tidligere ville manglende svar til tilsynsmyndighetene innebære flere purringer og advarsel – før tap av autorisasjon. Etter lovendringen kan autorisasjonen nå suspenderes inntil opplysningene overleveres. En suspendert autorisasjon innebærer at legen ikke kan jobbe som lege. Når legen svarer, oppheves suspensjonen.

TILLIT OG KVALITET. Legeforeningen har i hovedsak støttet endringene, men har fremhevet at det er praktiseringen som er det avgjørende. Det er som nevnt ubesvarte spørsmål tilknyttet hvordan faglig pålegg skal brukes overfor for eksempel fastleger, avtalespesialister og helprivate næringsdrivende leger, som ikke har en arbeidsgiver. Det er videre avgjørende for tilliten, og kanskje særlig når det gjelder faglige pålegg, at tilsynet evner å knytte til seg godt kvalifisert fagpersonell som kan opplyse sakene og gi et godt beslutningsgrunnlag.

Fokuset til Legeforeningen har vært at trygge leger gir god pasientbehandling, og at tilsynssystemet må understøtte de mål som er satt for helsetjenesten. Stikkord her er tillit, kvalitet og pasientsikkerhet.

Tilleggsinformasjon: Artikkelforfatteren presiserer at synspunktene i artikkelen er hans egne, og ikke et uttrykk for Legeforeningens standpunkter.

Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 13-utgaven