Psykologtittelen – for hvem?

Innlegg: Bente Ohnstad, professor i rettsvitenskap ved Høgskolen i Innlandet, Lillehammer

DET KLINISK orienterte profesjonsstudiet i psykologi gir graden cand.psychol. rett til autorisasjon som psykolog etter helsepersonelloven. Universitetet opprettet i 2003 bachelor- og mastergrad i psykologi. Bachelor- og masterløpet er en videreføring av det tidligere hovedfaget i psykologi; cand.polit. i psykologi.

Fullført mastergrad i psykologi gir etter myndighetenes tolkning av lovgivningen ikke rett til autorisasjon og følgelig heller ikke rett til å bruke tittelen psykolog.

Les også: Uryddig og arrogant om psykologtitler

FORBUDET. Den kliniske yrkesutøvelsen etter dagens regelverk er derimot ikke beskyttet, så lenge virksomheten ikke kommer i konflikt med lov om alternativ behandling (alternativ behandlingsloven). Denne loven avløste i 2004 kvakksalverloven av 1936.

Kvakksalverloven inneholdt forbud mot å ta «syke i kur» for andre enn leger og tannleger. Dette satte i praksis sterke begrensninger i annet helsepersonells yrkesutøvelse. Mange tolket loven slik at denne eneretten til å ta «syke i kur» også gjaldt for andre yrkesgrupper, som for eksempel psykologer. Det gjorde den ikke.

Denne loven forbeholder for helsepersonell medisinske inngrep og utøvelse av behandling som kan medføre alvorlig helserisiko. Det samme gjelder behandling av alvorlige sykdommer.

REGULERINGEN. Helsepersonell er vidt definert i helsepersonelloven § 3, og omfatter også personell uten autorisasjon. Mange tror at selve profesjonsutøvelsen innen faget psykologi er lovmessig beskyttet og forbeholdt dem som har utdanning i klinisk psykologi. Dette er ikke riktig. Det er kun alternativ behandlingsloven som begrenser andres virksomhet innen dette fagområdet. Helsepersonelloven regulerer på sin side plikter og ansvar for helsepersonells yrkesutøvelse.

Undertegnede skrev utredningen til helsepersonelloven (NOU 1993:33). Ved vurderingen av hvem som skulle gis autorisasjon med tittelbeskyttelse, la jeg til grunn de profesjonene som da (i 1993) hadde offentlig godkjenning/autorisasjon.

KVALITET OG TILLIT. Loven av 1973 hadde som forutsetning at også andre søkere enn dem med embetseksamen i psykologi kunne bruke tittelen psykolog. Dette gjaldt for eksempel dem som hadde det tidligere hovedfaget i psykologi. Proposisjonen til helsepersonelloven (Ot. prp. nr.13 (1998-99)) bygget på forslaget i NOU-en. Lovforslagene i NOU-en og proposisjonen la grunnlaget for helsepersonelloven.

Lovens formål er å bidra til sikkerhet, kvalitet og tillit i helsetjenesten.

I Dagsnytt 18 den 10. juli i år fremholder psykolog i spesialisering, Silje Schevig, som et argument mot at de med masterutdanning skal få autorisasjon, at de ikke har taushetsplikt, journalplikt eller andre plikter etter helsepersonelloven. Men dette får de hvis de blir autorisert.

Les også: Alle vil tape på en endring av psykologtittelen

Det primære formålet med tittelbeskyttelse er å hindre misbruk av titler og gi inntrykk av at man har faglige kvalifikasjoner man ikke har. Autorisasjonsordningen som tittelbeskyttelsen er tuftet på, er ikke laget for å beskytte behandlerne, men pasientene. Pasientene skal ha sikkerhet for at bruk av bestemte titler innebærer visse kvalifikasjoner. Selv om den som har master i psykologi, ikke primært har pasientkontakt, utelukker ikke utdanningen at man kan ha det.

Også andre yrkesgrupper uten pasientkontakt har dessuten autorisasjon.

EN GOD LØSNING. Det er ingenting i veien for at myndighetene kan gi autorisasjon til søkere med master i psykologi slik at de kan benytte tittelen psykolog. Helsepersonelloven er utformet slik at søkere med eksamen i relevante fag ved norske eller utenlandsk utdanningsinstitusjoner, har rett til autorisasjon. Det er helsemyndighetenes og Norsk Psykologforenings tolkning av hva som er relevant utdanning, som hindrer personer med master i psykologi å få autorisasjon.

Siden psykologiutdanningen i dag fører frem til ulik kompetanse innen fagfeltet, bør psykologtittelen kunne benyttes av alle som har tatt psykologiutdanning på høyere nivå. Tittelen «klinisk psykolog» kan beskyttes og forbeholdes dem som har profesjonsutdanning i psykologi. Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven vil da regulere yrkesutøvelsen. Dette kravet innebærer blant annet plikt til å innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner.

Dette er en god løsning og i samsvar med det som har vært bakgrunn og begrunnelse for autorisasjon og for tittelbeskyttelse for psykologer. Ikke minst er dette både i samfunnets og i pasientenes interesse.

Oppgitte interessekonflikter: Bente Ohnstad er forfatter av NOU 1993:33 om Helsepersonells rettigheter og plikter. Sammen med Anne Kjersti Befring ledet hun arbeidet med Ot. prop. nr. 13 (1998-99) Om lov om helsepersonell.