Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Alle vil tape på en endring av psykologtittelen

Snarere enn å åpne opp for at psykologivitere kan bruke sammensatte titler, mener jeg at dette heller bør strammes inn.

Publisert: 2020-07-06 — 11.30

Innlegg: Silje Schevig, psykolog i spesialisering

DET PÅGÅR NÅ en kampanje hvor personer som har ulike mastergrader innen psykologi krever å få lov til å benytte psykologtittelen uten annen kvalitetssikring enn en fullført mastergrad i psykologi.

KONKURRANSEFORTRINN. De mener at vi psykologer får et konkurransefortrinn på arbeidsmarkedet fordi vi får benytte psykologtittelen. Det hevdes at de som i Norge får kalle seg psykolog kun er kliniske psykologer og at alle med ikke-klinisk utdanning innen psykologi dermed blir diskriminert.

Det argumenteres for at vi bør se til hvordan dette foregår i resten av Europa. Dermed har det også blitt foreslått at det kun er den sammensatte tittelen «klinisk psykolog» som bør beskyttes, og åpne opp for at alle psykologivitere i landet bør få bruke sammensatte psykologtitler som eksempelvis organisasjonspsykolog og samfunnspsykolog. Dette mener jeg er feil og potensielt skadelig for faget som helhet.

IKKE BARE KLINIKERE. For å bli psykolog i Norge kreves et seksårig integrert og kvalitetssikret profesjonsstudium, tidligere kalt embetsstudiet. Dette er en generalistutdanning hvor psykologer får breddekunnskap innen ulike fagområder i psykologi som inkluderer behandling av psykiske lidelser.

Det blir feil å hevde at profesjonsutdanningen for psykologer kun er en klinisk spesialisering

Det blir dermed feil å hevde at profesjonsutdanningen for psykologer kun er en klinisk spesialisering, selv om klinisk basiskunnskap er en del av det vi lærer.

Sammensatte titler leder folk til å tro at dette er en psykolog som senere har spesialisert seg. Jeg er enig i at det blir feil at en nyutdannet psykolog uten fordypning i organisasjonspsykologi skal få lov til å benytte tittelen organisasjonspsykolog, men det betyr ikke at en med master i arbeids- og organisasjonspsykologi skal få lov til å benytte tittelen.

INNSTRAMMING. Snarere enn å åpne opp for at psykologivitere kan bruke sammensatte titler mener jeg at dette heller bør strammes inn. For utdannede psykologer foregår spesialiseringen først etter endt psykologstudium gjennom ulike femårige spesialistutdanninger. Dermed bør sammensatte psykologtitler være forbeholdt psykologspesialistene som har fordypet seg i det spesifikke området etter å allerede være psykolog.

For å bruke organisasjonspsykolog-tittelen bør psykologen ha fått godkjent spesialiteten organisasjonspsykologi. Ønsker en å benytte samfunnspsykolog-tittelen bør en nødvendigvis ha spesialisert seg i samfunns- og allmennpsykologi og først etter psykologen har fulgt spesialistutdanningen innen et av de kliniske fagfeltene bør vedkommende få anledning til å benytte tittelen «klinisk psykolog».

ENIGHET OM TITLER. Det er store variasjoner i psykologiutdanninger fra land til land. I Norge og Norden for øvrig har man imidlertid en enighet om at alle som kaller seg psykolog bør ha noe klinisk basiskompetanse og kvalitetssikring, selv om man ikke nødvendigvis jobber rent klinisk.

Jeg kan ikke forstå at det er et så stort problem. I de andre nordiske landene har man en felles og generell mastergrad i psykologi som inkluderer klinisk basiskunnskap for å kunne kalle seg psykolog, nokså tilsvarende den norske profesjonsutdanningen. Da har alle samme utgangspunkt og fordypning skjer etter mastergraden.

MANGLER KVALITETSSIKRING. I Norge har det vokst frem ulike bachelor- og mastergrader innen psykologi med varierende faglig innhold. Noen av disse har stor faglig overlapp med profesjonsutdanningen mens andre er relativt spesialiserte allerede i bachelor-programmet. Man kan ta utdanningene både på de ulike universitetene men også på offentlige og private høyskoler. Man kan til og med ta hele bachelorgraden via nettstudier  for så å kunne søke seg inn på en mastergrad i psykologi med dette som utgangspunkt.

Hvordan skal psykologtitler kvalitetssikres ved en endring?

Å kalle seg psykolog er ikke en rett vi har fordi vi har fullført en utdanning, men en tittel som sier at vi er en skikket yrkesutøver på bakgrunn av både utdanningen og andre forhold.

For å få lov til å bruke psykologtittelen må man derfor søke om autorisasjon til Helsedirektoratet. En student som gjennom utdanningen blir vurdert til å ikke være skikket for yrket får heller ikke autorisasjon.

Psykologer som misbruker psykologtittelen kan også bli fratatt autorisasjon og dermed miste retten til å bruke tittelen etter en tilsynssak.

TITULERING. Selvfølgelig vil ikke en psykologviter med mastergrad i organisasjonspsykologi eller samfunnspsykologi nødvendigvis misbruke psykologtittelen. Men en må også ta hensyn til at hvem som helst kan bedrive coaching- og terapeutvirksomhet. Hvis en da får titulere seg som en slags psykolog på bakgrunn av en masterutdanning og begynner med slik virksomhet, er det en reell risiko for at skillelinjene vaskes ut, noe som vil kunne gå utover pasientsikkerheten.

Hvis psykologivitere uten klinisk basiskunnskap også skal kunne benytte seg av tittelen, skal det faglige innholdet i de ulike mastergradene i det hele tatt kvalitetssikres, og hvem skal i så fall gjøre det? Kan disse «psykologene» også bli fratatt muligheten til å benytte tittelen om de ikke viser seg å være skikket? I land som England hvor bare «klinisk psykolog» er beskyttet er psykologtittelen for øvrig helt ubeskyttet. Vil vi ha det slik i Norge også?

INGEN LØSNING. Jeg kan godt forstå det er frustrerende for mange av de med masterutdanning i psykologi å ikke finne relevante jobber, men jeg tviler på at det kun er fordi de ikke får bruke psykologtittelen.

Jeg vil tro alle masterstudiene i psykologi har vokst frem fordi de er populære å studere snarere enn at det trengs flere psykologivitere i det norske samfunn. Jeg tør påstå at grunnen til at mange nå jobber hardt for å få kalle seg psykolog snarere handler om et ønske om å få høyere status. Grunnen til at psykologer i dag har den statusen de har er nettopp fordi utdanningen blir nøye kvalitetssikret i flere ledd, at man har god klinisk grunnkompetanse og at det er strengt og vanskelig å bli psykolog i Norge.

I de landene hvor tittelen er dårlig beskyttet ligger det heller ingen prestisje i å kunne bruke psykologtittelen. Om det skulle bli slik at man kan bli psykolog gjennom nettstudier, tror jeg det er å gjøre alle en bjørnetjeneste.

Tilleggsinformasjon: Artikkelforfatteren er utdannet psykolog, men oppgir ellers ingen interessekonflikter.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!