Nye SOP-regler, nei takk!

Palle Drøjsbjerg, Storgaten Legeklinikk, Oslo
EN SAK HAR som regel flere sider. Her er noen synspunkter på den endring man vil gjøre med Sykehjelps- og pensjonsordningen for leger (SOP) fra 1. januar 2011.
Kort sagt fjerner man alderspensjon for de legene som har fått norsk autorisasjon etter 1. januar 1993 - begrunnet med at det er innbetalt mest før denne datoen - og at det ikke finnes penger til å forsette ordningen. Man reduserer også inntektskompensasjonen ved sykdom for de samme legene.
Er det anstendig og fjerne medlemmers pensjonsrettigheter med et pennestrøk? Man kan vel gjøre det for fremtidig medlemmer, men kan man gjøre det for noen som har vært med helt tilbake til 1. januar 1993?
I MEDLEMMENES INTERESSE? Er det god ivaretakelse av alle medlemmenes interesser at de ikke er varslet rettidig - slik at de kan skaffe sig en annen pensjon? Noen har i opptil 18 år gått i den tro at de hadde en pensjon, ikke fyrstelig, men en pensjon.
Hvis man faller ut av alderspensjon i SOP nå, og har jobbet utenlands, kan man ha veldig kort tid til å opptjene en pensjon. Og de utbetalingene man får, kommer ikke til å nærme sig det som SOP vil utbetale i fremtiden.
Når man har jobbet utenlands i lang tid, kan man naturligvis ha en pensjon der, men den vil mest sannsynlig heller ikke være verd noe. På grunn av skattereglene kan det ikke betale seg å innbetale på denne pensjon - og så vil uføreforsikringsdelen spise opp det som er innbetalt. Å flytte den til et annet land, går heller ikke.
SENT UTE. Men for å komme tilbake til SOP. Hvis det ikke er innbetalt midler siden 1992, burde man ha vært klar over dette problemet langt tidligere og ha truffet noen beslutninger.
Ville det eneste rette å gjøre nå, ikke være å fordele midlene på alle medlemmer etter den tid de har vært medlemmer? Så vil de eldste medlemmene som snart går i pensjon, få mest - og de yngre kan supplere med sin egen pensjon. Dette vil naturligvis gi en lavere pensjon for dem som nå begunstiges etter de nye reglene. Men ingen av oss oppnår det som de offentlig ansatte legene får.
Hva har de som er norskautoriserte leger før 1993, egentlig innbetalt personlig til SOP? Hva er forskjellen på 1992 og 1993?
Det er først de senere årene man med fordel har kunnet kombinere egen pensjon med SOP, så det er nok ikke mange som har tegnet pensjon lengre tilbake.
VERDIFULL PRAKSIS? Det er også noen andre ting man kan ta inn. For de som har en praksis, kan man si at det ligger en verdi i praksisen som kan kompensere for en dårlig pensjon. Da den som selger, særlig når det gjelder solopraksis, ikke har innflytelse på hvem som kommer inn i praksisen, er det langt fra sikkert at man få noe som ligner markedspris.
Der er stor forskjell for den som skal begynne om det er en null praksis eller om vedkommende har en inntjening med det samme.
NEI TAKK. Legeforeningen skal ta mange hensyn, men kunne kanskje være til litt mer hjelp. Andre steder fungerer det med at man selger sin praksis. Naturligvis skal vedkommende være godkjent og kvalifisert.
Jeg har et fromt ønske om at de nye reglene for SOP ikke blir godkjent i Arbeidsdepartementet.
Nå skulle et liberalt yrke være så vidunderlig fritt. Godt hjulpet av Legeforeningen begynner det mer og mer å ligne en ansettelse som hvis man jobbet ved et sykehus. Vi har bare ikke fått de fordelene som følger med en ansettelse.
Debatt, Dagens Medisin 03/2011