Nav gjør seg kjent med pasienten

Innlegg: Ragnhild Jordet, spesialist i allmennmedisin og rådgivende overlege i Nav Innlandet, Tjenestelinjen
Håkon Johansen, spesialist i psykiatri og rådgivende overlege i Nav Innlandet, Tjenestelinjen
Kent Engeset, rådgivende overleger i Nav Innlandet, Tjenestelinjen

I DAGENS MEDISIN på nett 21. februar 2020 problematiserer Rolf Erik Johansen rådgivende overleges rolle i Nav og uttrykker bekymring for et system «der man i hovedsak bare vurderer papirer uten å kjenne pasienten».

Vi er enig med Johansen i at velferdsbyråkratiet må ha et system for å «se den andres tårer».  Heldigvis foregår ikke oppfølging og vedtak i Nav slik som beskrevet av Johansen: Nav-veileder gjør seg kjent med pasienten og man overprøver ikke legens vurdering av medisinske forhold.

Les også: Nav – og rettsstatens prinsipper

ARBEIDSEVNE. Sentralt i forståelsen av vedtak om helserelaterte ytelser, er begrepet arbeidsevne. Dette er definert i St.meld. nr. 9 (2006–2007) som evnen og potensialet til å kunne fylle de krav og forventninger som stilles i arbeidslivet, sett i forhold til individets helse, utdanning, kompetanse, arbeidserfaring, livs- og familiesituasjon.

Det er Nav som foretar en helhetlig vurdering av en persons arbeidsevne, der det altså inngår en rekke andre forhold enn de medisinske. De medisinske premissene i saken – om utredning, behandling, prognose og funksjon – leveres av fastlegen. Rådgivende overleger i Nav hjelper Nav-veileder med å tolke de medisinske opplysningene der det er behov for det.

OVERPRØVING. Rådgivende overlege overprøver ikke fastlegens medisinske vurderinger av sin pasient. Men der saken ikke er tilstrekkelig belyst for videre oppfølging mot arbeid eller vedtak om ytelse, hjelper vi Nav-veileder med å utforme tilleggsspørsmål til fastlegen. I dette plikter Nav å forholde seg til alminnelig anerkjent medisin, slik denne er nedfelt i veiledere fra Helsedirektoratet og alminnelig anerkjente oppslagsverk som Norsk elektronisk legehåndbok.

Der imidlertid fastlegen eventuelt uttaler seg om pasientens arbeidsevne, kan dette overprøves av Nav. Fastlegen er ikke ekspert på arbeidsevnevurderinger, og det er heller ikke rådgivende overlege. Dette er Nav-veileders fagfelt med dennes arbeidsmarkedskompetanse, kunnskap om tiltak/ordninger som kan lette inngangen til arbeidslivet, vurdering av mobilitet, pasientens motivasjon for og holdninger til arbeidsdeltakelse, og ikke minst: utprøving av arbeidsevnen.

UNDERSØKELSE. De rådgivende overlegene i Nav undersøker ikke pasienten – det gjør fastlegen. Vi skal ikke uttale oss om rett ytelse i Nav.

Et vedtak i Nav skal vise til sakens fakta vurdert opp mot aktuell lov/forskrift. I vedtaket vil det også kunne inngå en vurdering av medisinske forhold.

For eksempel vil vilkår for uføretrygd ikke være oppfylt der hensiktsmessig behandling ikke er gjennomført, selv om fastlegen uttrykker pessimisme angående behandlingsresultat.

VURDERING. Gjennom oppfølgingen i Nav og formuleringen av vedtak er det et mål at pasienten både skal være kjent for Nav og at vedtaket skal fremstå forståelig.

Når Rolf Erik Johansen og andre har en oppfatning av at man i Nav bare vurderer papirer uten å kjenne pasienten og dessuten overprøver behandlende leger, kjenner vi ikke dette igjen fra slik vi – fra vårt ståsted i Tjenestelinjen i Nav – forstår Folketrygdloven med tilhørende forskrift og rundskriv, rolledokumentet for den rådgivende legetjenesten og rutiner for oppfølging og vedtak i Nav.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Dagens Medisin 05/2020, fra Kronikk og debatt-seksjonen