Nav – og rettsstatens prinsipper
Jeg tror vi skal fortsette å holde fast ved rettsstatens prinsipper, også i Nav.
Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.
Innlegg: Bjørn B. Hansen, spesialist i allmennmedisin og tillitsvalgt for legene i Nav Klageinstans og Nav Troms og Finnmark
I DAGENS MEDISIN (21/2019) gir lege Paul Kavli en beskrivelse av det funksjonstapet han mener Nav har. Han savner skjønnsutøvelse uten tilstrekkelig kjennskap til pasienten og mener jussen overstyrer faglige og menneskelige hensyn. Hans løsning er at alle involverte skal kjenne pasienten.
I kronikken har han dessuten en beskrivelse av sine legekolleger i Nav som ikke kan få stå uimotsagt.
RETTFERDIGHETEN. Kavli kjenner sikkert til Justitia, gudinnen for lov og rett. Hun er avbildet med bind for øynene, som uttrykk for at alle er like for loven. Hun ser ikke om vi er rik eller fattig, lidende eller ei, når hun feller sin dom. På den måten er loven rettferdig. Som ikke-jurist har jeg forstått at dette er et grunnleggende prinsipp i en rettsstat. Det er derfor disse prinsippene som legges til grunn i Navs forvalting av Folketrygdloven. De gjenspeiles ved at Navs vedtak er preget av at man forholder seg til lov, forskrift og dokumenterte fakta, ikke hva brukeren mener hun trenger.
Jeg tror vi skal fortsette å holde fast ved rettsstatens prinsipper, også i Nav. Kavlis forslag til løsning vil bryte med dette.
Det er mulig å utføre legearbeid uten å se pasienter, og det finnes faglige og etiske rammer for dette
NAV-LEGENES OPPGAVE. Kavli skriver: «Nav-leger som ikke ser pasienter (…). Dette er avvik fra grunnleggende prinsipper ved legearbeid. Legen skal kjenne pasienten, ikke bare ved å lese dokumenter. Pasienten blir «identitetsløs» og Nav-legens vurdering dårlig».
Nav-legenes oppgave er å vurdere de medisinske fakta i saken. Det er viktig å merke seg at vi skal vurdere det som står i dokumentene, vi skal ikke vurdere pasienten. Det er begrunnet med at det skal være et tydelig skille mellom rollene som behandler og sakkyndig. Det er du som utreder og behandler pasienten, Kavli. Jeg forholder meg til det du skriver til Nav om utredningen og behandlingen. Du og jeg er begge leger, men vi har ulike roller i prosessen frem mot at pasienten eventuelt får støtte fra Nav. Av dette følger at kvaliteten på Nav-legenes jobb er helt avhengig av kvaliteten på de legeerklæringene behandlende lege har skrevet. Altså er ballen tilbake i ditt eget fang, Kavli.
FAGETIKK. Nav-legene har ingen vedtaksmyndighet og kan derfor ikke bestemme noe som helst i den enkelte saken. Vi skal likevel ikke underslå at våre uttalelser kan ha stor betydning for det endelige vedtaket. Nav og det trygdemedisinske fagmiljøet har derfor et vedvarende arbeid for å ivareta faglige og etiske rammer for den rådgivende legetjenesten i Nav. I den sammenhengen er det naturlig å vise til at Norsk trygdemedisinsk forening våren 2020 i NEL, lanserer et nettbasert kurs i trygdemedisinsk fagetikk. Det er altså mulig å utføre legearbeid uten å se pasienter, og det finnes faglige og etiske rammer også for dette arbeidet.
Når man skal gi konstruktiv kritikk, er det som regel en fordel at man har skaffet seg kunnskap om, og satt seg inn i, premissene som gjelder for det man kritiserer. Dette gjelder også når man i det offentlige rom gir en negativ beskrivelse av kollegers arbeid.
Oppgitte interessekonflikter: Artikkelforfatteren er også rådgivende lege i Nav og styremedlem i Norsk trygdemedisinsk forening
Dagens Medisin 04/2020, fra Kronikk og debatt-seksjonen
