«Hvorfor holder alle kjeft om blærekreft?»

Innlegg: Ranveig Røtterud, cand.scient, Ph.D, daglig leder i Blærekreftforeningen

DEN 10. MAI publiserte Bettina Kulle Andreassen, forsker i Kreftregisteret og Erik Skaaheim Haug, overlege ved Sykehuset i Vestfold og leder av Norsk Blærekreftgruppe, en kronikk i Aftenposten med ovennevnte tittel. Spørsmålet er svært betimelig, hvilket kronikken på en utmerket måte redegjør for.

Forfatterne setter blærekreft inn i en større sammenheng og sammenligner ulike krefttyper når det gjelder presseoppslag, forskningsaktivitet, grad av antatt pinlighetsfølelse for pasienten; ingenting stemmer mellom kart og terreng. Videre drøftes noen av konsekvensene for pasientene ved at en sykdom som i stor grad er miljøbetinget og derfor kan forhindres, og dertil relativt lett å oppdage når man vet hva man skal se etter slik at man kommer tidlig til behandling, at den blir så lite omtalt og påaktet.

OMTALE. Kronikken ble publisert i anledning av at mai var internasjonal oppmerksomhetsmåned for blærekreft.

Jeg vil gjerne trekke inn en faktor til i denne kartleggingen, nemlig den herværende medisinske publikasjon. Dagens Medisin setter agendaen i norske sykehuskantiner; hvordan er det med omtalen av blærekreft her? Man blar forbi en artikkel om immunterapi mot blærekreft fra ASCO 2016 og et varsel om mangel på BCG fra lille julaften 2014 (litt av en julegave å få når man går rundt med en blære som har vist seg villig og i stand til å sette stadig nye kreftsvulster som du ikke vet når klarer å dyrke frem en cellelinje som er metastaseringskapabel) og et par andre småting, helt tilbake til 2005 for å finne en artikkel med blærekreft i overskriften, og hvor «blærekreft» står alene uten å være del av en oppramsing. Av de 26 treffene som søket gir totalt, er blærekreft tema i 4–5 av dem, litt avhengig av definisjonen.

OVERLEVELSE. I perioden 12.–16. mai arrangerte den amerikanske urologforeningen (AUA) sitt årlige møte. I Daily News-feeden ligger det i dag, 18. mai, tolv nyhetsmeldinger. Seks av dem handler om blærekreft.

En typisk åpningsfrase fra fagartikler om blærekreft er: «After decades without any significant advances in the treatment of bladder cancer...», og den brukes også her. Jeg tillater meg å informere eventuelle uvitende om at fem-årsoverlevelse for muskel-invasiv blærekreft ikke har endret seg en tøddel de siste 50 årene. Den er fremdeles på 50 prosent.

Til sammenligning: To av nyhetsoppslagene omhandler prostatakreft, en omhandler steinsykdom, en erektil dysfunksjon og den siste; kvinnelige urologiske plager. En rimelig blanding sett fra mitt fagfelt.

OPPDATERING? Med dette i tankene at i årene fremover vil minst en firedel, kanskje opp mot en tredel, av all ny kreft komme innen urologiområdet: Hvilken nytte ser redaktøren av Dagens Medisin i å oppdatere sine lesere på hva som skjer under det årlige AUA-møtet?

Med en liten omskriving: Hvorfor holder Dagens Medisin kjeft om blærekreft? Har dere ikke sett at noe holder på å skje både med urologien som sådan, og med blærekreft? Gult har blitt kult.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 11/2017