Hvem skal ta ansvar for at kjeveskadde får hjelp?

Espen Rognaldsen, styremedlem i TMD-foreningen
I FORBINDELSE med Kunnskapssenterets debattilsvar i Dagens Medisin (03/2013) under tittelen «Studier om kjeveskadde», vil TMD- foreningen komme med en betraktning: Allerede i 2001 konkluderte Statens helsetilsyn med at denne pasientgruppen ikke er hjulpet med sine plager i norsk helsevesen - og at det er sammenheng mellom nakke- og kjeveskader.
At man først nå kommer frem til at det trengs studier på området, sier egentlig det meste. Mange nordmenn har, for egen regning, fått behandling i utlandet ettersom Kontor for utenlandsbehandling, og deretter Klagenemda for utenlandsbehandling, i neste instans har avslått samtlige saker om refusjon. Avslagene er begrunnet med at det finnes kompetanse i Norge.
BEKLAGELIG. Kunnskapssenteret konkluderer videre med at man ikke har tillit til resultatene i sin egen rapport, på grunn av at dokumentasjonen er av for lav kvalitet.
Rapporten gir imidlertid svar på en del andre momenter. Kunnskapssenteret har ikke kontaktet eksperter på fagfeltet om upublisert litteratur. Dette kunne ha vært med å avdekke internasjonal tverrfaglig praksis. I land det er naturlig å sammenligne oss med, ligger man årevis foran Norge i forhold til utdanning, erfaring og tverrfaglig organisering.
Kunnskapssenteret har valgt ikke å inkludere studier som kun sammenligner ulike kirurgiske metoder. Dette er beklagelig - for da ville man ha hatt et utgangspunkt for hvilken type kirurgi som har hatt best resultat så langt.
RAPPORTEN. I forhold til bildediagnostikk (MR), bittskinnebehandling og kirurgi, forteller rapporten oss at offentlige myndigheter og instanser baserer sine retningslinjer og vedtak på feilaktige og udokumenterte opplysninger fra spesialisthelsetjenesten.
Eksempelvis sier Kunnskapssenterets rapport at MR er vesentlig del av diagnostikken, mens spesialisthelsetjenesten hevder at fastlegens praksis med å henvise til MR, bidrar til sykeliggjøring og kronifisering av TMD-pasienter.
Rapporten viser at bittskinnebehandling med stabiliseringskinner er en viktig del av den konservative behandlingen. Spesialisthelsetjenesten hevder at bittskinner kun er placebo. I tillegg hevder man at kirurgimetoden diskreponering, at disken reponeres på plass slik at man hindrer ny diskusforskyvning, ikke er internasjonalt anerkjent. Dette medfører ikke riktighet, ifølge rapporten.
HVOR ER KOMPETANSEN? Den 16. mars i fjor informerte daværende helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen slik til Stortinget: «Helsedirektoratet har gitt meg opplysninger som viser at spesialisthelsetjenesten har kompetanse til å behandle pasienter med alvorlig temporomandibulær dysfunksjon (TMD)».
Det pasientene forutsatt lurer på, er hvor denne kompetansen finnes - og hvilke metoder og prosedyrer man benytter.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 04/2013