Hva kan kunnskapsbaserte fagprosedyrer tilføre klinikken?

Det er et stort behov for nasjonale kunnskapsbaserte retningslinjer og fagprosedyrer i norske helseforetak. Nasjonal styring og forankring er nødvendig for å sikre kvalitet og oppdatering.

Publisert

Kronikk: Ida Mykkeltveit, universitetslektor ved Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Stavanger (UiS)
Elin Dysvik, professor emeritus, Det helsevitenskapelige fakultet ved UiS
Britt Sætre Hansen, professor ved Fakultet for helse- og sosialvitenskap, Institutt for sykepleie- og helsevitenskap ved UiS

UTVIKLING OG anvendelse av kunnskapsbaserte fagprosedyrer bidrar til kunnskapsutvikling, bedre utnyttelse av ressursene og økt kvalitet i pasientomsorg og behandling.

Tradisjonelt har prosedyrer blitt utviklet i helsevesenet uten formelle rutiner for deling og samarbeid. Erfaring viser at de ofte mangler referanser og synlig metodisk fremgangsmåte, noe som åpenbart svekket kvalitet og anvendbarhet.

Les også: Prosedyrelister på avveier

NETTVERK. Dersom en kvalitetssikrer fagprosedyrer sentralt, kan man redusere både arbeid og kostnader som i dag brukes på å utvikle prosedyrer ved hvert enkelt helseforetak. Nettverk for kunnskapsbaserte fagprosedyrer har eksistert fra 2009 til 2018, og har bidradd til at prosedyrer er blitt utformet lokalt i sykehus etter anerkjente kvalitetskrav med støtte fra Kunnskapssenteret/FHI og publiseres på Helsebiblioteket. Hensikten var å sikre at pasienter i hele Norge får mest mulig lik pleie og behandling.

Nettverket er midlertidig nedlagt i påvente av en eventuell regional eller nasjonal videreføring av prosedyrearbeidet. Nærmere informasjon om fagprosedyrearbeidet ligger på Helsebiblioteket.no. I mellomtiden koordineres nettsidene gjennom Oslo Universitetssykehus.

ANERKJENTE KVALITETSKRAV. Kunnskapsbaserte fagprosedyrer er prosedyrer som omhandler medisinske og helsefaglige aktiviteter og er utarbeidet etter metode og minstekrav for fagprosedyrer. Anerkjente internasjonale kvalitetskrav Agree II (Appraisal of guidelines for research & evaluation), legges til grunn under utarbeidelse. Formålet er å søke, kritisk vurdere, systematisere og rangere aktuell forskning. Deretter skal det gis konkrete anbefalinger, noe som øker tilgjengelighet til relevant forskningskunnskap i en praktisk hverdag. Som profesjonelle helsearbeidere er vi pålagt å jobbe kunnskapsbasert: Dette innebærer at vi bygger vår praksis på oppsummert forskning innen feltet, i tillegg til erfaringsbasert kunnskap og brukerkunnskap.

Tidligere la nettverk for fagprosedyrer til rette for utvikling. En tilgjengelig kontaktperson har vært nødvendig både for å bekrefte behovet for prosedyren og for å sikre kvalitet og godkjenning. Imidlertid stiller vi spørsmål om hvordan dette ansvaret vil bli ivaretatt fremover.

MASTERUTDANNING. Ved masterstudie i spesialsykepleie i anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleie (MAIO) ved Det helsevitenskapelige fakultet ved Universitetet i Stavanger, er kunnskapsbaserte fagprosedyrer et alternativ som masteroppgave. I samsvar med emnebeskrivelsen for masterutdanningen i MAIO skal studentene tilegne seg inngående kunnskap om ulike forskningsdesign og metoder, hvor anvendelse i klinisk arbeid og kunnskapsbasert praksis står sentralt. Stimulering av studentenes evne til kritisk vurdering og omstilling er en del av læringsprosessen.

Gjennom å utarbeide fagprosedyrer i en tverrfaglig gruppe, økes studentens forståelse av å søke ny forskning, implementere og anvende kunnskapsbaserte fagprosedyrer. I tillegg bidrar arbeidet til aktiv deltakelse og samarbeid i et krevende arbeidsmiljø. Oppsummert kan vi si at gjennom utvikling av fagprosedyrer, kombineres forskning, utdanning og kunnskap i praksisfelt på en helhetlig måte. Flere kunnskapsbaserte fagprosedyrer – utarbeidet som masteroppgave – er nå publisert på Helsebiblioteket.

VÅRE ERFARINGER. Utarbeidelse av kunnskapsbaserte fagprosedyrer som masteroppgaver består av en kunnskapsbasert fagprosedyre og en kappe som gir en tematisk og metodisk fordyping og refleksjon. Vi har nå erfaring fra tre masterkull og mener at slike masterprosjekter egner seg godt og burde være aktuelt for andre kliniske masterstudier. I tillegg ser vi at oppgavene integrerer klinisk og akademisk kunnskap og er en vinn-vinn-situasjon for både masterstudenter og de kliniske avdelingene.

En kritisk vurdering av egen praksis sikres ved at utdanning og fagutvikling foregår i tett samarbeid mellom ulike profesjoner. Ny kunnskap kan dermed overføres til konkrete pasientsituasjoner.

VEIEN VIDERE. Helseforetak som ansetter masterstudenter med denne kompetansen, har en unik mulighet til å anvende deres metodekunnskap til å utvikle etterspurte prosedyrer for å sikre kvalitet i tjenesten. Tiden vil vise om ledelsen i helsetjenesten vil se og belønne verdien av masterkompetansen hos sykepleiere i en klinisk hverdag.

Viktigst av alt er likevel at pasientomsorgen sikres gjennom et høyt faglig nivå, hvor utvikling av kunnskapsbaserte fagprosedyrer vil være et viktig bidrag.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS