Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Prosedyrelister på avveier

Jeg frykter morgendagens utdanning. Det neglisjeres nå fra politisk hold hvor viktig «mester-/svennarbeidet» er i legeyrket?

Annons:

Kronikk: Kathrine Fodstad, lege, Ph.d., Avdeling for gynekologi og fødselshjelp ved Bærum sykehus, Vestre Viken HF

DEN SISTE tiden har flere medisinske fagmiljøer og helsepolitikere slått alarm. Helseminister Bent Høie (H) ville fjerne kravet om at de såkalte «prosedyrelistene» skulle være obligatorisk for å kunne spesialisere seg som kirurg.

Jeg blir sint på hvordan helseministeren tilbakeviser og minimaliserer alle hverdagsutfordringer i en kirurgisk avdeling, utfordringer som allerede er der. Og for innføring av de såkalte nye nasjonale retningslinjer for spesialisering – hvor eksisterende prosedyrelister i spesialiseringsøyemed ikke lenger skal gjelde.

Da Thea Falkenberg Mikkelsen nylig debatterte med Bent Høie i P2, forsøkte hun å forklare hvorfor ikke de nye spesialiseringsreglene vil føre frem/sikre utdanningskandidater en «forbedret» spesialisering. Og om hvordan Legeforeningen i sin helhet er i opposisjon til ny ordning.

Lyttet statsråden til argumentasjonen? Nei!

HVERDAGEN. La meg ta et vanlig eksempel – fra min avdeling i vår daglige hektiske hverdag: Morgenmøtet viser at to–tre leger er syke denne dagen. Ikke uvanlig. De fraværende legers oppgaver må fylles. Hvordan?

Jo, assistentlegen som hadde faglig fordyping – et rettmessig krav i utdanningen – mister denne for å dekke opp for fraværet. I praksis, betyr det at han/hun mister muligheten til å være med på operative inngrep som vedkommende ikke prioriteres til i daglig drift, men som likevel er operative krav/nødvendig i spesialiseringsøyemed.

Les også: Hva kan kunnskapsbaserte fagprosedyrer tilføre det kliniske feltet?

PASIENTENS HELSEVESEN? Dagens vakter blir vakante på grunn av fravær: Hvem skal fylle vaktene? De som har vakt dagen før og dagen etter, er utelukket. Så ringes det rundt.

I mellomtiden: Hvem skal gå visitt på Barsel? Hvem skal gå visitt på Gynekologisk avdeling? Det er ikke nok folk å ta av. Poliklinikkene er fulle. Operasjonsprogrammet er fullt. Hva skal gjøres for å klare å dekke opp for alle funksjoner?

Alternativ 1 er at poliklinikker strykes. Pasienter må avvises på sine oppsatte timer. Alternativ 2 er at operasjoner må strykes: Vi har ikke nok tilgjengelige kirurger til å dekke det oppsatte operasjonsprogrammet.

Er dette pasientenes helsevesen, Bent Høie?

LØPER IMELLOM. Alternativ 3 er at leger i spesialisering (LIS-er) og overleger må løpe mellom operasjoner og poliklinikker for å dekke, men det finnes ikke nok folk eller tid til å gå visitt på Gynekologisk avdeling eller Barselavdelingen.

På Føden står de opptatt med å dekke både poliklinikk og akutte/elektive operative inngrep. Føden er faktisk akuttmedisin, Bent Høie. Blir fødeavdelingene finansiert som akuttavdelinger? Nei! Kan i hele tatt bemanningen på Føden planlegges ut ifra «forventet» pågang? Nei!

Visitten for de inneliggende fødekvinnene uteblir. Er dette pasientenes helsevesen, Bent Høie???

FERDIGHETSTRENING? I et nytt spesialiseringssystem stilles det krav, både til økt veiledning og fortløpende vurdering av LIS-ers ferdigheter, operative og polikliniske. Når skal overlegene få avsatt tid til å utføre slike vurderinger i hverdagen, Høie? Mer enn de gjør i dag? Når skal ferdighetstrening få plass i det hele tatt?

Forsvinner prosedyrelistene, mister LIS-ene sine tilgangsporter til operative inngrep i sin helhet/til sin nødvendige trening.

For i hverdagen, Bent Høie, i en klinisk kirurgisk setting – ikke minst i en akuttavdeling som Føden er, men verken bemannet for eller budsjettert for – er det rett og slett ikke avsatt nok – eller tilgjengelig nok – tid eller plass til nødvendig trening/utdanning.

MINIMALISERINGEN. Jeg frykter morgendagens utdanning. Det neglisjeres nå fra politisk hold hvor viktig «mester-/svennarbeidet» er i legeyrket, hvor viktig praktisk trening, og ikke minst mengdetrening for hver enkelt lege i utdanning, er. Parallelt med at det underestimeres fra politisk hold hvor mye tid slikt arbeid krever, hvor mye ressurser og innsats som kreves, i et allerede ekstremt presset, og først og fremst driftsorientert, helsevesen.

Tall er førende.

Skal alt reduseres til tall? Driftstall? Hvor ble det av Hippokrates ed? Og pasientenes helsevesen, Bent Høie?

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   4 + 4 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
OM KOMMENTARFELTET: Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


  • lege 09.06.2018 08.37.42

    Bent Høie sier det han får beskjed om fra HOD og de 4 RHF-direktører. Lite hjelp å hente der for tiden.

  • Mangeårig leder i spes.h tj 08.06.2018 22.43.27

    Bra skrevet. Styring og kontroll er en ting, god ledelse er noe helt annet. Min største respekt går til legene. Og den respekten er økende i dette systemet.

  • KS 08.06.2018 18.16.50

    Kjempebra skrevet!

Nyheter fra startsiden

Bilde av Nils Fredrik Wisløff og Lisbeth Normann

Helse-Norges mektigste

Strid i juryen om maktvinner1

Bent Høie, Helseminister, Stortinget

Helse-Norges mektigste 2018

Bent Høie: Makten min er redusert

Helse-Norges mektigste 2018

Dette er makteliten i Helse-Norge2

Espen Remme

PENGEMANGEL I HELSE MØRE OG ROMSDAL

Sykehus må betale lønn med kreditt6

Tidligere DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!