Feilmedisineringer i helsetjenesten

Hilde Fjeld, leder av NFF-F; en seksjon av Norges Farmaceutiske Forening som består av helseforetaksansatte farmasøyter på sykehusapotek og sykehus
DET ER NYLIG publisert en artikkel som viser at feilmedisinering hos pasienter innlagt i sykehus er et omfattende problem (1). Artikkelen tar hovedsakelig for seg problematikk rundt ordinasjon og utdeling, og den konkluderer med at man blant annet må øke kunnskapsnivået om legemidler og legemiddelhåndtering hos helsepersonell for å hindre feilmedisinering.
Mange farmasøyter er aktive i forbindelse med legemiddelinformasjon, kvalitetssikring av legemiddelproduksjon og -distribusjon gjennom sitt arbeid. Likevel vil jeg her peke på flere forslag til tiltak for å redusere medisineringsfeil med fokus på farmasøyten som legemiddelekspert og som dermed kan være en viktig brikke for å bedre legemiddelhåndteringskjeden frem til pasienten.
Forebygger medisineringsfeil
Antallet legemiddelrelaterte problemer stiger med antall legemidler pr. pasient. Dette er blant annet vist i en studie fra Norge i 2007 (2).
For å redusere feilmedisinering, bør man ha kompetanse, arbeide systematisk, samarbeide tverrfaglig og kommunisere godt med pasientene og annet helsepersonell. Det har nylig blitt vist i en randomisert studie fra Uppsala Universitetssykehus i Sverige at man kan få vesentlig reduksjon i morbiditet og helsekostnader ved å ha en farmasøyt med i det tverrfaglige behandlingsteamet (3). I andre land, eksempelvis Storbritannia, er blant annet farmasøyten en naturlig del av helseteamet som forebygger medisineringsfeil. Her publiserte helsedepartementet så tidlig som i 2004 en omfattende plan for å redusere medisineringsfeil (4).
Farmasøyter som jobber med tilsyn og klinisk tjenester, arbeider med mange av problemstillingene og løsningene Teigen med flere tar opp (1). Det er imidlertid behov for å styrke den farmasøytiske bemanningen både på systemnivå for å arbeide med terapianbefalinger og rutiner, og den pasientrettede kontakten i spesialisthelsetjenesten og i deler av primærhelsetjenesten. 
Avlaster legene
Det er viktig å gi råd om riktig legemiddelbruk til pasienter når man starter med nye medisiner - og repetere viktige punkter ved spesielle medisiner. Et eksempel på et viktig legemiddel i denne gruppen er den blodfortynnende medisinen warfarin. Her er det essensielt for pasientenes overlevelse at de er godt informert om bivirkninger, livsstil og nøyaktig bruk (5). I USA og Storbritannia driver ofte spesialtrente sykepleiere og farmasøyter warfarin-poliklinikker hvor de følger opp pasienter og henviser til lege ved behov.
Et eksempel på et lite, men velfungerende samarbeid mellom leger og farmasøyter, er prosjektet «Psykofarmakologisk poliklinikk ved Diakonhjemmet sykehus». De har økt fokus på individuelt tilpasset oppfølging som skal gi mer effektiv behandling med mindre bivirkninger, interaksjoner og terapisvikt.
Farmasøyter kan også ta opp medikamentanamnese (legemiddelhistorie) ved innleggelse i sykehus. Farmasøyter i Storbritannia gjør dette i sitt daglige arbeid på sykehusposter ved blant annet å intervjue pasientene med henblikk på legemidlene de bruker. Dette vil være et viktig område å avlaste legene med i fremtiden.
Utskrivingssamtale
I forbindelse med å redusere feil utenfor sykehus er det også viktig at pasientene får en utskrivingssamtale om medisinene sine før de forlater sykehuset, og det vil være en fordel om denne informasjonen samordnes med sykehusapoteket. For pasientene er det viktig at kommunikasjonen mellom sykehus, sykehusapotek, lokalt apotek og lokale helseinstitusjoner fungerer optimalt.
En farmasøyt ansatt ved Sykehusapoteket på Lørenskog gjennomførte i 2005 en undersøkelse om samsvar mellom informasjon om legemidlene som nyutskrevne pasienter fra sykehus selv beskrev og medikamentlisten fra sykehuset. Dette ble gjort ved å besøke pasientene hjemme etter utskriving. Ved det første besøket ble det funnet 53 avvik hos 29 pasienter (6).
Informasjonskonto?
Helsevesenet og profesjoner må ha godt fungerende møteplasser for å utveksle informasjon slik at man sikrer at informasjonen som blir gitt ved utskriving fra sykehusoppholdet, følger pasienten. Utvidede medisinoversikter for pasienter med legemidlenes navn, styrke, dosering og rådgivningspunkter kunne være en fin måte for å få bedre oversikt over pasientens legemiddelbruk. Man må ha systemer for å oppdatere informasjon om legemidlene pasienten bruker. Det har i mange år vært diskutert et system for hvordan legemiddelinformasjon skal lagres, for eksempel i et «bankkort» eller i et beskyttet nettsted med oppdatert reseptinformasjon og annen relevant informasjon. Det finnes ingen slike systemer i Norge i dag.
Det vil også være en stor hjelp for helsevesenet når beslutningsstøttesystemer for forskriving blir tilgjengelig, slik at samme informasjon vil kan brukes av alle parter i et samarbeid. Beslutningsstøttesystemene kan være offentlige elektroniske preparatomtaler (e-SPC), interaksjonssystemer, legemiddellister inkludert i elektroniske kurve systemer og terapiretningslinjer. Dette arbeides det med i blant andre Statens legemiddelverk.
Flere farmasøyter!
Det er viktig at man nå benytter seg av den kompetansen som farmasøytene har - og oppretter flere stillinger for farmasøyter i spesialist-helsetjenesten. Det er nok fornuftig å organisere stillingene som bistillinger i samarbeid med sykehusapotekene og fulltidsstillinger på sykehusene. Det er også behov for flere farmasøyter i kommunehelsetjenesten for å utarbeide og tilrettelegge rutiner, gjennomføre undervisning og gi innspill til bedre legemiddelbruk. Ved Rygge sykehjem fikk dårlig etterlevelse av rutiner og opplæring nylig konsekvenser for en pasient (7).
Samarbeid mellom omsorgsnivåene er et viktig punkt i samhandlingsreformen. Gjennom godt tverrfaglig samarbeid og rett bruk av farmasøytisk kompetanse vil vi sammen bidra til å redusere medisineringsfeil i helsetjenesten.
Referanser:
Feilmedisinering av pasienter innlagt i sykehus”, Tidsskrift for Norsk Legeforening nr. 13-13; 2009; 129: 1337-41
Polypharmacy as commonly defined is an indicator of limited value in the assessment of drug-related problems. Susceptibility factors for adverse effect British Journal of Clinical Pharmacology. 63(2):187-195, February 2007. Viktil, Kirsten K. 1,3; Blix, Hege S. 2,3; Moger, Tron A. 4; Reikvam, Aasmund 3 
”A comprehensive Pharmacist Intervention to Reduce Morbidity in Patients 80 Years or older”, Gillespie et. al, Arch intern Med. 2009 169; (9): 894-900
Department of Health, UK: Building a safer NHS for patients: Improving medication safety.
http://www.dh.gov.uk/en/Publicationsandstatistics/Publications/
PublicationsPolicyAndGuidance/DH_4071443
Bivirkningsrapport 2008, Seksjon for legemiddelovervåkning, Statens Legemiddelverk http://www.legemiddelverket.no/templates/InterPage_80693.aspx
Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:567-9. Hjemmebesøk av farmasøyt etter utskrivning. S.Bergheim et al. http://www.tidsskriftet.no/index.php?seks_id=1660980

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostfold/1.6703165

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 15/09