En god erstatningsordning – også etter vaksineskader

Det blir ikke riktig å sammenligne tidsspennet for sykdomsdebut fra vaksinering i en sak som omhandler PLS – med hva som legges til grunn i saker som omhandler for eksempel narkolepsi.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Innlegg: Rolf Gunnar Jørstad, direktør i Norsk pasientskadeerstatning (NPE)

DAGENS MEDISIN publiserte 21. september Kjell Magne Engets artikkel, med tittelen Løftene om erstatning for skader etter Pandemrix-vaksinen. Vi synes ikke Enget treffer helt i sin beskrivelse av Norsk pasientskadeerstatning (NPE), og vi ønsker å gi noen kommentarer til det han skriver.

Det er ikke tvil om at Enget har en svært alvorlig sykdom, og det er ikke vanskelig å forstå at livet hans er totalt endret etter at han fikk påvist PLS.

FAGLIG UAVHENGIG. Det er staten ved NPE som er erstatningsrettslig ansvarlig for skader som skyldes svineinfluensavaksinen Pandemrix. Derfor har vi behandlet 726 saker tilknyttet denne problemstillingen, og vi har hittil utbetalt over 260 millioner kroner i erstatning.

NPE er en faglig uavhengig virksomhet, og Helse- og omsorgsdepartementet kan ikke instruere NPE om hvordan vi vurderer sakene.

INGEN FØRING. Det er riktig som Enget er inne på, at man har rett til erstatning hvis vaksinen kan være årsak til sykdommen og det ikke finnes andre mer sannsynlige årsaker. Forskning og kunnskap fra det medisinske fagmiljøet er viktig når vi fatter beslutningene våre. Når denne kunnskapen viser at vaksinen ikke kan være årsak til sykdommen, kan vi ikke tilkjenne erstatning, selv om årsaken til sykdommen ikke er funnet.

Høyesterettsdommen fra 2015 omhandler helt konkret spørsmålet om MS kan være utløst av MMR-vaksinen. Den gir ikke konkrete føringer for hvorvidt det er en praktisk mulighet for sammenheng mellom andre vaksiner og andre sykdommer.

ULIKT TIDSSPENN. Vi vurderer hver sak konkret og individuelt, samtidig som vi behandler dem ut fra felles lovverk og praksis. Vi støtter oss til medisinsk forskning i denne vurderingen, og den viser at tidsspennet for sykdomsdebut fra vaksinering er ulik fra vaksine til vaksine og fra sykdom til sykdom. Derfor blir det ikke riktig å sammenligne tidsspennet for sykdomsdebut fra vaksinering i en sak som omhandler PLS med hva som legges til grunn i saker som omhandler for eksempel narkolepsi.

Vi er opptatt av å fatte riktige beslutninger i alle sakene vi behandler. I Norge har vi et ekstra godt erstatningsrettslig vern gjennom pasientskadeordningen generelt og ved vaksinesaker spesielt.

Ingen oppgitte interessekonflikter
 

Powered by Labrador CMS