Bør vi innføre screening for tarmkreft?

TOR CARLSEN,
allmennlege i Drammen
KARSTEN KEHLET,
allmennlege i Lenvik
MARTE WALSTAD,
allmennlege ved Ranheim Legesenter, Trondheim
DAGENS MEDISIN har referert diskusjonen i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering den 7. juni.
Vi hevdet i møtet at gevinsten ved foreslått program er for dårlig dokumentert, og at test på blod i avføring ikke skiller tilstrekkelig mellom syke og friske.
Sentrale poeng
Noen sentrale poeng i våre innlegg mangler i artikkelen:
- Testen fører til at to av tre kreftsvulster blir oversett.
- For hver person med kreftdiagnose ved koloskopi etter at avføringstest har vakt mistanke om kreft, vil det være 11 som må gjennom koloskopi for å få avkreftet mistanke.
Komplikasjoner og dødsfall
Koloskopi fører til alvorlige komplikasjoner hos tre av 1000, og til dødsfall hos en av 2000-5000.
- Beregningene av hvor mange dødsfall som kan spares, er basert på undersøkelser hvor screening ble koblet sammen med bedre og raskere undersøkelse og behandling. Hvis personer som ikke fikk screeningtest, hadde fått samme tilbud, ville forskjellen i dødelighet være mindre enn de angitte 16 prosent.
- Beregningen av effekt på dødelighet er også misvisende fordi en har beregnet 16 prosent av alle som får tarmkreft. I den aldersgruppen som skal undersøkes, vil en bare finne halvparten av krefttilfellene.