De verste allergibombene
De alvorligste tilfellene av matallergi skyldes peanøtter og rammer primært unge mennesker. - Overraskende, sier Martinus Løvik ved Folkehelseinstituttet.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Peanøtter topper statistikken over matvarer som kan føre til alvorlig og dødelig allergisk sjokk.
- Dette visste vi egentlig ikke. I USA og Storbritannia er denne typen matallergi vanlig, men vi har ikke tidligere kunnet dokumentere at dette også er den hyppigst forekommende alvorlige formen her i Norge. Dette sier professor, seksjonsoverlege og avdelingsdirektør Martinus Løvik ved Nasjonalt folkehelseinstitutt til Dagens Medisin.
Alvorlige reaksjoner
Resultatene er hentet fra Nasjonalt meldesystem for alvorlige allergiske reaksjoner på mat. Registeret ble satt i drift i 1. juli 2000 og er et samarbeid mellom Nasjonalt folkehelseinstitutt (tidligere Folkehelsa) og Statens næringsmiddeltilsyn. Hittil omfatter registeret i overkant av 100 meldinger om alvorlige tilfeller av matallergi. Alvorlig matallergi er i denne sammenhengen definert som tilfeller der en pasient søker legehjelp i løpet av 24 timer for allergisk reaksjon på mistenkt matvare. - Vi har jobbet med å finne en praktisk definisjon, men det er slik terskelen er for å melde tilfeller i dag, forteller Løvik. Skummel bortemat
Ifølge meldingene er det ikke barn som rammes hyppigst av alvorlig matallergi: - Den typiske pasient med alvorlig allergisk reaksjon på mat er i de siste tenårene - eller tidlig i 20-årene, opplyser Løvik. - Vi hadde nok forventet at flere av dem som reagerer var yngre, selv om det også meldes mange barn. Hvorfor aldersfordelingen er slik, vet vi ikke. Mange flytter hjemmefra i denne alderen og spiser annen mat enn tidligere - det kan være én av mulige forklaringer. Uansett er det typisk at folk blir syke når de ikke spiser hjemme. Kjønnsfordelingen ser ut til å være ganske lik. På listen over allergifremkallende matvarer finnes, ikke overraskende, både nøtter og skalldyr. - I for eksempel Mellom-Europa er allergi mot sellerirot ganske vanlig. Vi ser det også i Norge, ikke i like stort omfang, men mer enn vi trodde. Nordmenn er blitt mer kontinentale, og dette vises ved matallergi, sier Løvik. Han legger til at registeret også har fått melding om ett tilfelle av rypeallergi. Respirasjonsproblemer
Hittil er det ikke meldt om dødsfall på grunn av matallergi. - Engelske studier har vist at de som dør av matallergi, ikke dør av selve allergisjokket - men av pusteproblemer. Dette stemmer ikke helt med våre funn. Kun en liten andel melder om respirasjonsproblemer. Imidlertid er dette en reaksjon som ikke alltid kommer umiddelbart, og den blir derfor kanskje heller ikke rapportert når pasienten kommer raskt til lege. Hovner opp
I desember ble det gjort opp materiale på omkring 90 av de rapporterte tilfellene. De første symptomene hos dem som ble rammet, var først og fremst opphovning - noe som rammer omkring en tredel. Deretter kommer elveblest hos om lag én av fem, mens kløe og gastroenterologiske problemer oppstår tidlig hos 10-15 prosent. Rundt halvparten av pasientene fikk symptomer i løpet av 30 minutter etter matinntak. Nesten to tredeler av pasientene visste at de var allergiske, men ikke alltid mot hva. Studien viser også at hver tredje behandlende lege hadde behandlet pasienten med «full pakke» - bestående av adrenalin, steroider og antihistaminer. Tilbakemelding til legen
Leger som melder tilfeller om alvorlig matallergi, får grundig tilbakemelding fra Folkehelseinstituttet. Rapporten inkluderer serumanalyser med kommentarer og grundige, faglige kommenterer om aktuelle matallergener og type allergi. Det er få andre steder leger kan søke hjelp med mistenkt matallergi: - Det er en stor mangel at vi ikke har klare systemer for hvor pasienter med matallergi kan henvises. Apparatet for utreding og oppfølging er ikke på plass - det er heller ikke kompetansen, mener Martinus Løvik. Utvikler allergifrie matvarer I fremtiden kan vi spise peanøtter selv om vi har peanøttallergi, tror amerikanske forskere. USA: Amerikanske forskere fra University of Arkansas arbeider i øyeblikket med å utvikle genmodifiserte matvarer. Allergimelk
I disse næringsmidlene er de allergifremkallende stoffene - allergenene - fjernet eller modifisert slik at de ikke lenger fremkaller allergi. Ennå er det ikke kommet allergifrie matvarer på markedet. I laboratoriet har imidlertid forskere lyktes i å utvikle epler, kirsebær og peanøtter som ikke er allergifremkallende. Det er også foretatt prekliniske forsøk med en sojamelk som ikke fremkaller sojaallergi. Allergifrykt
Resultatene viser at nesten 80 prosent av forsøkspersonene som var overfølsomme for soja, tålte produktet. I USA opplever er det økende bekymring for at genmodifisering av matvarer utgjør en risiko for å introdusere nye allergifremkallende stoffer. Opphav:
Resultatene er hentet fra Nasjonalt meldesystem for alvorlige allergiske reaksjoner på mat. Registeret ble satt i drift i 1. juli 2000 og er et samarbeid mellom Nasjonalt folkehelseinstitutt (tidligere Folkehelsa) og Statens næringsmiddeltilsyn. Hittil omfatter registeret i overkant av 100 meldinger om alvorlige tilfeller av matallergi. Alvorlig matallergi er i denne sammenhengen definert som tilfeller der en pasient søker legehjelp i løpet av 24 timer for allergisk reaksjon på mistenkt matvare. - Vi har jobbet med å finne en praktisk definisjon, men det er slik terskelen er for å melde tilfeller i dag, forteller Løvik. Skummel bortemat
Ifølge meldingene er det ikke barn som rammes hyppigst av alvorlig matallergi: - Den typiske pasient med alvorlig allergisk reaksjon på mat er i de siste tenårene - eller tidlig i 20-årene, opplyser Løvik. - Vi hadde nok forventet at flere av dem som reagerer var yngre, selv om det også meldes mange barn. Hvorfor aldersfordelingen er slik, vet vi ikke. Mange flytter hjemmefra i denne alderen og spiser annen mat enn tidligere - det kan være én av mulige forklaringer. Uansett er det typisk at folk blir syke når de ikke spiser hjemme. Kjønnsfordelingen ser ut til å være ganske lik. På listen over allergifremkallende matvarer finnes, ikke overraskende, både nøtter og skalldyr. - I for eksempel Mellom-Europa er allergi mot sellerirot ganske vanlig. Vi ser det også i Norge, ikke i like stort omfang, men mer enn vi trodde. Nordmenn er blitt mer kontinentale, og dette vises ved matallergi, sier Løvik. Han legger til at registeret også har fått melding om ett tilfelle av rypeallergi. Respirasjonsproblemer
Hittil er det ikke meldt om dødsfall på grunn av matallergi. - Engelske studier har vist at de som dør av matallergi, ikke dør av selve allergisjokket - men av pusteproblemer. Dette stemmer ikke helt med våre funn. Kun en liten andel melder om respirasjonsproblemer. Imidlertid er dette en reaksjon som ikke alltid kommer umiddelbart, og den blir derfor kanskje heller ikke rapportert når pasienten kommer raskt til lege. Hovner opp
I desember ble det gjort opp materiale på omkring 90 av de rapporterte tilfellene. De første symptomene hos dem som ble rammet, var først og fremst opphovning - noe som rammer omkring en tredel. Deretter kommer elveblest hos om lag én av fem, mens kløe og gastroenterologiske problemer oppstår tidlig hos 10-15 prosent. Rundt halvparten av pasientene fikk symptomer i løpet av 30 minutter etter matinntak. Nesten to tredeler av pasientene visste at de var allergiske, men ikke alltid mot hva. Studien viser også at hver tredje behandlende lege hadde behandlet pasienten med «full pakke» - bestående av adrenalin, steroider og antihistaminer. Tilbakemelding til legen
Leger som melder tilfeller om alvorlig matallergi, får grundig tilbakemelding fra Folkehelseinstituttet. Rapporten inkluderer serumanalyser med kommentarer og grundige, faglige kommenterer om aktuelle matallergener og type allergi. Det er få andre steder leger kan søke hjelp med mistenkt matallergi: - Det er en stor mangel at vi ikke har klare systemer for hvor pasienter med matallergi kan henvises. Apparatet for utreding og oppfølging er ikke på plass - det er heller ikke kompetansen, mener Martinus Løvik. Utvikler allergifrie matvarer I fremtiden kan vi spise peanøtter selv om vi har peanøttallergi, tror amerikanske forskere. USA: Amerikanske forskere fra University of Arkansas arbeider i øyeblikket med å utvikle genmodifiserte matvarer. Allergimelk
I disse næringsmidlene er de allergifremkallende stoffene - allergenene - fjernet eller modifisert slik at de ikke lenger fremkaller allergi. Ennå er det ikke kommet allergifrie matvarer på markedet. I laboratoriet har imidlertid forskere lyktes i å utvikle epler, kirsebær og peanøtter som ikke er allergifremkallende. Det er også foretatt prekliniske forsøk med en sojamelk som ikke fremkaller sojaallergi. Allergifrykt
Resultatene viser at nesten 80 prosent av forsøkspersonene som var overfølsomme for soja, tålte produktet. I USA opplever er det økende bekymring for at genmodifisering av matvarer utgjør en risiko for å introdusere nye allergifremkallende stoffer. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
| Fakta / Matvareallergi - IgE-betingede anafylaktiske reaksjoner på mat (allergisjokk på grunn av matallergi) kommer som regel i løpet av minutter etter at man har spist. - Det forekommer også matallergi-betingede reaksjoner som først utløses ved fysisk aktivitet. - Kløe og hudsymptomer er ofte et forvarsel ved alvorlig allergisk reaksjon på mat. - Alle tilfeller av mistenkt alvorlig matallergi skal meldes til det nasjonale registeret. Kilde: Nasjonalt folkehelseinstitutt Mer informasjon finner du på: www.folkehelsa.no/avdelinger/mi/mimi/matallergiregisteret.html. |
Astma og allergibilag, Dagens Medisin 06/02
Lisbeth Nilsen / Anne Westh
