TOO-ordningen: En viktig tjeneste med sårbar finansiering

Tannhelsetjenestetilbudet til personer som har vært utsatt for tortur, overgrep eller har odontofobi (TOO) er en nasjonal ordning som har gitt håp og hjelp til mange mennesker som ellers ikke ville klart å motta tannbehandling. Ordningen gir psykologisk behandling og nødvendig rehabilitering av tannhelsen. For mange er dette første gang de får fullverdig tannbehandling – etter mange år med smerter, skam og sosial isolasjon. Undersøkelser viser at om lag 5 - 10 prosent har store utfordringer med å oppsøke tannhelsetjenesten, noe som gjør dette til en betydelig samfunnsutfordring.

Vi som leder de regionale odontologiske kompetansesentrene, ser hver dag hvor stor forskjell TOO-ordningen gjør for enkeltmennesker. Kompetansesentrene har tatt ansvaret for TOO tilbudet siden starten og utviklet det til det til det er i dag. Evalueringen fra 2021 konkluderte med at dette var en suksess, - en ordning til inspirasjon for andre. Men vi ser også hvordan dagens finansiering skaper usikkerhet, ulikheter i tilbudet og ineffektiv bruk av ressurser.

Underfinansiert og uforutsigbart

TOO-ordningen er i dag finansiert gjennom årlige søknader fra fylkeskommunene og kompetansesentrene. Helsedirektoratet forvalter og tildeler midlene til kompetansesentrene og til den offentlige tannhelsetjenesten. Midlene skal dekke psykologisk behandling, tannbehandling og nasjonale oppgaver som opplæring, informasjonsarbeid og drift av felles ressurser.

Problemet er at bevilgningene de siste årene ikke har stått i stil med behovene – særlig ikke for den mest krevende delen av behandlingen: rehabilitering av tannsett etter endt psykologisk behandling. På grunn av et stort akkumulert behandlingsbehov er tannbehandlingen ofte både tid- og kostnadskrevende. Mange har også behov for tannbehandling i narkose. En underfinansiering av tilbudet innebærer at TOO-pasienter ikke får nødvendig tannbehandling. I tillegg vet vi at mange pasienter må vente lenge på behandling og at det er store forskjeller mellom fylkene.

Et paradoks: Bedre drift – flere uten behandling

De siste årene har vi jobbet systematisk for å effektivisere pasientforløpene. Det har ført til kortere ventetider og at flere får hjelp raskere. Men dette har også ført til at flere pasienter kommer videre i løypa og flere har dermed behov for omfattende tannbehandling – som vi ikke har nok midler til å gjennomføre.

Resultatet er et system der vi kan hjelpe flere med behandling, men hvor vi i økende grad må begrense inntaket eller redusere nivået for tannbehandlingen av pasienter. Det er også en utfordring at TOO-ordningen pga. manglende finansiering må bruke midler som er ment til behandling av prioriterte pasientgrupper i tannhelsetjenesten. Dette er ikke bærekraftig – verken for pasientene, tannhelsetjenesten eller samfunnet.

Vi trenger en bedre løsning

Vi mener dagens finansieringsmodell er for svak og for tungrodd. Det er for mye administrasjon, for mye uforutsigbarhet og for store regionale forskjeller.

Helsedirektoratets tilskuddsforvaltning er uoversiktlig og det er vanskelig å vite hvilke vurderinger som legges til grunn for tildeling og fordeling av midler mellom søkerne. Det skaper usikkerhet, og gir manglende støtte til å bygge opp et langsiktig tilbud.

I tillegg er bruken av private tannleger kostnadskrevende å følge opp, både økonomisk og administrativt.

Derfor foreslår vi følgende tiltak

Utviklingen - De regionale odontologiske kompetansesentrene har vært spydspissen i utvikling av TOO tilbudet. Det bør de fortsatt være. Dette er en unik spesialisert tjeneste som krever tverrfaglig kompetanse, sammen med kunnskapsdeling, fagutvikling og forskning. For fremtid bør kompetansesentrene fortsatt ha en sentral rolle både å tilby, utvikle tilbudet og stå for kompetansehevingen.

Langsiktig og stabil finansiering – som gjør det mulig å planlegge drift og behandlingstilbud i tråd med faktiske behov. Helsedirektoratets tildeling må være mer forutsigbar, transparent og bygge på objektive tildelingskriterier og ikke skjønnsmessige vurderinger slik det er i dag.

En ny finansieringsmodell for tannbehandling og rehabilitering – der kostnadene til tannbehandling for TOO-pasientene finansieres gjennom HELFO, på samme måte som annen helsehjelp med rettighetsfestet støtte. Det vil gi større forutsigbarhet, likhet og mindre byråkrati.

TOO-ordningen er en av de mest verdifulle og verdige tjenestene vi har i tannhelsetjenesten. Den bidrar til helse, livskvalitet og reell likeverd for mennesker som ofte har stått helt utenfor systemet. Men skal ordningen fungere etter intensjonen, må finansieringsordningen forbedres – og det haster.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Virke lager egen bransje for helse- og velferd

Med riktig behandling hjelper vi barn med tannlegeskrekk