Stor nasjonal variasjon i behandling av bipolar lidelse

Det er ingenting som tyder på at pasienter, pårørende, helsevesenet eller samfunnet i Norge er tjent med fravær av nasjonale faglige retningslinjer for alvorlige psykiske lidelser. Deler av forfattergruppen har tidligere gitt uttrykk for bekymring for avpublisering av retningslinjer vedørende ikke-medikamentell behandling av psykose. Det har kommet signaler om at Helsedirektoratet har prosesser gående for å vurdere hvordan dette skal bli fremover. Vi deltar gjerne i en diskusjon om hvorvidt det er tid for å endre formatet på retningslinjene og gå over til nye løsninger. Men enn så lenge har vi ikke et alternativ. Vi ser derfor med stor bekymring på at «Nasjonal fagleg retningslinje for utgreiing og behandling av bipolare lidningar» avpubliseres.

Det er svært ulik behandling av psykiske lidelser avhengig av hvor i landet du bor. Dette trekkes blant annet frem i Riksrevisjonens rapport fra 2021. Slik det fungerer i dag synes det å motta god og anbefalt behandling i stor grad å være avhengig av ildsjeler eller miljøer som har tilegnet seg spesiell interesse for eller kompetanse på den aktuelle tilstanden. Vi undrer oss over om det samme er tilfelle i for eksempel behandling av kreft eller annen alvorlig somatisk sykdom? Uten felles retningslinjer svinner håpet om mer likeverdige helsetjenester til personer med bipolar lidelse. Retningslinjer er nødvendige for å sikre at helsepersonell er kjent med og tilbyr anbefalt behandling. De er dessuten viktige styringsdokumenter for helseforetakene i trange økonomiske tider. I tillegg kan de fungere som en pålitelig kilde til økt helsekompetanse for pasienter og pårørende, og gi dem noe å vise til ved klager på mangelfull behandling. De avpubliserte nasjonale retningslinjene var også viktige for å løfte frem pårørendearbeid og andre ikke-medikamentelle tiltak ved bipolare lidelser.

Store potensielle gevinster

Gode retningslinjer for personer med bipolare lidelser er særlig viktig med tanke på at pasientgruppen har høy risiko for selvmord, redusert forventet levetid og høy sykdomsbyrde. Samtidig er dette personer som ofte har vilje og mulighet til å stå i jobb eller være del av frivilligheten dersom de får god behandling og oppfølging. På den måten har god, retningslinjebasert behandling store personlige og samfunnsøkonomiske gevinster.

Oppdagelse og behandling av bipolare lidelser krever et solid kunnskapsfundament. Bipolare lidelser kan lett feildiagnostiseres som for eksempel tilbakevendende depresjon, personlighetsforstyrrelse, psykoselidelse eller ADHD. Det tar i gjennomsnitt 9 år fra symptomene debuterer til riktig diagnose er stilt. Dessuten er både psykiatrisk og somatisk komorbiditet regelen snarere enn unntaket, slik som traumerelaterte plager, rusmiddelbruk, søvnlidelser, migrene, premenstruelle forstyrrelser, diabetes, stoffskifteproblemer og hjerte-karlidelser. 

God behandling av bipolar lidelse innebærer ivaretakelse av både grunnlidelsen og komorbide psykiske- og somatiske tilstander. Det innebærer også psykoedukasjon (dvs. opplæring) og samarbeid med både pasient og pårørende, samt individuell terapi og stemningsstabiliserende medikasjon tilpasset den enkelte. Ideelt sett trenger disse pasientene lange nok behandlingsforløp til at tilstanden stabiliseres, og en kort vei tilbake til spesialisthelsetjenesten ved tilbakefall. Vi ønsker at alle pasienter med bipolare lidelser i Norge skal få god behandling, og ikke at den allerede store variasjonen i kvaliteten på tilbudet skal øke ytterligere. Nasjonale faglige retningslinjer er et viktig rammeverk for å oppnå dette. Det finnes sterke fagmiljøer i Norge som gjerne bidrar inn i revisjon og oppdatering av de avpubliserte retningslinjene. Vi tar ballen dersom Helsedirektoratet kaster den!

Interessekonflikter: Ole A. Andreassen har mottatt foredragshonorar fra Lundbeck, BMS, Lilly, Janssen.

Komplett forfatterliste: 

Sofie Ragnhild Aminoff, psykologspesialist/PhD, Oslo universitetssykehus

Kristin Lie Romm, psykiater/seksjonsleder, Oslo universitetssykehus og førsteamanuensis, UiO

Erlend Mork, psykologspesialist/PhD, Oslo universitetssykehus

Henrik Myhre Ihler, psykiater/PhD, Oslo universitetssykehus

Elizabeth Ann Barrett, psykologspesialist/PhD, Oslo universitetssykehus

Siv Hege Lyngstad, psykiater/PhD, Oslo universitetssykehus

Magnus Johan Engen, psykologspesialist/ass. avdelingsleder/PhD, Oslo universitetssykehus

Margrethe Collier Høegh, psykolog/PhD, Oslo universitetssykehus

Erlend Eikenæs, psykologspesialist, Oslo Universitetssykehus

Børge Holen, lege i spesialisering/stipendiat, Oslo universitetssykehus

Ole A. Andreassen, psykiater/seksjonsleder, Oslo universitetssykehus og professor, UiO

Trine Vik Lagerberg, psykologspesialist/avdelingsleder, Oslo universitetssykehus og professor II, UiO

Irene Norheim, spesialrådgiver/stipendiat Vestre Viken HF

Dag V. Skjelstad, psykologspesialist/PhD Vestre Viken HF

Nina Antonov, Daglig leder i Bipolarforeningen

Har Helsedirektoratet abdisert fra sitt ansvar for mennesker med psykose?

Fedmelegemidler til ungdom: La oss skrive blåresepter til de med størst behov