
Kunnskapsbasert og kvalitetsvurdert er mer enn én professors erfaringskompetanse
Gudskjelov er den nye generasjonen forskere mer vant til å bli sett i kortene. Det lover godt for framtiden til helseforskningen og resultatene fra den.
Det pågår en debatt i Dagens Medisin om unyttig og bortkastet forskning. Det siste bidraget fra professor dr. med. Per Vaglum 28. april. Vaglum har en snever tilnærming, og spørsmålene han stiller er ikke tilstrekkelige for å luke ut dårlig og bortkastet forskning. Innlegget hans fortjener oppklaring og en grundigere tilnærming enn han selv gir.
Innlegget bygger på egen erfaringskompetanse og er en ikke forskningsbasert tilnærming av hvordan man best vurderer søknader. Han trekker konklusjoner på vegne av et helt forskningsfelt og gir en altfor enkel fremstilling. I Stiftelsen Dam har vi, som Vaglum, lang erfaring med forskningsfinansiering, og vi vet at flere vurderinger gir bedre og mer konsistente beslutninger. Derfor har vi minst fem uavhengige vurderinger av hver søknad og faste kriterier som vurderer kvalitet og relevans i forskningsprosjektet. Fordi vi vet at skjønn og støy er altfor fremtredende i enkeltvurderingene, og vi må vi gjøre dette på en systematisk og transparent måte.
Hvorfor i all verden skal ikke fagutviklingsprosjekter ha en forskningsbasert tilnærming?
Dessverre kommer vi ikke utenom støy i beslutningene, og det er vanskelig å skille ut de aller beste søknadene eller rangere dem. Ekspertene er vanligvis svært uenige seg imellom, og vi får best beslutningsgrunnlag når vi har så mange vurderinger som mulig. Også med verdifulle vurderinger fra brukere og pasienter. Det blir aldri perfekt, men fagfelleforskning foreslår dette som best mulige tilnærming.
Erfaringskompetanse er viktig, og en integrert del av vår vurderingsprosess. Vitenskapelig relevans, soliditet, metodevalg og -styrke, og nytteverdi for pasienter og brukere kan vurderes sammen – av ulike aktører med ulik innsikt. Oppskriften til Vaglum blir i beste fall ganske så begrenset. Er du ekspert på ett felt gjør ikke det deg til ekspert på et annet.
I Dam er vi opptatte av åpenhet i forskning. Transparens og etterrettelighet gir gode muligheter for å replikere, etterprøve og undersøke protokoll, analyser og funn. Derfor har vi som de første i Europa støttet 25 norske forskningsprosjekter som følger et såkalt «registrert rapport»-løp, hvor forskningen garanteres publisering. Vi krever forhåndsregistrering av alle forskningsprosjekter, og alle må følge opp og logge endringer i protokoll. Dette gjøres i vår helt åpne Dam-database hos Open Science Framework.
Gudskjelov er den nye generasjonen forskere mer vant til å bli sett i kortene. Det lover godt for framtiden til helseforskningen og resultatene fra den. Debattanten forsøker også å trekke opp et kunstig skille mellom fagutviklingsprosjekter og klinisk forskning. Hvorfor i all verden skal ikke fagutviklingsprosjekter ha en forskningsbasert tilnærming? Det får bli et eget innlegg en annen gang.
Les gjerne mer om hvordan vi vurderer forskningssøknader: dam.no/forskning
Ingen oppgitte interessekonflikter