Undersøkelse: Flertallet er villig til å betale for private helsetjenester
Ferske tall fra Kantar viser at 67 prosent er villig til å betale for å være sikret lettere og raskere tilgang til nødvendig helsetjeneste. Tone Trøen (H) etterlyser mer forutsigbarhet og bedre rammeverk mellom det offentlige og private aktører innen helse.
Private helsetjenester og helsepersonell er tema som nylig
er blitt løftet frem av både Helsepersonellkommisjonen og Sykehusutvalgets rapporter.
Torsdag ble temaene nok en gang tatt opp under Kantars Helsepolitiske barometer.
I undersøkelsen kommer det frem at 67 prosent av de spurte er villige til å betale for å være sikret lettere og raskere tilgang til nødvendig helsetjeneste. Det gjelder majoriteten i alle velgergrupper.
Undersøkelsen viser også at majoriteten i alle velgergrupper etterlyser tettere samarbeid mellom offentlig og privat helsetjeneste for å sikre god og kostnadseffektiv helsehjelp til befolkningen.
Det er også overveiende og økende enighet blant de spurte om at regjeringen gjør for lite for å møte utfordringen med flere eldre og økende sykdomsbyrde, og flertallet er tvilende til at det offentlige vil gi befolkningen de helsetjenester det er behov for når man blir eldre.
Av de spurte svarte flertallet at de tror kapasiteten i den offentlige helsetjenesten vil være dårligere om fem år.
– Signalene viser en annen vei enn den politiske viljen
I den politiske debatten etter Kantars presentasjon ble tallene og bruk av private helseaktører på det offentliges regning tema.
Cecilie Myrseth fra Arbeiderpartiet (Ap) og nestleder i Helse- og omsorgskomitéen, innledet debatten med å si at hennes og regjeringens politikk er å bruke ressursene annerledes enn hva den forrige regjeringen la opp til.
– Privatisering er feil vei å gå, sa Myrseth.
Tone Trøen leder av Helse- og omsorgskomitéen fra Høyre, etterlyste mer forutsigbarhet og bedre rammeverk mellom det offentlige og private aktører innen helse.
– Åtte av ti etterlyser mer samarbeid, det synes jeg er et tydelig signal. Og helt motsatt av den politiske viljen vi ser nå til å ta i bruk privat kapasitet for det offentliges regning slik at pasienter får rask behandling.
Hans Inge Myrvold, helsepolitisk talsperson for Senterpartiet (Sp) trakk frem at åtte av ti spurte har gode erfaringer med den hjelpen de får i helsevesenet.
Myrvold mener Høyre og Fremskrittspartiet (Frp) polariserer debatten om bruk av private helsetjenester.
– Bruken av private helsetjenester vil fortsette. Det som er viktig, er politisk styring og kontroll for å sikre at ressursene blir brukt best mulig og ikke basert på tilfeldig markedstenkning.
Myrvold og Senterpartiet mener tallene viser at befolkningen ønsker mer politisk styring og kontroll. Han viste til Helsepersonellkommisjonen som viste til at utfordringsbildet treffer særlig distriktene først.
Trøen svarte med å si at det er fremdeles det offentlige som har kontrollen og som prioriterer selv om man skulle kjøpe flere tjenester, for mer enn 17 milliarder.
– Vi trenger mer forutsigbarhet og bedre rammeverk mellom offentlig og privat sektor.
Myrseth svarte at de langsiktige avtalene med private og ideelle aktører ligger fast.
– Det er ingen som har tatt til orde for å fjerne dem.
Også Bård Hoksrud, helsepolitisk talsperson for Frp, var til stede. Han var enig i at det er flott at åtte av ti har gode erfaringer med helsevesener.
– Det er viktig. Men jeg mener det er feil å kvitte seg med det private, som kan være supplementet til det offentlige for å møte utfordringene i fremtiden. Jeg mener det viktigste som fremkommer av tallene er at et tydelig flertall ønsker bedre samarbeid mellom det offentlige og det private, uavhengig av hvor de står politisk.
Helsepersonellet kompenserer
Ordstyrer Aslak Bonde spurte panelet om hvilke tall som er viktigst i tiden fremover, flertallet som tror det offentlige ikke har nok kapasitet eller at åtte av ti er fornøyde med den erfaringen de har med helsevesenet.
– Det viktigste tallet vi må ha med oss når vi skal planlegge for fremtiden er hvor mange flere som blir eldre. Helsepersonellkommisjonen viser at fra 2020 til 2040 så blir vi 200 000 flere over 80 år. Og vi vet at andel i yrkesaktiv alder går ned. Det er den utfordrende brøken når vi skal utvikle tjenesten, så får vi ta med oss de tilbakemeldingene som kommer, og trygge befolkningen på at man får god helsehjelp uavhengig av hvor du bor i landet, svarte Myrseth (Ap).
Tone Trøen (H) tror grunnen til at så mange svarer at de har gode erfaringer med helsevesenet er at helsepersonell strekker seg langt.
– Vi har et fantastisk helsepersonell som kompenserer. Derfor kommer fastlegeordningen også ut med ganske gode tall, til tross for at vi vet at fastlegene er skikkelig skviset og vi vet at de jobber langt utover det de egentlig skal gjøre. Det tror jeg gjelder helsepersonell generelt.
Kan bruke mer enn 17 milliarder
Cecilie Myrseth (Ap) poengterte at det er ikke slik at dagens regjering er imot samarbeid med private aktører innen helse.
– Vi bruker 17 milliarder kroner på langsiktige avtaler med private aktører. Det er ingen som har sagt at vi skal slutte med, men når det blir større knapphet på helsepersonell er det slik at hvis en lege er på jobb i det private så er ikke vedkommende på jobb i det offentlige.
Hun viste videre til at det offentlige har ansvar som private aktører ikke har, som videreutdanning og forskning.
– Det er de tunge løftene i helsevesenet. Og tjenester som akuttmedisin og barsel. Dette er ting som koster mer enn det de private tar unna. Så skal man ha en langsiktig plan for gode tjenester, så er vi nødt til å få kontroll.
Myrseth gjentok at de vil ta inn tilbakemeldingene som kommer gjennom undersøkelsen.
– En ting vi er enige om; som pasient er det viktige å få hjelp – ikke om det er offentlig eller privat. Men vi som skal utvikle tjenesten må ta inn over oss tallene og situasjonsbeskrivelsen vi ser hvis vi skal klare å bygge likeverdige og gode tjenester i fremtiden.
– Kan de private ta en større del av jobben, spurte Bonde.
– Vi har ikke lagt begrensninger på det, men det må være innenfor de rammer som er og som settes av dem som prioriterer helheten i helsevesenet.
Flertallet er villig til å betale
Det fremkommer som nevnt av undersøkelsen at flertallet av de spurte er villig til å betale for å være sikret lettere og raskere tilgang til nødvendige helsetjenestet.
Ordstyrer Aslak Bonde spurte Myrseth om det er noe som kan brukes for å få til bedre samarbeid mellom offentlig og privat, og bedre tilbud.
– Vi må huske på at de som har dårligst helse i Norge, er også dem med dårligst råd. Vi har store sosiale, økonomiske og helse forskjeller i Norge, det må være en politisk vilje til å gjøre noe med. Vi må sikre likeverdige tjenester uavhengig av økonomi og betalingsvilje.
Tone Trøen og Høyre er langt på vei enig med Myrseth.
– Vi mener det er den offentlige helsetjenesten, gjennom de lave egenandelene vi har i Norge, som skal håndtere dette. Årsaken til at man svarer at man er betalingsvillig kan være at man er usikker på å den hjelpen man trenger. Betalingsvilje betyr ikke automatisk at bankkontoen er stinn av penger. Derfor må vi skape en trygghet om at den offentlige helsetjenesten er der når man trenger den.
