Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Blogger


Tommy Skars blogg Publisert 2022-03-07

Rehabiliteringsdommen kommer i 2023

Politikerne – fra alle partier – bør stålsette seg: Høsten 2023 kommer Riksrevisjonens resultater fra forvaltningsrevisjonen som nå skal igangsettes på rehabilitering. Det kan bli dystert, og dyrt.

Situasjonsbeskrivelsen i St.meld. nr. 21 (1998-99) Ansvar og meistring pekte på datidens utfordringer: «[re]habiliteringstilbodet er i dag i for stor grad prega av manglande planlegging og koordinering, uklare ansvarsforhold og for lite medverknad frå brukarane sjølve». Men datidens utfordringer er nåtidens utfordringer. I flere rapporter, sist i det uavhengige konsulentselskapet KPMGs evaluering av Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering 2017-2019, beskrives langt på vei samme situasjon som før 1999: «Habiliterings- og rehabiliteringsfeltet er preget av fragmentering både geografisk og aktørmessig, med svak styring og lederforankring». Blir det ikke gjort noe nå, blir datiden og nåtidens utfordringer også framtidens utfordringer.

Når Riksrevisjonen bekrefter til hjernehelse- og hjerneslagmagasinet SlagNytt at de setter i gang med en forvaltningsrevisjon, så er det fordi deres forundersøkelser har fått alarmklokkene til å ringe også hos dem. Jeg tror, og politikerne – som har ansvaret for situasjonen – bør frykte, at dommen høsten 2023 blir hard.

La meg ta ett eksempel som viser hvordan fagre ord og løfter på rehabiliteringsområdet ikke er verdt papiret de er trykket på: Da Riksrevisjonen i 2012 la fram sin undersøkelse om rehabilitering innen helsetjenesten (Dokument 3:11 (2011–2012)), påpekte den at bare 17 prosent av rehabiliteringspasientene hadde Individuell Plan (IP). «Over halvparten av pasientene som ikke har individuell plan, er heller ikke blitt tilbudt en slik plan», stod det i revisjonsrapporten. Da resultatene ble forelagt Helse- og omsorgsdepartementet, var svaret at det ble lagt opp til en rekke aktiviteter for å styrke bruken av IP. KPMGs nevnte evalueringsrapport om Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering 2017-2019, påpeker fortsatt store mangler: «De færreste brukere har individuell plan. Og for mange av de som har det, fungerer den dårlig». Med andre ord: Lite, om noe, har skjedd siden 2012! Slik er det på flere områder, selv om mye selvsagt også er bra.

21 aktører fra bruker- og fagorganisasjoner, fagmiljøer og rehabiliteringsinstitusjoner har gått sammen om kravet om en rehabiliteringsreform. Bakgrunnen for kravet om en reform er utfordringene på rehabiliteringsområdet. Utgangspunktet for forslagene i hva en reform skal inneholde, er en felles virkelighetsforståelse hos aktørene og enighet om hovedgrepene. I møte med flere stortingspartier, samt helse- og omsorgsministeren, har vi tatt opp situasjonen og behovet for handling. Dette har vært gode møter med stort engasjement, hvor alle er enig i at det er utfordringer og alle har noen forslag til hva som kan gjøres. Likevel har ingen har så langt presentert en helhetlig løsning.

Som talsperson for mange av de som er avhengig av rehabilitering, er jeg lei av gode intensjoner i opposisjon, men handlingslammelse i posisjon. Skal pasientene få den hjelpen de trenger, så må politikerne rett og slett slutte å si en ting i Stortinget og ikke gjøre noe i regjeringen. Nå forventer vi at de partiene som utgjorde stortingsflertallet og regjeringspartiene for perioden KPMG kritiserte – Høyre, Fremskrittspartiet (Frp), Venstre og Kristelig Folkeparti (KrF) – følger opp anbefalingene i rapporten gjennom forslag i Stortinget. Men vi trenger ikke «markeringsforslag», som ikke blir vedtatt. Vi trenger forslag som blir vedtatt og fulgt opp. Derfor må også partiene som var kritisk mot og utålmodige med forrige regjering, og som stemte sammen om flere forslag i forbindelse med Innst. 271 S (2020–2021), nå fremmer disse på nytt etter å ha fått flertall i Stortinget. Fremmer ikke Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne disse forslagene igjen, og får støtte fra Høyre, Frp, Venstre og KrF, får de alle et alvorlig troverdighetsproblem:

  • «Stortinget ber regjeringen sikre en opptrapping av rehabiliterings- og habiliteringstilbudet, basert på Helsedirektoratets evaluering av Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017–2019, og legge dette fram for Stortinget på egnet vis»
  • «Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak for å redusere de geografiske forskjellene innen habilitering og rehabilitering»

I forrige periode ble det flertall for ett viktig forslag i Stortinget: «Stortinget ber regjeringen sørge for at rehabiliteringstilbud innen spesialisthelsetjenesten ikke legges ned før man har sikret at kommunene er i stand til å overta ansvaret for de aktuelle pasientgruppene».

Vi 21 aktørene har spilt inn flere forslag til statsråden og stortingspartiene, blant annet at vi kan starte arbeidet med en rehabiliteringsreform gjennom å sette ned en tverrsektoriell ekspertgruppe med deltakelse fra bruker- og fagmiljøer for å utrede behovet for rehabilitering og modeller for hvordan behovet kan dekkes. Avgjørende stikkord for en kommende reform – uten å gå i detaljer eller gjengi alle våre forslag her - er kompetanse, organisering, registrering, finansiering, samhandling og forskning på effekt av rehabilitering, samt bruker- og pårørendemedvirkning.

En av fordelene med å starte med en tverrsektoriell ekspertgruppe, er at det bør være lettere for partiene å enes om forslagene fra denne gruppa enn forslag som kommer fra konkurrerende partier.

Politikere liker ikke å «miste masken» gjennom å bli påført nederlag av andre partier. Men jeg tror de heller bør bekymre seg for å bli avkledd av en ny riksrevisjonsrapport. Det blir ikke et vakkert syn for velgerne i valgene i 2023 og 2025, som skal bli rehabiliteringsvalg.

Derfor til slutt, til både statsråd og stortingspartier: Manglende innsats og tiltak i fortiden får vi ikke gjort mye med, så nå må vi samle oss om gode løsninger for fremtiden. Fortsett dialogen med oss 21 aktører på rehabiliteringsområdet, finn sammen om helhetlige løsninger og sørg for at et reddet liv også kan leves!

Kommentarer

Tommy Skar

Tommy Skar er generalsekretær i LHL Hjerneslag. Han har vært kommunikasjons- og markedssjef i LHL, han har ledet LHLs helsefagteam og vært rådgiver for LOs leder. Han har også bakgrunn som kommunal helse- og sosialpolitiker. Skar var vara til Stortinget i perioden 1993-1997.

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!