Tommy Skars blogg

Barn og unge på sykehjem mot sin vilje

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

Tommy Skar

Tommy Skar er generalsekretær i LHL Hjerneslag. Han har vært kommunikasjons- og markedssjef i LHL, han har ledet LHLs helsefagteam og vært rådgiver for LOs leder. Han har også bakgrunn som kommunal helse- og sosialpolitiker. Skar var vara til Stortinget i perioden 1993-1997.

En gang i året sjekker jeg og LHL Hjerneslag om politikerne i løpet av det siste året har innfridd sine løfter som alle store partier mer eller mindre har stått sammen om siden 1990-tallet: Få barn og unge ut av sykehjemmene. Hvert år kan vi konstatere at den uverdige praksisen fortsetter. En ting er at dette er pinlig for politikerne, men mer alvorlig er det for de barna og de unge som betaler prisen for dette. Hver dag.

I år var vi ekstra spent fordi det er første året Helsedirektoratet meddeler statistikk til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) om aldersgruppen 0-17 år. Stortinget har nemlig tidligere vedtatt at barn ikke skal bosettes på sykehjem i strid med familienes ønske og barnets beste. Den ferske oversikten LHL Hjerneslag har hentet inn fra direktoratet, som ble oversendt HOD denne måneden, viser at ni personer i aldersgruppen 0-17 år er plassert på sykehjem.

Oversikten fra direktoratet bygger på innsendte tall per 31.12.2019 fra Fylkesmennene. Fylkesmennene rapporterer i alt ni personer i alderen 0-17 år innskrevet for langtidsopphold i institusjon, som her betyr sykehjem. Fylkesmennene rapporterer at tre av de ni ønsker en annen bolig. For alle de tre med flytteønsker er det utarbeidet konkrete flytteplaner, ifølge oversikten. Det er bare Innlandet, Vestfold og Telemark, Trøndelag og Nordland som har rapportert å ha personer i gruppen 0-17 år.

Når det er tre i aldersgruppen 0-17 år som har flytteønsker, så betyr det at de har hatt en lengre opphold i institusjonen og at deres kommunene har brutt Stortingets vedtak. Og for de øvrige seks er det grunn til å stille spørsmål ved om sykehjem er rette bomiljø for personer i denne alderen.

Da stortingsrepresentantene Olaug V. Bollestad (KrF) og Nicholas Wilkinson (SV) fremmet representantforslaget 67 S (2017-2018) skrev de:

"Unger skal ikke bo på sykehjem. Det er ikke en boform som er egnet for barn" og "Barn har rett til familieliv og trygghet. De har rett til å få leve sammen med foreldrene sine. Ved å plassere barn i institusjoner som sykehjem, i strid med foreldrenes ønske, tar man fra unger med alvorlig sykdom eller funksjonsnedsettelser retten til å bli behandlet med den verdighet og selvstendighet de har krav på", samt at "Tjenestene skal tilpasses brukeren, ikke omvendt".

På bakgrunn av representantforslaget og Innst. 125 S (2017-2018) fattet Stortinget følgende enstemmige vedtak:

  • Vedtak 507: Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige forslag til lov- og/eller forskriftsendring for å sikre at kommuner ikke kan bosette barn i sykehjem i strid med familienes ønske og barnets beste
  • Vedtak 508: Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak med orientering om bruk av institusjonsplasser for barn i strid med barnets beste og familienes ønsker
  • Vedtak 509: Stortinget ber regjeringen umiddelbart klargjøre for kommunene at praksisen med barn som bosettes på sykehjem mot familiens ønske og barnets beste, er i strid med Stortingets intensjon og skal opphøre

Det er grunn til å spørre: Hvordan har Stortingets vedtak blitt fulgt opp at Helse- og omsorgsdepartementet, av kommunene og av Stortinget selv?

Ifølge rapporten fra Helsedirektoratet øker antallet 18-49 åringer som er plassert på sykehjem mot sin vilje (definert også her som antall som har flytteønsker) for tredje år på rad. Dette er ekstra ille når vi vet at Stortinget siden siste halvdel av 1990-tallet har gitt en rekke pålegg om at unge funksjonshemmede skal ut av eldreinstitusjoner, og dette var en målsetting som skulle nås innen 2005.

Til tross for politiske løfter gjennom mer enn 20 år plasseres altså fortsatt unge for langtidsopphold på sykehjem mot sin vilje i Norge. Helsedirektoratets ferske oversikt til Helse- og omsorgsdepartementet viser at for 2019 var det av Fylkesmennene registrert 94 personer (disse har ulike diagnoser og bakgrunn). 24 av disse ønsker annen bolig. Tallet for 2018 var 15 med flytteønsker og i 2017 var det 11 med flytteønske. Totalt var det i disse årene følgende antall totalt i aldersgruppen 18-49 år på sykehjem:

  • Ifølge Fylkesmennene: 2017: 92 - 2018: 91 - 2019: 94
  • Ifølge individbasert pleie- og omsorgsstatistikk (IPOS): 2017: 108 - 2018: 100 - 2019: 94

Det er bra at tallet på antall personer totalt reduseres år for år, men bekymringsfull at antallet som kan sies å være plassert på sykehjem mot sin vilje, øker. Det er imidlertid nødvendig og ryddig å understreke at for noen kan sykehjem være riktig bosted fordi det er der oppfølgingsmulighetene er best, og for noen også et godt sted å være, men at det må være opp til den det gjelder å ta stilling til det sammen med sine nærmeste.

For 10 av de 24 i aldersgruppen 18-49 år med flytteønske er det konkrete flytteplaner. Også her går det nå feil vei; andelen som er plassert mot sine vilje på sykehjem som kommunene har hatt konkrete flytteplaner for, har vært høyrere tidligere.

Jeg og LHL Hjerneslag krever at Stortinget fatter et lignende vedtak for aldersgruppen 18-49 år som de gjorde for aldersgruppen 0-17 år, og oppfordrer samtidig Riksrevisjonen om å se på hvorfor Stortingets intensjoner tilsynelatende ikke gir praktiske resultater.

Powered by Labrador CMS