Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Blogger


Steinar Madsens blogg Publisert 2012-11-14

Placebo og nocebo i helsevesenet

En av pasientene mine er kommet til det stadium der hennes klaffefeil er blitt så alvorlig at hun trenger operasjon. Hun er engstelig for operasjonen, og spurte meg om det virkelig står så dårlig til i norsk helsevesen som man kan få inntrykk av gjennom mediene. Jeg beroliget henne med at det slett ikke stod dårlig til, og at den operasjonen hun skulle gjennom nesten alltid gikk bra. Hun takket meg for informasjonen. Etter at konsultasjonen var over begynte jeg å tenke på at den overveldende negative publisitet om helsevesenet som slår oss i ansiktet hver dag bidro til pasientens bekymring.

Utnyttelse av placeboeffekten er en viktig del av medisinsk praksis. Vi leger prøver å berolige, trøste og inspirere pasientene våre, slik at de får best mulig utbytte av behandlingen og har tro på de rådene vi gir dem. Hva betyr det egentlig for pasientene våre at de stadig bombarderes med negative nyheter?

Nocebo er den onde tvillingen til placebo. Når en pasient får en virkningsløs tablett kan de bli bedre – da kalles det placebo – eller dårligere – da kalles det nocebo.

I den senere tid har jeg fått en følelse av at leger, fagforeningsmedlemmer, fylkesleger, direktorater, pasientorganisasjoner, legemiddelindustri, politikere og medier kappes om å fortelle hvor elendig det står til i helsevesenet. Åpenhet er en bra ting – men er det noen som tenker på hva dette betyr for pasientene i form av engstelse og unødvendige bekymringer?

I min egen praksis får jeg stadig oftere spørsmål om et sykehus er bra nok eller om et legemiddel virkelig virker. Det er ikke uvanlig at pasienter kommer tilbake til kontroll og forteller at de ikke har tatt medisinen jeg skrev ut fordi har lest de leste pakningsvedlegget. Med andre ord nocebo.

En kvinnelig pasient har en arvelig hjertesykdom som kan ende opp med behov for hjertetransplantasjon. På grunn av sykdommen har hun slitt med angst og har hatt flere anfall med hyperventilering og dødsangst. Jeg foreslo at hun kunne få non tabletter alprazolam for å takle angstanfallene. Hun var svært skeptisk til disse medisinene – hun hadde lest om avhengighet og alle de problemene benzodiazepiner kan føre med seg.  Jeg beroliget henne med at alprazolam er et utmerket legemiddel akkurat i en slik situasjon og at det ikke var noen risiko for henne å ta en tablett fra tid til annen. Hun slo seg til ro med mine forsikringer og jeg skrev uten en resept til henne. Senere har hun hatt det mye bedre.

- Bare det å vite at jeg hadde disse tablettene var til stor hjelp for meg, sier hun.

Hvorfor var hun – som hadde stor nytte av det - så skeptisk til å ta en beroligende tablett en gang i blant? Hun mente selv at det å ta slike medisiner var stigmatiserende, et tegn på at hun ikke taklet problemene sine, og noe som ikke er ønsket av samfunnet.

Helsevesenet redder liv hver dag og helsearbeidere står på for sine pasienter. Dessverre skjer det feilbehandling og dessverre får noen pasienter uverdig behandling i helsevesenet, men det er sannelig mer unntaket enn regelen. Derfor spør jeg: Trenger vi mer placebo og mindre nocebo i norsk helsevesen?

Kommentarer

Steinar Madsen

Steinar Madsen er medisinsk fagdirektør ved Statens legemiddelverk. Han er utdannet lege og har arbeidet ved Bærum sykehus og Rikshospitalet. Ved siden av Legemiddelverket har han deltidsstilling som privatpraktiserende spesialist i indremedisin og hjertesykdommer.

Nyheter fra startsiden

REGJERINGENS PLANER OM SAMMENSLÅING AV SYKEHUS I NORD

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!