Prinsipper til hinder for en trygg helsetjeneste?

Det er vår og det er lønnsoppgjør. Det blir avslørende hva politikerne har erkjent etter måneder med pandemi.

Prinsippene ligger fast år etter år, noe som innebærer at frontfagsmodellen er gjeldende og forhandlingene skal resultere i svært edruelige resultater. For meg som uinnvidd i dette, virker det som representanter for arbeidsgiverne har gått til forhandlingsbordet med så dårlige kort at de burde vært kastet.

Det kjennes flaut at ansvarlige mennesker sitter og forhandler om fire eller ti is i økte goder. I årets lønnsoppgjør, med pandemien som bakteppe, burde politikerne erkjenne sykepleiernes bærende fundament i helsetjenestene. De burde kjenne sin tid. Det handler om å utdanne, rekruttere og beholde.

Det er få orakler
Det er ingen god strategi å vente på et orakel. Tiltakene for å trygge både eldreomsorgen og kvalifisert helsehjelp i spesialisthelsetjenesten må settes inn nå.

Det må legges en strategi som kan sørge for mange nok sykepleiere og helsefagarbeidere i tiden som kommer. Helsetjenestene selger ikke produkter, men utøver pasientbehandling, helsehjelp og omsorg i stor skala. Det er et av de mest betydningsfulle verdifundament samfunnet forvalter.

Rådet for sykepleieetikk skal ikke forhandle om lønn, det er det andre som jobber med. Vårt oppdrag er å påvirke til etisk praksis i alle deler av helsetjenesten. Vi er altså ingen kamporganisasjon mot myndighetene, tvert imot, vi vil på alle måter bidra til at både det lovverk som er gjeldende og yrkesetiske retningslinjer har rom og legitimitet i arbeidshverdagen.
Det er en rekke undersøkelser som kan vise til sykepleiernes belastninger, og de kartleggingene bør tas på største alvor. Vi venter ikke på et orakel.

Hurra, vi blir gamle!
Hurra, vi blir gamle, og det skal være godt å bli gammel i Norge! Vi vet at andelen eldre i samfunnet vil øke i årene som kommer. Det er ikke et problem, det er en glede og en positiv utfordring! Historier skrives, liv deles og liv leves. De gamle får følge med sine i livet. Forskningen har innfridd og ført til høyere levealder.

Mange av de som blir eldre vil trenge noe hjelp fra det offentlige og den situasjonen bør oppleves som god.
Vi har innledningsvis i våre yrkesetiske retningslinjer at «grunnlaget for all sykepleie skal være respekten for det enkelte menneskets liv og iboende verdighet. Sykepleie skal bygge på barmhjertighet, omsorg og respekt for menneskerettighetene». Det er en alvorlig etisk fordring som hviler på sykepleierne, men den hviler også på oss alle; å ta vare på dem som har behov for litt ekstra omsorg.

Ansvaret for rekruttering og kontinuitet i helsetjenestene er livsviktig. Vi behøver politikere som ser at de gamle er en velsignelse og ikke bare en kostnad.

Vi står ovenfor store utfordringer i helsesektoren med en stor mangel både på sykepleiere og helsefagarbeidere. Her er løsningen såre enkel.  Jeg tenker da på gode arbeidsforhold, en lønn som rekrutterer og mulighet for heltidsansettelser. Vi må utdanne flere og sørge for arbeidsforhold som er bærekraftige.

Alt har sin tid
Alt har sin tid. I årets lønnsoppgjør er det et spørsmål om å trygge fremtida for de som behøver noe ekstra fra det offentlige i årene som kommer. Akkurat nå er det tid for å ta grep slik at vi sikrer gode og trygge helsetjenester for de som blir gamle, og sørger for kvalifisert helsehjelp i spesialisthelsetjenesten.
Oppskriften er såre enkel. Det spørs bare om de gamle og syke er viktige nok.