Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Blogger


Kjersti Toppes blogg Publisert 2015-03-12

Åpenhet i helsevesenet!

Retten til å ytre seg uten frykt for represalier er en grunnleggende menneskerettighet og en forutsetning for et velfungerende demokrati. Grunnlovens § 100 slår fast at « frimodige Ytringer om Statsstyrelsen og hvilken som helst anden Gjenstand ere Enhver tiladte». Og; « Det paaligger Statens Myndigheter at lægge til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale». Retten til ytringsfrihet følger også av Den europeiske menneskerettskonvensjon og Den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter. Begge er inkorporert i norsk rett gjennom menneskerettslovens § 2. I Grunnloven står det at bare «tungtveiende Hensyn» kan tale for å avgrense noen sin ytringsfrihet.

Lojale helsearbeidere
I norsk helsevesen har det utviklet seg en kultur der det ikke trengs noen tungtveiende grunner for å avgrense helsepersonells ytringsfrihet. Det er nok å nevne lojalitetsplikten. Hvilke lojalitetskrav som kan stilles uten å krenke grunnlovsvernet, er lite debattert og defineres helst av arbeidsgiver alene. Ytringsfrihetskommisjonen problematiserte denne tendensen allerede i 2003; at offentlige etater og kommuner utarbeider mediestrategier, etiske retningslinjer og kommunikasjonsreglement som legger lite vekt på ytringsfriheten og mye vekt på lojalitetsbegrepet. Disse prioriterer taushet som det fremste uttrykk for lojalitet, mens ytringsfrihet og det å legge til rette for den åpne samtalen, er kraftig nedtonet. Spekter, med sitt urimelige taushetskrav til Yngre leger, følger etter mitt syn bare opp en tvilsom, men etablert norsk tradisjon. Det nye er i så måte at «kneblingspraksisen» åpent skulle avtalefestes. Arbeidsgiver skulle være ennå sikrere på at alle leger var absolutt tause om helsebedriften de jobbet i.

Omdømme viktigst
I følge Hogne Sataøen sin doktoravhandling i 2011, «Frå folkeopplysning til omdømmehandtering? Om institusjonalisering og profesjonalisering av informasjons- og kommunikasjonsarbeid i norske sjukehus», er antallet kommunikasjonsarbeidere ved norske sykehus doblet etter at foretaksmodellen ble innført i 2002. Nesten alle kommunikasjonsarbeidere i norske sykehus sitter i sykehusledelsen. Foretakene er ekstremt opptatt av sitt omdømme og av det å drive omdømmebygging. Sykehusene er tilsynelatende smittet av den merkevarebyggingen som er i privat sektor. Dette gir lite rom for fagfolk å uttale seg. Konsekvensen av foretaksmodellen er en mindre opplyst offentlighet med større konsentrasjon av makt til helsebyråkratiet. Men også i kommunene har det vært en utvikling der omdømme og omdømmebygging blir mer og mer vektlagt og styrende. Det gjør at fagfolk også i kommunehelsetjenesten får mindre og mindre rom til å ytre seg som fagpersoner. Eksemplene er utallige og alvorlige.

«Illojale» jordmødre?
Da noen jordmødre i Østfold uttalte seg til NRK 25/2-15 om sin bekymring for fødetilbudet når fødetilbudet flyttes til nytt sykehus på Kalnes, reagerte sykehusledelsen straks og kalte de to jordmødrene som var navngitt i media, inn til møte. I tillegg sendte sykehusledelsen ut en felles e-post til alle ansatte ved Kvinneklinikken, der de gjorde det klart at de ikke aksepterte uttalelsene eller at noen uttalte seg slik på foretakets vegne. Da Helse- og omsorgsminister Høie omsider kommenterte saken, slo han fast at alle helsearbeidere har ytringsfrihet, men ville ikke kritisere måten sykehuset reagerte på overfor sine ansatte som hadde ytret seg i saken. Siden har sykehusledelsen selv beklaget at de sendte ut mailen. Men min bekymring er ikke over med det. Saken føyer seg inn i rekken av saker som kommer til overflaten, om at helsearbeidere som ytrer seg offentlig opplever ubehagelige reaksjoner fra sine helseledere. Jordmødrene i Østfold er regelen, ikke unntaket.

Et ledelsesansvar
Å sikre ytringsfrihet for ansatte er et ledelsesansvar. Likevel går sykehusledere – som i Østfold - gang på gang over streken, og fremmer i praksis en kneblingskultur. Det fins eksempler og historier fra alle foretak og mange kommuner. Situasjonen er skremmende og trist. Men det aller verste er å erkjenne at en slik slett ledelse ikke får noen konsekvenser. Regjering og Storting tar heller ikke det politiske ansvaret. Mens vi i Norge har en opplyst debatt og sterk politisk forsvar av ytringsfriheten i for eksempel pressesammenheng, er det dørgende stilt når ytringsfriheten i vårt eget arbeidsliv er sterkt truet. At vi aksepterer en kultur der det får konsekvenser for helsearbeidere som ytrer seg om kritikkverdige forhold, er en kultur som helse- Norge ikke kan tåle. Helse- og omsorgsministeren sine ord om at helsearbeidere har både rett og plikt til å ytre seg, har ingen verdi når han som øverste leder samtidig aksepterer at sykehusledelse eller kommuneledelse praktiserer et ytringsreglement som hindrer helsearbeidere fra å uttale seg.

Skremte pasienter?
Helse – og omsorgsministeren uttaler til NRK den 5/3- 15 og DN den 6/3-15 at åpenhet og frihet også må være knyttet til ansvar, og at helsearbeidere må tenke over om de vil kunne "skremme" pasienter og befolkningen med sine ytringer. Dette er en lite klok uttalelse i en situasjon der det reelle problemet er det motsatte - at svært mange helsearbeidere faktisk ikke tør å si fra til noen om uheldige forhold i frykt for represalier. Jeg tror pasienter bør bli mer skremt om fagfolk forsvinner fra den offentlige debatten, og at ledere og byråkrater får male bildet alene. Selvsagt vil det være fare for at opplysninger og ytringer fra helsefagfolk vil kunne uroe pasientene og brukere av helsevesenet. På samme måte som en rektors kritiske uttalelser vil kunne få elever og foreldre til å bekymre seg over om skoletilbudet er godt nok. Men det viktigste må være at slike bekymringer fra fagfolk kommer frem. Tause fagfolk er et verre alternativ! Så kan meningene heller imøtegås i en åpen debatt. En slik åpenhet vil styrke tilliten til helsevesenet, og det er bare på slike premisser et godt omdømme kan skapes.

Helsearbeider versus privatperson
Kompetente og ansvarlige ansatte er bærebjelken i helsevesenet vårt. Å sikre reell ytringsfrihet for alle som jobber der, er viktig og burde vært selvsagt. Ikke bare for demokratiet og den opplyste samtalen, slik nedfelt i grunnloven, men for pasientsikkerhet, kvalitet og arbeidsmiljøet. Likevel møter ansatte skarpe regler om at de blant annet ikke kan uttale seg på sykehusets vegne. Selv når det er åpenbart at helsearbeidere fremmer sitt eget syn på situasjonen, slik jordmødrene i Østfold gjorde, blir det av ledelsen fremstilt som at ytringer kan betraktes som å representere hele arbeidsplassen. Dette er ille, og betyr at den enkelte helseansatte ikke har ytringsfrihet. Å lage et fiktivt skille mellom privatperson og fagperson tjener kun arbeidsgivere som vil hindre fagfolk i å uttale seg. Et annet hyppig misbrukt argument, er å sette et absolutt krav om at kritiske ytringer først må tas opp internt. For det første skjer vel det som regel, men en blir kanskje ikke hørt. For det andre er det ikke forenlig med Grunnlovens § 100, det å sette krav om bruk av tjenestevei før en ytrer seg offentlig: «Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen og hvilken som helst anden Gjenstand ere Enhver tiladte».

Definer lojalitetsbegrepet!
Ytringsfrihetskommisjonen anbefalte i 2003 et lovgivningsinitiativ for å sørge for en avklaring/definisjon av begrepet «illojalitet». Kommisjonen viste til at grensedragningen mellom ytringsfrihet og lojalitetsplikt ikke er lovfestet, og i denne grensedragningen er det for snevert å bare se på hensynet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Et tredje hensyn er samfunnets behov for informasjon og en åpen debatt. Men departement og Storting fulgte den gang ikke opp Ytringsfrihetskommisjonens anbefalinger. Denne konklusjonen bør Stortinget nå revurdere. For behovet har ikke minsket, men økt. Det er stort behov, både i helsesektoren og i andre sektorer, å få klarere definisjon av lojalitetsbegrepet og hvilke situasjoner lojalitetsplikten kan avgrense ytringsfriheten. Undersøkelser viser at ansatte selv mener at lojalitetsplikten i praksis står over ytringsfriheten, og ikke omvendt. Ansatte er vandt med å forholde seg til arbeidsplasser med et egendefinert lojalitetskrav. Slik kan vi ikke ha det. Regjeringen må ta initiativ til en juridisk avklaring og definisjon av lojalitetsplikten - den virkelige «ytringsfrihetsdødaren», slik Ytringsfrihetskommisjonen anbefalte.

Politisk ansvar
I dag er ytringsfrihet for helsearbeidere under sterkt press, samtidig som det er et fraværende politisk trykk på saken, både fra Stortinget og Regjeringens side. Helse- og omsorgsminister Høie må sette saken på dagsorden. Han må være tydelig i alle aktuelle saker, og slå ned på uakseptabel ledelse. Han må gjennomføre en kartlegging av sykehusene sine kommunikasjonsreglement og påse at disse praktiseres slik at de sikrer ansatte ytringsfrihet, ikke det motsatte. Han må pålegge alle sykehus å innføre åpenhetsreglement – som sikrer åpenhet om feil og mangler og som forsikrer at det å si i fra, selvsagt ikke får konsekvenser for arbeidsforholdet. Han må ta en prat med kommunalminister Sanner, som må gjøre samme grep i kommunehelsetjenesten. De kan opprette et «ytringsombud» som offentlige ansatte kan henvende seg til, når de blir hindret eller får sanksjoner for å ytre seg. Mens vi venter på en nærmere definisjon av lojalitetsbegrepet, må det gis klar og gjentatt beskjed til alle helseledere: Norske helsearbeidere har ytringsfrihet. Så enkelt.

Kommentarer

  • Terje Vestheim 17.06.2015 10.56.48

    TILLITSVALGSAPPARATET Jeg oppfordrer alle lesere å medvirke til at deres tillitsvalgte mottar denne artikkelen, og en rekke andre tilsvarende publiserte artikler i forskjellige store mediakanaler. Gjerne på jobbmail. Artiklene om NPM og ytringsfriheten kommer stadig hyppigere. De tillitsvalgte er de som med en (ofte presset) legitimitet kan arbeide for ytringsfriheten på arbeidsplassen. Andre slipper dårlig til, risikere også stempel som "vanskelige". Tillitsvalgte trenger SKOLERING i lov og rettigheter for å støtte medlemmer (som også må slutte om sine tillitsvalgte) som er rammet av kritikk for å ha utført sin samfunnsplikt; ÅPENHET, og støtte de som rammes av subtile reaksjoner, som vi har fått høre så mye om fra kollegialt hold. Vi har sett at moderforeningen utfordres på juridisk støtte til medlemmer og tillitsvalgt apparatet. Et eksempel er at DNLF styrket juridisk avdeling med nettopp denne begrunnelsen. Jeg har en oppfordring til; Kolleger, dere må ikke beskytte dere selv med taushet nå en kollega fører deres sak og rammes av urimelige konsekvenser. Det er SAMMEN VI ER STERKE!

  • Terje Vestheim 17.06.2015 10.40.29

    Denne artikkelen er viktig og opplysende, og tilsvarende publiseres i forskjellige media nokså ofte nå. Etter mitt skjønn er ikke det som utspiller seg i helsevesenet og andre offentlige sektorer bare brudd på Grunnloven og EMK prinsipielt, men et alvorlig brudd på de demokratiske spilleregler som skal utforme samfunnet. Foretaksreformen i sykehus er et økonomisk stort feiltrinn . Hvorfor det er det ble slik hemmeligholdes gjennom skremmende regler for begrensning av samtale med folket og politikerne. Selv "like" til kritikk på sosiale media forstår ansatte som brudd på "arbeidsavtale" (I så fall ulovlig) og lojalitetsplikten. Når all ledelse i prinsippet er tatt ut av faget, ved "enhetlig" (les ensporet) og motsatt, så er ikke makta plassert slik at den peker på oppdraget tjenesteyting men på kravet til budsjettkontroll. Det siste har mislykkes og kompenseres ved å redusere tjenester. Dette er en av "hemmelighetene" som "konsernledelsen" prøver å holde på som om det var militært strategisk viktig. POLITIKERNE MANGLER PÅ DENNE MÅTEN NØDVENDIGE STYRINGSSIGNALER. "Brukermedvirkning" er viktig og fremmes, men medvirkning til hva? Den viktigste dimensjonen; spesialistens innflytelse er trengt tilbake. Til "klagesang" på bakrommet uten anledning til konstruktiv kritikk inn til og sammen med "linja", som I prinsippet er som militær rangorden, og med alt for mange nivåer! Å si noe direkte eller indirekte vel "tjenestevei" til nivå over lar seg ikke gjøre. Dermed blir "det skal tas opp omtrent først" en frase som tjener bare en hensikt: "Munnkurv" samme hvor den ansatte snur og vender seg. Vi risikerer at kursen ikke blir endret før vi et inne I en økonomisk krise der pengene sløseri tar slutt!

  • Oslo-lege 24.03.2015 19.42.00

    Det er ingen tvil om at jeg skal stemme Senterpartiet ved neste valg, også i Oslo. At Høie gjentok Ap-ministerenes formaninger om at debatten skulle forstumme av hensyn til pasientenes skrekk er bare vemmelig. Den mannen har blitt en nikke-dukke for de grå eminenser. Heia Senterpartiet og Toppe.

  • cino 17.03.2015 20.21.00

    Nei, riktig. Du er uten reell mulighet til å si fra. Et alternativ er å organisere et brev eller en protest med 10-20 underskrivere. men mens du prøver å organisere det, blir nok noen klar over hva du holder på med. SÅ er det enkelt å ta deg. Problemet med manglende ytringsfrihet, omtales alt for enkelt.

  • Antisthenes Kynos 17.03.2015 09.32.00

    Flott at vi leger har ytringsfrihet. Problemet er at Spekter, ved min lokale arbeidsgiver, ikke trenger å gi noen begrunnelse for at jeg ikke får forlenget vikariat ved utløp (om et par måneder), for deretter ikke å kalle meg inn til intervju ved ev utlyste stillinger innen mitt spesialområde - og sykehuset er den eneste som ansetter folk med min spesialisering innenfor halvannen time kjøreavstand. Jeg er 40+, har spesialiteten i boks, PhD i boks, og kan ikke se for meg noen fast ansettelse innen de nærmeste fem år. Hvordan kan jeg da stå opp og si fra om at mine pasienter er offer for betydelig svikt i systemet?

  • Marit Waag 15.03.2015 20.16.00

    Meget innsiktsfult, takk til forfattaren.

  • Bente Hoem 14.03.2015 12.39.00

    Kan noen av dere leger legge ut på fb Hold deg unna ..... sider, den ED dere leger må avlegge når dere blir tatt opp som leger. Det må da også være noe som vi pasienter og befolkning må kunne få å ta i bruk mot politikere?

  • Helen 14.03.2015 11.49.00

    Knallsterk kronikk om alvorlig tema som alltid er aktuellt når ansvar er fordelt. Takk Kjersti Tope!

  • Sidsel Kvassheim 13.03.2015 11.10.00

    Veldig godt skrevet, Kersti Toppe! Du opptrer som en frisk vind i byråkratiet! Lurer på om ledelsen ved helseforetakene mener at lojalitetskravet og omdømmet til foretaket er overordnet lojalitet til pasientene? Hvordan kan man ivareta sine pasienter - en sårbar gruppe - på beste måte uten ytringsfrihet? Vil kneblingen av ansatte på sikt føre til stagnasjon innen helsevesenet. Er ikke en positiv utvikling et resultat av en offentlig diskusjon blant alle involverte parter? - er ikke pasientene et viktig element i denne diskusjonen? I alle fall er helseforetakene avhengig av pasientene. Å hindre åpne diskusjoner, knebler også sunn utvikling i et foretak. Lojalitetskravet minner om livet i diktaturstyrte regimer.

  • Lege2 12.03.2015 21.44.00

    Takk, Toppe!

  • Lege 12.03.2015 14.11.00

    Kjersti Toppe er forbilledlig klar! Hvorfor er andre politikere så stille om dette? Her må Høie på banen, og for en gangs skyld ikke bare gjøre det han får beskjed om fra byråkratene!

  • Ivar 12.03.2015 13.52.00

    Om en på noe tidspunkt skulle finne ut å vill prøve en personmed faglig innsikt i rollen som helseminister, kunne det jo være lurt å vurdere Kjersti Toppe!.

  • Ane H. 12.03.2015 12.11.00

    Tusen takk for kommentaren ! Nå heier jeg enda mer på Anine Kierulf ! Hun også er klar i tanken.

  • Privat 12.03.2015 11.18.00

    Grunnlovens § 100 sikrer at Norske helsearbeidere og alle andre har ytringsfrihet når de ytrer seg på egne vegne. Lojalitetsplikten begrenser ytring på andres (for eksempel arbeidsgivers) vegne. Jeg kan derfor ytre hva jeg vil, men ikke signere ytringen på vegne av min arbeidsgiver. Jeg kan derfor mene at Toppe bør ekskluderes fra Senterpartiet fordi hun ikke ønsker å skille mellom privatliv og arbeidsliv, men jeg kan ikke si at Senterpartiet mener hun bør ekskluderes.

Kjersti Toppe

Kjersti Toppe er stortingspolitiker for Senterpartiet fra Hordaland og er nestleiar i Helse- og omsorgskomiteen. Ho har tidlegare vore medlem av Bergen bystyre og Hordaland Fylkesting, og er lege av utdanning.

Nyheter fra startsiden

Har kontrollert helsevesenets ressursbruk i 25 år

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!