Karita Bekkemellems blogg

Riktig diagnose avgjør riktig behandling

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

Karita Bekkemellem

Karita Bekkemellem er leder av Legemiddelindustrien (LMI). Hun representerte Arbeiderpartiet fem perioder på Stortinget, og var statsråd i to regjeringer (2000-01 og 2005-07). Bekkemellem har vært leder av Aps kvinnebevegelse.

For å vite om en infeksjon skal behandles, i såfall med hva, må man først teste for om det faktisk er en infeksjon. Det er en selvfølge for enhver lege. Tar vi det prinsippet over i moderne og innovativ behandling: For å skreddersy behandlingen må vi genteste pasienter. Det er dessverre ingen selvfølge for enhver lege. De fleste har ikke mulighet.

Det gjør at Norge er i ferd med å havne i bakleksa når det gjelder persontilpasset medisin. Noe som går ut over pasientene, legene som ikke kan tilby det de ønsker, og Norges attraktivitet som land for kliniske studier.

Under årets ASCO, verdens største kreftkonferanse, ga flere klinikere uttrykk for at vi er i ferd med å bli et B-lag. Det er en alvorlig bekymring.

Innen kreftbehandling er diagnostisering av avgjørende betydning, for kreft er en sykdom som drives av genfeil, og det er disse genfeilene som resulterer i ukontrollert cellevekst.

Et legemiddelpolitisk mål i Norge er at det skal være lik tilgang til behandling. En konsekvens av dette for kreftpasienter, er at det må også må være lik tilgang til diagnostikk. Vi har imidlertid ikke etablert noen nasjonal standard eller retningslinjer for diagnostikk på dette feltet. Og det haster.

Under ASCO de siste årene er det blitt presentert store medisinske gjennombrudd i form av immunterapi som angriper nettopp slike genfeil. En målrettet behandling mot slike genfeil i en tumor har løftet overlevelsesprognosen betydelig, og man snakker om paradigmeskifter og at man til og med er på vei til å kurere kreft.

Et eksempel: Under årets ASCO fikk vi presentert en ny studie av tumoragnostisk legemiddel, som viser mulig effekt også for barn og unge.

Tumoragnostiske legemidler betyr legemidler som virker uavhengig av krefttype. De målrettes mot spesifikke mutasjoner, eller genomiske endringer, i forskjellige tumorer. Noe som kan føre til lang eller varig respons på behandlingen. Uavhengig av hvor i kroppen tumoren befinner seg. Denne behandlingen krever imidlertid testing for å sikre at de pasientene som vil ha nytte av behandlingen kan få den – og samtidig skåne pasienter som ikke vil ha nytte av behandlingen. Noe som er sagt mange ganger, og som er like viktig: Den dyreste behandlingen er den som ikke virker.

Da er man avhengig av å gensekvensere kreftsvulsten, for å finne hvilke genfeil (mutasjoner) som driver sykdommen. Derfor er gensekvensering av pasientens tumorvev viktig. Teknologi for gensekvensering utvikler seg i rasende fart, og det er nå blitt billigere og bedre metoder for dette - som kalles «New Generation Sequencing» (NGS). Det utvikles gensekvenseringspaneler som sjekker tumoren for bestemte mutasjoner som driver den aktuelle kreftutviklingen og som det finnes medisiner for. Vi vet mer om pasientens tumor. Den kunnskapen må vi bruke for å behandle pasientene bedre.

En molekylær profilering av kreftsvulster er «standard of care» mange steder, og det må vi også få på plass i Norge. Det er avgjørende for god kreftbehandling. Mange land vi sammenligner oss med har innført dette som standard i kreftbehandlingen, mens vi i Norge henger etter.

Vi var tidlig ute med å få på plass en strategi for persontilpasset medisin, men vi henger etter med infrastrukturen som skal på plass for å realisere den. Dette er et ansvar som politikere og helsemyndigheter må ta på alvor, og det må tilrettelegges for at moderne kreftdiagnostikk kommer på plass. I tråd med de legemiddelpolitiske målene må det kreves molekylærdiagnostikk-service for alle.

Legemiddelselskapet Roche bestilte en rapport i fjor, som tar for seg nettopp tumoragnostiske legemidler. Hvor godt er helsevesenet rigget for dette i de fem største legemiddelmarkedene i Europa pluss Canada, både med muligheter og utfordringer? I Frankrike har myndighetene forpliktet seg til å finansiere en utrulling av NGS med 380 millioner Euro. Tyskland etablerer flere NGS-sentre (centres of excellence) og Canada har NGS tilgjengelig ved flere medisinske sentre.

Penger er og blir et stikkord. Andre land satser store beløp på dette. Sverige og Danmark også. Her på berget var vi tidlig ute med en strategi for persontilpasset medisin, men det fulgte ikke penger med. Og ingen har klart dette uten offentlig finansiering. Den nevnte Roche-rapporten viser at i Canada er det et forslag på bordet om å investere en milliard dollar i et innovasjonsfond for nye teknologier – hvor gensekvensering blir en satsing.

Dette er viktig i hele verdikjeden. Ikke minst kliniske studier. Antall studier i Norge går ned, samtidig som det er ønske fra alle om økning. Mens gentesting ikke bare kan føre til presis og effektiv behandling, gir den også et betydelig kunnskapsløft om spesifikke mutasjoner og biomarkør-dreven tilnærming til diagnostikk og behandling. Derfor er det å etablere et system for molekylær profilering avgjørende for å tiltrekke nye studier. Hvis vi ikke har diagnostikk på plass for å finne og følge opp pasientene i forhold til mutasjonsstatus, kan vi miste mulighetene til å delta i utviklingen. Og det er ikke lett å være attraktive for studier fra globale aktører, når nabolandene våre er lenger fremme.

Vi fikk en god nyhet i forrige uke, da helseminister Bent Høie kunne fortelle at Norge blir med i et europeisk samarbeid om gendata, det såkalte «1 million genomes».

Dette er viktig, spesielt for forskningen og kunnskap rundt diagnostikk og behandling.

Men fortsatt blir det viktig for oss å få på plass gentesting, slik at vi kan bruke kunnskap til å gi riktig behandling.

Powered by Labrador CMS