I dag er en merkedag!

Denne dagen for ett år siden sendte jeg en e-post til Direktoratet for e-helse. Jeg er del av en arbeidsgruppe i European Council for Optometry and Optics (ECOO) som skal følge opp EUs prosesser rundt digitalisering av helsetjenester. Det er ikke mange land som har et eget direktorat for e-helse. Jeg ble derfor oppfordret av arbeidsgruppen til å etablere kontakt med direktoratet.

Min e-post gav en rask autoreply fra direktoratet med beskjed om at henvendelsen skulle fordeles til rett avdeling.

Digitalisering av helsetjenester åpner for at tjenestene kan tilbys virtuelt. En av de spennende tingene jeg ønsker å diskutere med direktoratet, er hvordan de ser for seg lovregulering av helsetjenester der pasienten befinner seg i ett land, mens helsetjenesten ytes i et annet land. Er det lovene og reglene i landet pasienten befinner seg i som vil gjelde, eller i landet der helsepersonellet befinner seg? Eller begge deler? Eller kanskje ingen av delene?

I mai fikk jeg en håndskrevet e-post fra direktoratet med en beklagelse for at dette tok tid, at henvendelsen nå lå i rett avdeling og at direktoratet ville svare så snart det var tid.

I løpet av det siste året har jeg møtt mange som har en interesse og et engasjement for de mulighetene digitalisering gir i helsesektoren. Direktoratet skal være en pådriver for gode e-helseløsninger, og skal ifølge dem selv legge vekt på å lytte til behovene og samarbeide godt med alle interessenter. Noen organisasjoner og leverandører kan fortelle meg at de har vært i kontakt med direktoratet og fått møter med dem. Det er nesten så jeg blir misunnelig.

I september sendte jeg derfor en e-post tilbake til rådgiveren som allerede i mai sa at det nærmet seg.

I ECOOs arbeidsgruppe sitter det representanter fra flere land. Gruppa har kontaktpunkter inn mot Brussel, mot folkevalgte i medlemslandene, og mot EUs indre prosesser. Vi skal huske at Norge er spesielt av minst to grunner: Vi er ikke en del av EU og vi betraktes fra utsiden som et land som har kommet langt i digitaliseringen av helsesektoren. Vi har også vært tydelige på at Norge skal være et foregangsland innen e-helse. Nysgjerrigheten er derfor stor på hva norske myndigheter tenker om fremtiden.

I desember sender jeg en ny e-post til direktoratet, der jeg viser til tidligere henvendelser. Jeg tenker at det kanskje er lettere å finne hvem jeg bør snakke med hvis jeg konkretiserer spørsmålene og utdyper mer. Men siden har det vært stille.

Kanskje er e-post utdatert hos Direktoratet for e-helse? Burde jeg bruke Snap, Facebook, Insta - eller blogge om min frustrasjon for å oppnå kontakt? Vel, det siste har jeg gjort nå.

Hvor lenge må jeg vente på svar? Jeg håper på et svar direkte på min e-post.