Slik løfter bedre lagspill velferdssamfunnet

Det offentlige er og blir bærebjelken i den norske helsetjenesten, men alle vil tjene på bedre samhandling også med private aktører.

Tidligere denne uken holdt jeg en lunsjsamling for mine kolleger i Roche hvor jeg greide ut om noen av de viktigste helsepolitiske målene i den nye regjeringsplattformen.

Flere var tydelig overrasket over de ambisiøse målene særlig på legemiddelfeltet. Dette var en virkelighet de ikke helt kjente seg igjen i.

Det er ikke spesielt vanskelig å forstå.

For selv om regjeringen har satt seg svært høye mål på området, opplever mange i bransjen i Norge mangel på dialog, ja, sågar avvisning, fra institusjoner som i utgangspunktet skal bidra til å oppfylle de politiske ambisjonene.

Nylig valgte Sykehusinnkjøp å lukke dørene til et fagseminar om MS. Tidligere har det vært åpent for legemiddelindustrien og media. Det skjer samtidig som det foregår en opphetet debatt om medikamentell behandling av denne sykdommen – der attpåtil to av legemidlene som diskuteres er i Roche-porteføljen.

Det er ikke slik et tillitsfullt og godt forhold mellom partene bør se ut. I 2019 må vi ta et felles ansvar for å få til bedre dialog mellom «børs og katedral».

Vi må samles for å nå vårt felles mål – å løfte den norske helsetjenesten.

I Granavolden-plattformen er den overordnede visjonen på legemiddelfeltet at regjeringen «vil sikre pasientene likeverdig og rask tilgang til nye og effektive legemidler. Legemiddelpolitikken skal bidra til økt pasientsikkerhet, god behandling, lave kostnader for det offentlige og innovasjon.»

I den punktmerkede listen som følger er et eksplisitt mål å «sikre riktig bruk av legemidler» og «effektivisere metodevurdering og beslutningsprosesser i helsetjenesten». Også på næringsfeltet stilles krav til at «offentlige innkjøp skal bidra til innovasjon».

Dette ønsker vi virkelig å bidra til.

Vi ønsker dialog, vi ønsker samhandling, vi ønsker å bidra til å skape et bærekraftig velferdssamfunn med helsetjenester i verdensklasse.

Slik sett deler vi de ambisiøse målene regjeringen har satt seg. Ja, vi både omfavner og applauderer dem.

Nylig adresserte Høyres helsepolitiske talsperson Sveinung Stensland det han opplever som kulturelle barrierer som hindrer en god dialog mellom private aktører og den offentlige helsetjenesten.

Det kjenner vi oss igjen i.

Vi opplever blant annet at aktørene som utgjør Nye Metoder preges av en god del av denne kulturelle skepsisen til helseindustrien. Resultatet er en påfallende mangel på dialog, og medfører en treg og lite dynamisk forhandlingsprosess.

Det rammer til syvende og sist norske pasienter – som ikke får legemidler raskt, og politikere – som ikke når målene sine.

I tillegg er det grunn til å spørre seg om hvor godt systemet Nye Metoder og Beslutningsforum egentlig fungerer, særlig i ly av målene som er satt i den nye politiske plattformen landet nå skal styres etter. Det er gjennom denne ordningen helseforetakene skal sikre at norske pasienter får legemidler som er effektive og sikre.

Bildet er imidlertid på ingen måte helsvart – kanskje særlig fordi den politiske viljen til å ta grep synes å være såpass utpreget. Om bare et par måneder legger regjeringen frem en egen stortingsmelding om helsenæringen. Her har dialogen med departementene vært utmerket, og vi har hatt gode møter om det pågående arbeidet.

Vår oppfordring til Bent Høie og Torbjørn Røe Isaksen er at de utfordrer den kulturelle skepsisen og stiller krav til nødvendig samarbeid og dialog mellom offentlig sektor og helsenæringen.

Joda, også vi på vår side har et stykke vei å gå. Ansvaret for å bygge ned skott og skepsis ligger også hos oss.

Men ved å spille på lag kan norske pasienter få raskere tilgang til det fremste av medisinsk innovasjon – og slik bedre helsetjenester.

Samtidig kan vi bygge en helsenæring som bidrar til omstillingen av Norge, og vi kan ikke minste sikre bærekraften i velferdssamfunnet vi er så glade i og stolte av.