Flere bør få gratis skolefrukt

Det er sådd tvil om skolefruktordningen vil bestå under en ny regjering. LHL vil advare mot å fjerne ordningen. Tvert imot bør flere få gratis skolefrukt.
Fortsatt spiser bare rundt én av ti norske barn fem porsjoner frukt og grønt hver dag. Dette har sammenheng med vaner, men i stor grad også med tilgjengelighet. Gratis skolefrukt er derfor et effektivt og enkelt tiltak for å øke inntaket av frukt og grønnsaker blant barn og unge. Skolefrukt er et lavterskeltilbud som kan nå ut til alle, og kan derfor bidra til å utjevne sosiale forskjeller i frukt- og grønnsaksinntaket.
I dag er skolefruktordningen kun gratis for skoler med ungdomstrinn (8.-10. klasse) og kombinerte skoler (1.-10. klasse). Rene barneskoler har abonnementsordning med foreldrebetaling. Det er skremmende få elever som benytter seg av abonnementsordningen. Bare 60 prosent av alle rene barneskoler deltar, og av disse er det i gjennomsnitt kun 15 prosent av elevene som har takket ja til tilbudet (tall fra Skolefrukt.no per våren 2013).
Abonnementsordningen for skolefrukt utelukker altså en del elever. Det er stort sett de elevene som spiser mye frukt og grønt fra før som benytter seg av den. Gratis skolefrukt har av myndighetene vært fremhevet som et viktig tiltak for å redusere sosiale forskjeller i helse. Dagens abonnementsordning bidrar ikke til å utjevne sosiale helseforskjeller, men opprettholder tvert imot sosial skjevfordeling.
Så lite som én ekstra porsjon frukt og grønnsaker per dag, reduseres risikoen for slag og hjertesykdom med hhv. 5 og 4 prosent. Verdien av antall liv som kunne vært reddet dersom alle fikk i seg anbefalt mengde frukt og grønnsaker, utgjør sannsynligvis mange milliarder kroner. LHL mener derfor at gratis skolefrukt er samfunnsøkonomisk gunstig. Det er dokumentert at barn som får gratis frukt og grønnsaker på skolen øker sitt inntak av frukt og grønnsaker på lengre sikt. En "bivirkning" av at elever får gratis skolefrukt er dessuten at de spiser mindre snacks og søtsaker, som en ny undersøkelse fra Hedmark og Telemark har vist.
Barn og ungdom har krav på et sunt kosthold og fysisk aktivitet. Enkelte påpeker at skolens ansvar er undervisning, og at foreldrene må ta ansvar for at barna spiser sunt. Jeg er helt enig i at det er foreldrenes ansvar, men det å bare appellere til foreldrene vil samtidig gjøre lite for det påtrengende problemet vi står overfor.  Og det er barna som til syvende og sist må betale for konsekvensene.