Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Blogger


Einar August Høgestøls blogg Publisert 2021-09-08

Oversikt over aldersfordelingen over tid blant de som mottar prestisjefulle NIH (National Institute of Health) midler. Fra en artikkel i Discover Magazine av Sheril Kirshenbaum i 2009.

Foto:

Tidstyv 6: Konkurransen om forskningsslantene

To ganger i året er forskere ekstra slitne – når det nærmer seg frister for å søke om friske forskningsmidler. Da brukes dagene, kveldene og nettene på nitidig finpussing av et 10-siders hellig dokument som legger premissene for de neste årene i deres (og andres liv). I år var første gang jeg skulle kjempe om disse midlene, siden man må ha en doktorgrad for å kunne søke.

 

For de fleste forskere innen helsefag er det to større utlysninger per år som gjelder, nemlig Norges forskningsråd i februar (https://www.forskningsradet.no) og ved sitt eget helseforetak (Helse Sør Øst for mitt anliggende – https://www.helse-sorost.no/helsefaglig/forskning/forskningsmidler). Visse fagområder har egne fond, legater og utlysninger som kan gi noen ekstra slanter, der Kreftforeningen med sine 200 millioner i årlige tildelinger skiller seg klart ut.

 

Det er blitt stor rift og midlene over de seneste årene etter hva jeg har hørt og erfart. Nå etableres det egne avdelinger innad i sykehusene og klinikkene for såkalt Forskningsstøtte. Her ansettes det målrettet folk med erfaring fra søknadsskriving og spesielt med vurdering av søknader. Det skal prioriteres å søke om internasjonale forskningstildelinger og prestisjen skal opp, opp og ennå lengre opp. I tillegg skal vi ha fokus på å søke om oppstart av kliniske behandlingsstudier, selv om struktur og støtte for dette i avdelingene ofte ikke er på plass. Vi kurses i hvordan vi skal søke, hva vi skal skrive, typiske fallgruver, hvordan lage fancy figurer og hvordan setninger og tabeller skal settes opp etter de beste solemerker. Ukentlig får vi tilsendt nyhetsbrev relatert til forskning, samt at det til stadighet deles ut priser for yngre forskere, eldre forskere og fremragende forskningsartikler. Forskning er med andre ord blitt svært profesjonalisert i helsevesenet den senere tid.

 

En søknad fra A til Å

Jeg søkte selv midler for å kunne ansette en ny doktorgradsstipendiat, og rakk å levere før fristen forrige torsdag. Tanker om søknaden hadde kvernet i bakhodet i vel ett år. Samtaler med aktuelle samarbeidspartnere har jeg tatt jevnt og trutt og jeg har heldigvis kunnet dra nytte av tidligere søknader der jeg har vært med som samarbeidspartner. Skrivearbeidet endte opp i et skippertak utenom øvrig klinisk jobb og familieliv de siste ukene før fristen. Jeg sendte det ut til to brukerrepresentanter og 12 medarbeidere, som alle kom med gode innspill før jeg knadde søknaden ned til de tilmålte 10 sidene. Det totale arbeidet med sluttproduktet oversteg garantert 100 timer totalt, kanskje det dobbelte om du tar med alle som bidro. Nå må jeg vente i spenning til siste halvdel av desember, før jeg får svaret på om prosjektet vårt er veiet for lett eller passe tungt.

 

Om man ikke får tildelte midler faller planene i grus for meg og de berørte, dette er noe man erkjenner tidlig. Det sies imidlertid at en mislykket søknad ikke er bortkastet, da man får noen tilbakemeldinger som kan brukes inn i neste runde. Dermed kan søknaden gjenbrukes på nytt med en tvist etter noen flere titalls timer med arbeid, eller ideene kan brukes til å gjøre forskning og skrive artikler med de slantene man har skrapt til seg fra før. Man har trolig også etablert samarbeid ved søknadsskriving som kan brukes videre, ofte blir man invitert av disse til å være med på deres søknader ved en senere anledning. Ikke minst så har man blitt litt flinkere til å skrive setningene slik de «skal», man kan lage tabeller og figurer man ikke visste man trengte før og man har fått god erfaring med nok en unik søknadsportal.

 

Sterk konkurranse

I 2020 tildelte Helse Sør Øst 135 millioner til forskning for 2021. I alt ble det sendt inn 555 søknader, hvorav 21 ikke ble vurdert av ulike grunner. Til slutt ble 84 prosjekter tildelt midler, som gir en suksessrate på 15,7 %. De hadde engasjert 35 hovedsakelig internasjonale komitemedlemmer, som leste gjennom søknadene. Hver søknad skulle leses av to medlemmer og rangeres på flere skalaer basert en skog av kriterier. Dette innebærer at hvert enkelt komitemedlem skal vurdere 30 og en halv søknad. Som det står i vedlegget har «Helse Sør-Østs RHFs konsernrevisjon deltatt i kvalitetssikring av søknadsprosessen på systemnivå, blant annet gjennom deltakelse i det avsluttende innstilingsmøtet med komitélederne.» Videre har både det regionale forskningsutvalget i Helse Sør-Øst og samarbeidsorganet for Helse Sør-Øst RHF og Universitet i Oslo behandlet dette i møter. Det er med andre ord en svært omfattende jobb å vurdere og tildele forskningsmidler.

 

Totalt hadde Helse Sør-Øst en omsetning på 88 500 millioner, mens 135 millioner ble tildelt forskning fra søknader i 2020. Den samlede ressursbruken til forskning og innovasjon var imidlertid 3 300 millioner og inkluderte 2 300 årsverk, dette tilsvarer 3,7 % av den totale omsetningen. Hvor mye av dette som går direkte til forskere er jeg usikker på.

 

Det har til stadighet vært diskusjoner og tidvis kritikk rundt håndtering av tildelingsrutiner for forskningsmidler, spesielt mot Norges forskningsråd der konkurransen er desto hardere (https://www.forskerforum.no/debatten-om-forskningsradet-engasjementet-taler-for-seg-selv/). Avslåtte søknader nasjonalt har blitt sendt til mer prestisjetunge utlysninger internasjonalt og har der fått tildeling, som viser at en viss form for tilfeldighet eller trynefaktor trolig eksisterer i begge disse leirene. Når 80-90 % av søknader avvises og det legges til rette for en stadig profesjonalisering av søknadsprosessen, så svekker det etter mitt hode hovedsakelig tre grupper i dette kappløpet; Yngre forskere, mindre forskningsgrupper og forskning på «mindre populære» sykdommer. Igjen over til ressursbruk, så vil man bare ved Helse Sør-Øst utlysningen «kaste bort» 100 timer x 471 avviste søknader = 47 100 arbeidstimer. I tillegg kommer tid brukt ved vurderingen av søknadene.

 

Hva kan justeres

For det første bør det som alltid tildeles mer midler til forskning. Dette er gjennomgående og overgripende og vil på den andre siden føre til bedre pasientbehandling. Noen søknadsprosesser om tildelinger er allerede konvertert til en to-stegs prosess, der man sender en svært forkortet søknad først før de beste ideene siles ut til å være med på en mer omfattende andre søknadsrunde til slutt. Da ville ressursbruken for søknadsskriving og vurdering reduseres betydelig. De tre gruppene som jeg nevnte over bør styrkes, spesielt for såkalte karrierestipend som er gunstige for en god start på en langsiktig forskningskarriere. For 2021 tildelte Helse Sør-Øst åtte slike, for 2022 ble det sagt at det skal tildeles totalt tre. De målrettede midlene som utlyses bør også økes, der 10 av 135 millioner var avsatt til dette formålet i 2021 tildelingen. For interesserte forskere bør det være mulig å søke sentralt om frikjøp av arbeidstid (på dagtid) for å målrettet kunne jobbe med en søknad om forskningsmidler. Per i dag gjøres dette i for stor grad på fritiden, som går utover mer enn nattesøvnen.

 

Det finnes flere større forskningssentre som gjennomgående holder svært høy kvalitet og med rette mottar større tildelinger enn andre. Her finnes det også egne ordninger for større grunnfinansiering over lengre tid (Senter for Fremragende Forskning, Kavlifondet, Stiftelsen K. G. Jebsen), som er nødvending når man skal bygge opp en større gruppe med potensiale for langvarig og sterkt bidrag både nasjonalt og internasjonat. I tillegg bidrar flere av våre landsmenn som topper formuebeskattelse-listene med mer selektive bidrag rettet mot sykdomsgrupper de setter seg som mål om å støtte.

 

Jeg håper at færre forskere vil gi opp deres karriere prematurt, slik at flere kan fortsette å bruke den kompetansen de har bygget opp videre inn mot deres lille forskningsunivers. For mange lekker kompetanse ut til industrien og til stillinger der man ikke bruker den kompetansen de har tilegnet gjennom tidligere karriere. De lokkes av høyere lønn, mindre arbeid, bedre fasiliteter og mer langsiktighet. Fleksibilitet i en hektisk klinisk hverdag til å kunne bedrive forskning samt konkurransedyktig lønn må kunne sameksistere.

 

Link til styringsdokument fra Helse Sør Øst om tildelingen i 2020: https://www.helse-sorost.no/Documents/Styret/Styremøter/2020/1217/144-2020%20Tildeling%20av%20regionale,%20konkurranseutsatte%20forskningsmidler%202021.pdf

Figurtekst: Oversikt over aldersfordelingen over tid blant de som mottar prestisjefulle NIH (National Institute of Health) midler. Fra en artikkel i Discover Magazine av Sheril Kirshenbaum i 2009.

Kommentarer

Einar August Høgestøl

Einar August Høgestøl er lege i spesialisering ved Nevrologisk avdeling på Oslo Universitetssykehus og holder samtidig på med sin doktorgrad innen multippel sklerose og avanserte MR teknikker ved MS forskningsgruppen på Universitet i Oslo. I tillegg er han familiefar med to barn og sjonglerer familie, forskning og jobb i en herlig harmoni.

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!