Einar August Høgestøls blogg

Tidstyv 4: RTP telefoner på Ullevål sykehus, eller var det RIP telefoner?

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

Einar August Høgestøl

Einar August Høgestøl er lege i spesialisering ved Nevrologisk avdeling på Oslo Universitetssykehus og holder samtidig på med sin doktorgrad innen multippel sklerose og avanserte MR teknikker ved MS forskningsgruppen på Universitet i Oslo. I tillegg er han familiefar med to barn og sjonglerer familie, forskning og jobb i en herlig harmoni.

Etter noen måneder med forskning var jeg denne uken tilbake på Nevrologisk avdeling med friskt mot, ivrig etter å møte pasienter (les kolleger) ansikt til ansikt (med munnbind). Det var en del forandringer i arbeidsdagen på sengeposten etter noen måneder, størst av dem var de nye RTP-telefonene!

Tidligere har jeg fortalt om slitne telefoner i Akuttmottaket der tallene er visket bort av tidens tann og tastene kun fungerer over en viss kraftanstrengelse med pekefingeren. På kontoret til LIS (leger i spesialisering) innerst i gangen på sengeposten vår er det 5 plasser med datamaskiner. Det siste året har vi hatt en halvt fungerende telefon, der vi har hørt hva folk har sagt til oss, mens mikrofonen vår ikke har fungert. Vi har sendt inn ønske om nye telefoner, men beskjeden fra teknisk avdeling har vært at det er nytt telefonsystem på vei og at vi pent må vente på dette. Det ble en gang i 2019 sagt at nye telefoner skulle være på plass i mars 2020, men det skulle altså drøye til 2021.

Multikontoret til LIS legene
Før jeg går videre må jeg fortelle litt om kontoret vårt. Innerst i gangen på sengeposten, et halvveis langt og trangt rom med fastlåste utvendige persienner på skrå og gardiner fra 70-tallet. Dette fungerer også som unisex garderobe, der 16 leger har hver sin lille boks på 0,4 x 0,4 x 0,4 m til noen få personlige eiendeler. Det er alltid hektisk aktivitet rett før morgenmøter og ved dagens slutt. Klær, sekker og sko lever sitt eget liv, mens vi har en fluefamilie som har formert seg flerfoldige ganger med kort levetid og gravplass i vinduskarmen. Det er en sofa i det ene hjørnet, eller vi kan skimte konturene av den under fjellet av klær, et variert utvalg av sekker og vesker samt smittevernsutstyr av varierende kvalitet. Vi er selvfølgelig skyldige i mye av rotet selv, men selve rommet og forholdene kan jo ikke vi gjøre så mye med. Det tar meg ca. 3 minutter å komme meg til Akuttmottaket om jeg småløper, mens det fort tar 5 minutter tilbake og opp i 6. etasje.

Selv om kontoret har sett sine bedre dager, så er det menneskene som befolker det som gjør det verdt å møte opp hver dag. For tiden er vi en variert flokk med genuint interesserte nevrologer in spe. I disse asosiale måneder er arbeidsplassen desto viktigere for mange og et pusterom i en ellers trykket hverdag. Det er en gjeng dedikerte leger som gir mye innsats for at pasientene skal bli godt ivaretatt. Faglig utfyller vi hverandre på en god måte og det foregår mange spennende diskusjoner på kammerset. Vi deler erfaringer og hjelper hverandre til å tolke sære nevrologiske funn og sette symptomer, billedfunn og sykehistorie til rett diagnose. Det som er påfallende, er hvor mye mange får til utenom jobb. Vi har alt fra forskningsgruppeledere, togpendlende trebarnsforeldre, musikalske talenter, familiekjære omsorgspersoner, Hjerneformidlere, til nybakte foreldre.

Tankeløs investering!
Jeg hadde lagret en mail med en forkledd førjulsgave fra 22. desember i flott innpakning og layout med tittelen: «Gratulerer med nye RTP telefon!». Her medfølger en hurtigguide på en tettpakket side med detaljert informasjon om hvordan alle 5-sifrede numre nå skal gjøres om til 8-sifrede numre der første og andre siffer i de opprinnelige nummeret avgjør hvilke 3 eller 4 sifre det nye nummeret starter med. Denne kodetabellen viste seg å være ulogisk og komplisert. Til og med numrene til sentralbordet og for å melde hjertestans var blitt lengre og vanskeligere å huske. Aner ledelsen ved sykehuset eller IT-avdelingen hvor mye mer komplisert ting blir om man må slå 8 sifre istedenfor 5, eller ett for den slags skyld. Det bør da holde å ha 99999 mulige varianter av numre tilgjengelige på kun ett sykehus!

Det å søke våre personsøkere, som bæres av vakthavende leger og enkelte andre leger og personer med viktige funksjoner på sykehuset, var også betydelig endret. Allerede 14. januar i år dukket det opp en ny mail der det kom frem at det var kommet mange avviksmeldinger på spesielt personsøk-funksjonen. I mailen var det vedlagt en brukerveiledning på 4 tettpakkede sider. Avsender var en rådgiver ved IT-avdelingen som oppgir at han er innleid fra et annet firma. Når jeg kom på jobb denne uken var det full frustrasjon i alle ledd med leger, sykepleiere, fysioterapeuter, de som jobbet på sentralbordet (jeg spurte direkte om de var fornøyde eller ikke), helsesekretærer og vernepleiere. Første dagen ble jeg sittende i en god halvtime og vente på en oppringning etter personsøk fra bakvakten på Infeksjon for en diskusjon angående en svært kompleks sak. Dette var selv etter at jeg hadde gjennomgått brukerveiledningen etter alle solemerker og sjekkpunkter. Det hele endte opp med at jeg måtte ringe vakthavende opp på mobiltelefon.

Lite gjennomtenkt i en pandemisituasjon
Jeg forstår at denne avgjørelsen må ha blitt tatt lenge for Covid-19 ble kjent på folkemunne. Det viser seg at disse moderne telefonene IKKE er trådløse, som jo er utrolig (u)praktisk. Det har mange konsekvenser hvor jeg er nødt til å trekke frem noen som utpeker seg. Der vi før jul hadde utstrakt bruk av telefontolker, spesielt for å unngå trafikk av flere personer inn, ut og gjennom sykehus, er vi nå nødt til å ha personlig oppmøte for all tolkeaktivitet på sengeposten. Pasienter uten telefon, eller der pårørende ringer opp til sengeposten for å prate med innlagte pasienter, kan ikke få snakke med sine kjente og kjære mens de er innlagt på sykehuset og utenfor telefonledningsavstand. Til sist er det også veldig lite hensiktsmessig og smitteverslurt med stasjonære telefoner når folk må presse seg mellom og innpå andre for å svare på telefoner fra sykehjem, fastleger og bekymrede pårørende.

Vi hadde tre trådløse telefoner på sengeposten før jul, vanlige telefoner du får kjøpt i en hvilken som helst elektronikk-butikk for et par hundre kroner. De nye RTP telefonene, som står for «Regional telekomplattform» har jeg lært, koster sikkert mellom 1000,- og 2000,- et sted, noen konferansemodeller trolig mer. På en ny designert hjemmeside internt på Oslo universitetssykehus er det lagt ut nyhetssaker om telefonene og plan for utrulling. Dette er nok et bevis på at hva som bør være en sømløs løsning for moderne kommunikasjon, viser seg å være en smittefarlig og dyr tidstyv ut av en annen verden. Jeg tør ikke tenke på hva dette har kostet og kommer til å koste. Når jeg leser på den nevnte hjemmesiden ser jeg til og med at det er planlagt at dette skal rulles ut i hele Helse Sør-Øst! Om ikke det gjøres mer brukervennlig veldig snart, så kommer ikke jeg til å være den første som skriver om dette.

Positive ting med nye RTP telefoner
Jeg har funnet noen positive ting som skal nevnes for å ikke dra denne saken helt ned i gjørma. Endelig slipper vi å taste «0» før man skal ringe eksternt, det sparer et lite sekund i ny og ne. Jeg har lagt inn alle relevante mobilnumre til vakthavende på andre avdelinger på min egen telefon. De fleste har i dag ingen kostnad på samtaler fra egne mobiltelefoner. Det er mulig å se tallene på alle tastene på de nye RTP telefonene, foreløpig. Tastene er gode å trykke på, selv om de er noe små. De nye telefonene går ikke tom for strøm, de har jo en kort og fin ledning. Noen har trolig tjent penger på dette. Avdelingen har fått seg en ny trådløs telefon som de klarte å få til å fungere på det gamle, «gode» telefonnettet...

Referanse: Dette er eneste gode link jeg fant ved et svært kort Google-søk på telefonen: https://www.softwarecity.ca/item/700513917.html

Powered by Labrador CMS