Vi vet så mye, men hva leder det til?

Regjeringen Solberg la høsten 2020 fram den syvende årlige meldingen til Stortinget om kvalitet og pasientsikkerhet i helsetjenesten: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-11-20202021/id2791147/

Meldingens hensikt er å beskrive status og utfordringer for kvalitet og pasientsikkerhet slik det kommer til uttrykk i årsmeldinger og rapporter fra Pasient- og brukerombudene, Statens helsetilsyn, Norsk pasientskadeerstatning, Helseatlas, nasjonale og internasjonale kvalitetsindikatorer og Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenestene. Meldingen omhandler svært mange forbedringsområder av helsetjenestene.

Meldingen fastslår at det utføres svært mye godt pasientarbeid, med det presenteres også mange forbedringsområder. Det mangler rehabiliteringsplasser i kommunene, det er et for høyt stabilt antall pasientskader hvert år, og det stilles spørsmål om det systematiske kvalitetsarbeidet faktisk fører til et reelt løft i kvaliteten på pasientarbeidet. Det rapporteres på 174 kvalitetsindikatorer som gir en omfattende oversikt over helsetjenestene, det meldes avvik i tjenestene, men rapporten fastslår at læringspotensialet i de meldte avvikene, ikke tas ut.

Dette er en viktig og grundig melding, fordi den gir Stortinget og oss andre en bred og nyansert framstilling av utfordringene i helsetjenestene våre. Men hva leder denne kunnskapen til?  Nye føringer og justeringer på behandlingsområdet kommer hvert år, men de grunnleggende bemanningsproblemene, arbeidet med avvikskulturen og samarbeid mellom profesjonene står stille. Det er i dette farvannet vi behøver et løft. Mange er overmette på nye ord og strategier hvor resultatet alltid ligger foran oss

Etikken er grunnleggende i det vi gjør

Nå vi leser meldingen til Stortinget er det altså mange områder som halter. Så hva kan gjøres for å bedre forholdene? Det er fint å minne om det fundamentet som ligger fast ved all utøvelse av sykepleie:

«Grunnlaget for all sykepleie skal være respekten for det enkelte menneskets liv og iboende verdighet. Sykepleie skal bygge på barmhjertighet, omsorg og respekt for menneskerettighetene». De verdiene må holdes i hevd og hvordan kan vi sikre det?

Fra mitt ståsted er tverrfaglig etisk refleksjon og generell kompetanseheving helt essensielle virkemidler når vi skal jobbe med forbedring, og de verdier som skal prege helsetjenestene. Om ikke dette er på plass tror jeg vi kan se langt etter det kvalitetsløftet vi ønsker i helsetjenesten. Kommunikasjonen og etisk refleksjon er viktig i kvalitetsforbedringsarbeidet, og alle aktører rundt pasientene må inkluderes.

Det er også påkrevd at alle avviksmeldinger blir behandlet med alvor og at det blir diskutert hvorfor og hvordan uhell skjer. Dette burde være en selvfølge, men det er det ikke, dessverre.

Etikken demonstreres i de holdninger og verdier vi møter andre med; både pasienter, medarbeidere og ledere. Etikken er betydningsfull for alle menneskemøter, og spesielt i møtet med syke og sårbare mennesker, og derfor har vi våre yrkesetiske retningslinjer. Yrkesetikken gir helseprofesjonene hjelp til å gjøre de rette veivalgene i møte med andre. 

Sykepleiere i manko

 Vi mangler ca. 6000 sykepleiere i Norge, og det er mange som slutter i arbeid lenge før pensjonsalder. I våre yrkesetiske retningslinjer står det at: «Sykepleieren har et faglig, etisk og personlig ansvar for egne handlinger og vurderinger i utøvelsen av sykepleie, og setter seg inn i det lovverk som regulerer helsetjenestene».

Arbeidshverdager som ikke legger til rette for at sykepleiere kan utøve sitt arbeid i tråd med yrkesetikken, kan medføre moralsk stress.  Dette moralske stresset fører til en slitenhet det er vanskelig å håndtere, og ansvaret er stort. Når man jobber med mennesker, er det ikke bare å droppe arbeidsoppgaver og gå hjem når arbeidsdagen er over. Ugjorte oppgaver og opplevelsen av å ikke ha utført arbeidet på en god nok måte, sliter på sykepleierne.

På tide med heltidskultur

På tross av at det har vært fokus på deltidsproblematikk over mange år, viser deltidsbarometeret at alt er slik det har vært, og det opprettes heller ikke nok studieplasser til å holde tritt med sykepleierbehovet ved avgangen fra yrket. Overskuddet og gleden ved sykepleieryrket ligger i å gjøre en god jobb. Vi behøver at ledere på alle nivåer tar dette på alvor og legger til rette for at jobben kan gjøres på en forsvarlig og god måte.

Lederne i de ulike deler av helsetjenestene har ofte budsjetter så marginale at det ikke er rom for et reelt kvalitetshevende samarbeid. Forbedringsarbeid er ikke vanskelig og uoversiktlig, etter min erfaring, men det krever god kommunikasjon og tilstrekkelige med ressurser.

Rapporten gir en god oversikt, men hva gjøres?

Våre helsemyndigheter og den lovgivende forsamling får en god oversikt over tilstanden i tjenestene, men hva leder det til? Mange av oss som har vært tett på utviklingen i helsetjenestene, kjenner igjen det aller meste i meldingen.

Effektivitetsjaget er formidabelt og ofte blir problemene som avdekkes møtt med nye prosjekter og ny organisering som skal løse det hele. Jeg mener at det aller viktigste er å styrke teamene rundt pasientene.  Det er mennesker det handler om, og det må være vilje fra øverste hold til å gjøre de tiltakene som må til slik at neste års melding til Stortinget får et annet innhold. Det er verdiskaping.