Har ikke råd til sykehusbygg etter kostnadshopp på 500 millioner kroner
Helse Stavanger står i en skvis. Kraftige kostnadsøkninger gjør at de ikke har nok penger til å betale for de nye sykehusbyggene som nærmer seg klare til innflytting.
Nye Stavanger universitetssykehus (SUS) omtales som Norges største landbaserte byggeprosjekt.
Etter planen skulle et helt nytt sykehuskompleks bygges, og overflyttingen fra dagens sykehus som ligger sentralt i byen, skulle skje i etapper.
Ifølge den nåværende planen skal de første pasientene kunne flytte inn i et flunkende nytt sykehus på Ullandhaug i utkanten av Stavanger til neste år.
Tidligere har det vært bekymring blant tillitsvalgte for konsekvenser av en midlertidig splittelse av sykehuset og for hvor lang tid det vil ta å få fullført de ulike fasene av byggingen. Nå har imidlertid kraftige prishopp ført til at også den allerede påbegynte prosessen står i fare.
En halv milliard økte utgifter
Helse Stavanger har per i dag ikke økonomi til å fullføre hele første byggetrinn, som fra før hadde en kostnadsramme på 11,3 milliarder kroner.
Merkostnadene er per i dag på rundt 500 millioner kroner.
Helseforetaket forventer at kostnadsoverskridelsen vil bli større enn det foreløpige anslaget. Leveranseproblemer som følge av pandemien, høyere pris på byggevarer og at nytt utstyr har blitt dyrere, er blant grunnene til at utgiftene har skutt i været.
Samtidig gikk helseforetaket som helhet med 28 millioner i minus bare i januar.
Stavanger universitetssjukehus er ikke det eneste sykehuset som sliter med budsjettet som følge av økte utgifter. Regjeringen har i flere omganger gitt signaler om endringer i forslaget til revidert nasjonalbudsjett som legges frem i mai, for å tilgodese sykehusene:
- Finansministeren har varslet at regjeringen jobber med en pris- og lønnsjustering av budsjettet.
- Sykehusene får 2,5 milliarder kroner mer.
- Nye sykehusbygg finansieres gjennom en kombinasjon av oppsparte midler og statlige lån. Regjeringen har varslet at sykehusenes lån skal prisjusteres.
Den siste nyheten kom noen timer før forrige styremøte i Helse Stavanger.
– Nå håper vi bare at omfanget blir stort nok, sa styreleder Bjørn Erikstein til Stavanger Aftenblad etter at nyheten kom.
Men en uke senere er det fortsatt uklart for hvor stor endringen av lånet blir, forteller styreleder Bjørn Erikstein.
Leilending i eget hus
Enn så lenge forbereder foretaket seg på det verste.
– Vi er ansvarlige for å betale regningene etter byggetrinn én, så vi må tenke gjennom hva vi skal gjøre om vi for eksempel ikke får økte lån, sier Erikstein til Dagens Medisin.
Styret i helseforetaket vedtok derfor nylig å åpne for å selge det gamle sykehuset og tomten det ligger på tidligere enn planlagt, for å unngå en likviditetskrise.
– Hvis vi selger dagens bygg, vil det sette oss i en forferdelig vanskelig situasjon, sier Erikstein til Dagens Medisin.
Foretaket skal forberede et mulig salg av tomten innen ett til to år.
I utgangspunktet skulle dette salget foretas senere i prosessen for å finansiere neste etappe av byggingen på den nye tomten. Etter de foreliggende planene vil det innebære å bygge poliklinikker for å samle mindre fagområder innen medisin, i tillegg til poliklinikk og dagbehandling innen kreft og nevrologi.
Nødløsningen innebærer også at man vil måtte leie tilbake egne bygg inntil all sykehusdrift er flyttet til de nye lokalene.
– Det høres litt ut som å tisse i buksa for å holde seg varm?
– Det oppleves litt sånn. Det blir å være leilending i egne bygg. Det kan også være at byggverdien blir lavere siden tomten ikke vil kunne reguleres om til bolig og næringseiendom på mange år. Jeg føler at det er en slags catch-22-situasjon.
– Har dere fått noen signaler fra oven?
– Nei, vi regner ikke med å få høre noe mer før revidert nasjonalbudsjett kommer i mai. Vi håper, men vi vet ikke noe mer enn det vi leser i media.
– Så enn så lenge setter dere i gang salgsprosessen?
– Vi har ikke fattet noe vedtak om salg, men vi inngår en avtale med en proff aktør som vet hvordan denne typen store bygg og tomter bør forberedes for salg. Vi skal jo selge på et tidspunkt uansett, selv om vi har synes det er best å vente.
– Må bite i det sure eplet
Styreleder Erikstein mener selv at det må tas ansvar på overordnet nivå for å få prosessen i havn.
– Jeg mener at når stat og regjering har godkjent sykehusbygg og gitt lånefinansiering, må det også sikres finansiering. Da må man bite i det sure eplet og sørge for det.
– Hva tenker du at bør gjøres?
– Det minste de kan gjøre, er å øke lånet.
Erikstein har selv lang erfaring som sykehusleder. Han var administrerende direktør ved Oslo universitetssykehus fra 2011 til 2019. Han mener at reglene for finansiering av nye sykehusbygg bør endres, og viser til at et utvalg i disse dager vurderer endringer i styringsmodellen for sykehusene.
Utvalget, som ledes av Jon Magnussen, skal legge frem sin utredning innen utgangen av mars.
– Man kan jo håpe at de kommer med noen kloke betraktninger om hvordan man kan gjøre det lettere for sykehusene.
«Over streken»
Erikstein påpeker at nye sykehusbygg i hovedsak finansieres av lån fra staten, og at staten dermed får pengene sine tilbake - med renter.
– Hvis man for eksempel bygger en opera, så er det ikke snakk om noen tilbakebetaling, skyter han inn.
I dag må sykehusene selv spare opp 30 prosent av over driften, før de kan få et lån som dekker 70 prosent av utgiftene.
– Det kunne være en fornuftig vei å gå å redusere egenkapitalkravet fra 30 til 20 prosent. Man kunne også økt nedbetalingstiden fra 30 til 40 år.
Erikstein, som blant annet også har bakgrunn fra Helse- og omsorgsdepartementet, påpeker at finansieringen av sykehusene tidligere ble finansiert «under streken» i statsbudsjettet.
Det vil si at det holdes utenom og ikke føres på vanlig måte under inntekter eller utgifter. Dette gjaldt frem til 2008.
– Man kunne også tenke seg at man gikk tilbake til den løsningen, sier styrelederen.
– Vil det ikke kunne få følger for kontrollen med sykehusbudsjettene?
– Det vil man kunne få uansett, men man ville kunne ha en litt mer dynamisk profil.
