Unødvendige bildediagnostiske undersøkelser skader pasienten og helsetjenesten
Unødvendig bildediagnostikk kan skade pasienten, sløser med ressurser og forlenger ventetider. Hvorfor har vi et omfattende overforbruk av bildediagnostikk, og hvem har ansvaret for å redusere omfanget?
Altfor mange bildediagnostiske undersøkelser er unødvendige. Dette påfører pasienten risiko uten nytte, sløser med helseressurser og forlenger ventetider. Kampanjen «Ta riktig bilde av pasienten» skal bidra til færre unødvendige undersøkelser. Oppfordringen er klar: Skriv gode henvisninger og henvis kun når undersøkelsen gir verdi.
CT og røntgen innebærer stråleeksponering for pasienten. Risikoen er liten for den enkelte, men den er likevel bare akseptabel når undersøkelsen faktisk gir klinisk nytte. En fersk europeisk studie (EU-JUST-CT) viser at opptil 40 prosent av CT-undersøkelser kunne vært unngått eller gjort på en bedre måte. I Norge viser prosjektet «Optimalisering av radiologiske tjenester» (IROS), finansiert av Forskningsrådet, at overforbruket er omfattende og at en stor andel undersøkelser har lav nytteverdi.
En god henvisning er en forutsetning for god pasientbehandling og pasientsikkerhet.
Overforbruk skader pasienten, stjeler ressurser fra andre pasienter og bidrar til lengre ventetider. Dette er bakgrunnen for kampanjen «Ta riktig bilde av pasienten», initiert av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) og sammenslutningen av europeiske strålevernmyndigheter (HERCA). Kampanjen er spesielt rettet mot helsepersonell som henviser til bildediagnostikk.
Henvisningen må ha god kvalitet
Fastlegen har en nøkkelrolle. En god klinisk vurdering og samtale med pasienten kan ofte erstatte behovet for et bilde. I kampanjens verktøykasse belyses viktige spørsmål og refleksjoner som kan brukes i konsultasjon med pasienten før de henviser til en undersøkelse: Hva er gevinsten av undersøkelsen for denne pasienten? Finnes det alternativer uten bruk av ioniserende stråling, som MR eller ultralyd? Er det nylig tatt bilder som gjør ny undersøkelse overflødig?
Mange fastleger møter pasienter med sterke ønsker eller krav om spesifikke undersøkelser, ofte basert på informasjon fra internett. I slike situasjoner er faglig trygghet og god kommunikasjon avgjørende. Å si «nei», og forklare hvorfor, kan ofte være det beste for pasienten.
Også andre leger og helseprofesjoner som henviser til bildediagnostiske undersøkelser bør stille seg disse spørsmålene før det henvises. Det sikrer at pasienten får den riktige undersøkelsen og at ressursene brukes på best mulig måte.
Radiologer og radiografer er avhengige av presise henvisninger for å vurdere nytteverdien og for å kunne velge riktig måte å gjøre undersøkelsen på. Altfor mange henvisninger mangler nødvendig informasjon om symptomer og klinisk problemstilling, noe som kan resultere i feil undersøkelse, eller en undersøkelse som ikke gir entydig svar på det klinikeren faktisk lurer på. En god henvisning er derfor en forutsetning for god pasientbehandling og pasientsikkerhet.
Flere verktøy finnes – nå må de tilgjengeliggjøres og brukes
Både henvisningskriterier, beslutningsstøtte, kompetanse og kliniske revisjoner fremheves i kampanjen. Henvisningskriterier hjelper klinikeren til å velge riktig undersøkelse for en aktuell problemstilling. For å oppnå best effekt i en hektisk arbeidssituasjon, må kriteriene implementeres i beslutningsstøtte og være integrert i helsetjenestens elektroniske henvisningssystemer. Utdanning og kontinuerlig opplæring i riktig bruk av bildediagnostikk, samt kommunikasjon med pasient om nytte og risiko, er viktige tiltak for å sikre gode valg. Regelmessige kliniske revisjoner utført av fagfeller er et effektivt verktøy for å gjøre en uavhengig vurdering av kvaliteten på henvisninger og om god henvisningspraksis følges.
Strålevernforskriften stiller krav om at henvisningskriterier skal være tilgjengelig og at kliniske revisjoner jevnlig skal gjennomføres. Norge mangler imidlertid henvisningskriterier på flere områder, og eksisterende retningslinjer blir ikke regelmessig oppdatert. Viktigheten av å etablere og oppdatere slike kriterier er oppsummert i de regionale helseforetakenes rapport over tiltak for å redusere overforbruk av radiologiske tjenester. Helseforetakene har ansvar for å tilgjengeliggjøre og integrere kriteriene i nødvendige IT-systemer for elektroniske henvisninger og gjennomføre kliniske revisjoner. Utdanningsinstitusjoner, profesjonsorganisasjoner og helseforetakene må sikre kontinuerlig opplæring og undervisning av relevant helsepersonell.
Vi må slutte å anse unødvendige bildediagnostiske undersøkelser som ufarlige: De skader pasienten og de skader helsetjenesten. Nå må vi ta ansvar – og det må vi ta sammen.
Budskapet fra kampanjen er klart: Henvis kun når undersøkelsen gir verdi. Skriv gode henvisninger. Kommunisér nytte og risiko.
Mer informasjon om kampanjen finner du på DSAs nettsider: «Ta riktig bilde av pasienten».
Ingen oppgitte interessekonflikter




