TIDLIG DIAGNOSE: Artikkelforfatteren antyder behovet for å se nærmere på diagnostiseringen av urinveisinfeksjon (UVI), kanskje også behandlingen. – Hvis man i større grad kan innføre egendiagnostisering av ukomplisert UVI hos kvinner i fertil alder, kan det virke inn på antibiotikaforbruket og antallet fastlegekonsultasjoner.

Bedre helsehjelp med brukererfaringer

Tidlig diagnostikk kan redde mange liv, og bedre utnyttelse av brukernes erfaringer kan gi bedre helsehjelp – til en lavere kostnad.

Publisert

Innlegg: Ranveig Røtterud, cand.scient., ph.d. og daglig leder for Blærekreft Norge

Ranveig Røtterud

DET POST-PANDEMISKE statsbudsjettet skjermer ikke helsevesenet fra å måtte foreta innstramminger. For å opprettholde tjenestetilbudet, må det da «jobbes smartere», som det heter. Et bidrag vil være at andre ressurser enn penger utnyttes bedre. Ved å hente inn uutnyttet kunnskap, kan man jobbe mer presist; gjøre mer av de tingene som virker, mindre av de tingene som ikke virker.

En kilde til kunnskap som fremdeles er dårlig utnyttet, er erfaringskompetansen til pasientene. I Blærekreft Norge, en forening for blærekreftberørte, har de mange fortellingene til pasienter og pårørende blitt omsatt til en spørreundersøkelse for å systematisere erfaringene og få dem inn i en form som kan gi nytte for andre aktører.

UNDERSØKELSEN. Spørreundersøkelsen tok for seg tre temaer: kjennskap til sykdommen, diagnoseprosessen og risikofaktorer hos pasientene.

Bare én av tre blærekreftpasienter hadde «perfekt timing» på sitt diagnoseforløp. Selv etter årelangt fokus på tidlig dagnostikk av kreft, var det bare en tredel av blærekreftpasientene som hadde hatt såkalt «perfekt timing» på sitt diagnoseforløp, definert som ≤1 måned fra symptomdebut til fastlege, og ≤1 måned fra fastlege til urolog – til sammen ≤2 måned fra symptomdebut til diagnosetidspunkt.

Til tross for at tidsfaktorene i denne undersøkelsen er satt usedvanlig romslig til kreft å være, var det altså bare én av tre pasienter som oppnådde dette. Det er alvorlig, gitt at blærekreft er den femte mest vanlige kreftformen blant menn, det er den kreftformen som hyppigst residiverer. Blærekreft tar ett liv hver dag bare i Norge, men hvis man oppdager den i tidlig stadium, har den en femårs-overlevelse på 94–95 prosent. Tidlig diagnostikk kan altså helt åpenbart redde mange liv.

VENTER MED LEGEBESØKET. Hva er årsaken? Undersøkelsen viste to svake punkter: For mange pasienter blir gående for lenge hos fastlegen uten å bli henvist videre. Hele 34 prosent av pasientene hadde fått diagnosen urinveisinfeksjon (UVI) på bakgrunn av symptomer som viste seg å stamme fra blærekreft. 14 prosent hadde blitt tiltenkt en annen diagnose, mens bare 52 prosent var blitt forespeilet blærekreft som en mulig forklaring på symptomene.

For mange pasienter går også for lenge etter symptomdebut uten å oppsøke lege: Bare 55 prosent av pasientene hadde oppsøkt lege innen en måned etter symptomdebut. To pasienter hadde ventet i to år. De hadde begge hatt enkeltstående episoder med synlig blod i urinen, men når blødningen stoppet, hadde de trodd alt var i orden. Da forholdet gjentok seg etter et par år, tok de affære og fikk påvist blærekreft.

Mer presis helsehjelp til en lavere kostnad vil glede alle

UNDERKOMMUNISERT SYKDOM. Finnes det en felles kilde til problemet? Undersøkelsen viste at sykdommen er sterkt underkommunisert: Bare en av fire pasienter hadde noen som helst kjennskap til sykdommens eksistens før de fikk diagnosen selv. Vi må anta at dette gjenspeiler allmennhetens kjennskap til diagnosen.

Spørsmålet er om mer offentlig omtale av sykdommen ville ha hjulpet – ikke bare pasientene, men også fastlegene – til å bli mer oppmerksomme på denne diagnosen og oppnådd økt presisjon i sin henvisningsrutine.

BREDT SYMPTOM-UTVALG. Er blærekreft så vanskelig å spotte? Noen få ganger kan symptomene på blærekreft være til forveksling lik UVI, men mange pasienthistorier tyder på at UVI-diagnosen ofte stilles på et for bredt utvalg av symptomer.

Åtte av ti pasienter rapporterte forekomst av synlig blod i urinen, og hos legen skal dette utløse «begrunnet mistanke om blærekreft». Frekvensen samsvarer med internasjonal forskning.

I tillegg oppga 97 prosent av pasientene én – eller flere – av følgende risikofaktorer; røyking, yrkeseksponering for mulig skadelige stoffer eller familiær kreftbelastning.

PRESSEDE UROLOGER. Flere henviste pasienter fører til press på cystoskopikapasiteten til urologene, men gitt den belastningen fastlegene er utsatt for fra spesialisthelsetjenesten, er kanskje en liten tilbakeføring av oppgaver på sin plass. Det helseøkonomiske aspektet er vanskelig å beregne her, men det menneskelige er langt enklere: Tidlig diagnostikk redder både liv og livskvalitet.

Samtidig bør det nevnes at Blærekreft Norge støtter en oppgaveglidning av cystoskopi-kontroller fra urologer til spesialsykepleiere, en utvikling vi ser bre om seg i andre land. Men da må antallet urosykepleiere økes.

NYTTIGE BIVIRKNINGER. En nyttig sideeffekt er at funnene har synliggjort et behov for å se nærmere på diagnostiseringen av UVI, kanskje også behandlingen.

Hvis man i større grad kan innføre egendiagnostisering av ukomplisert UVI hos kvinner i fertil alder ved hjelp av ACSS-skjemaet, utnytte spontanremisjon av UVI – som ligger på over 50 prosent – eller tilby antibiotikafri behandling, kan dette ha betydelig effekt på både antibiotikaforbruket og antallet fastlegekonsultasjoner.

Mer presis helsehjelp til lavere kostnad vil glede alle.


Tilleggsinformasjon
: Forfatteren oppgir ingen interessekonflikter ut over det å være talsperson for pasientorganisasjonen.

Powered by Labrador CMS