Vi løser ikke dagens tillitskrise med gårsdagens brukerundersøkelse

Helseminister Vestre har omsider kommet på banen i debatten om fødselsomsorgen. Til VG uttaler han at han har bedt Helsedirektoratet gjennomføre en undersøkelse om kvinners erfaringer med svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen i 2025, for å kunne få verdifull informasjon om tilbudet og behov for forbedringer. 

Undersøkelsen fremstilles i media som et svar på den aktuelle tillitskrisen i fødselsomsorgen. I virkeligheten ble midlene til undersøkelsene som nå gjennomføres, tildelt i Nasjonal helse- og samhandlingsplan som ble lagt frem under hans forgjenger Kjerkol i 2024. Selve undersøkelsen er enda eldre. Den ble – hold dere fast – laget for nesten 15 år siden. Hvordan skal denne kunne gi svar på dagens utfordringer? 

Ekskluderer grupper

For Vestre sier at han vil ta på alvor at noen også har dårlige erfaringer med norsk fødselsomsorg. Det rimer dårlig med at brukerundersøkelsen er utformet slik at den ekskluderer de gruppene som kan ha størst grunn til å være misfornøyde med omsorgen. For har man født under transport, hjemme (enten det var planlagt eller ikke) eller har opplevd å miste barn før, under eller etter fødselen, får man ikke svare. 

Med andre ord, fødte du i busslomma utenfor en nedlagt fødeavdeling eller hjemme på badet fordi kapasiteten var sprengt på kvinneklinikken og du ble bedt om å vente hjemme enda litt lenger, så får du altså ikke svare på hva du mener om verken fødselsomsorgen, barselomsorgen eller svangerskapsomsorgen. 

I tillegg til de begrensningene som finnes i selve undersøkelsen, valgte Helsedirektoratet å kun invitere kvinner som fødte mellom 1. august 2024 og 28. februar 2025 til å svare. Dermed fikk heller ikke kvinner som føder på travle fødeavdelinger om sommeren når fødetoppen kommer samtidig med ferieavvikling, svare. Ei heller de som i tillegg rammes av sommerstengte fødeavdelinger og ekstra lang reisevei. 

Ingen brukermedvirkning

Først etter at fire av de største brukerorganisasjonene innen svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen, Barselopprøret, BirthRights Norge, Bunadsgeriljaen og Landsforeningen 1001 dager, lanserte en underskriftskampanje, ble det bevilget ekstra midler slik at også kvinner som føder i juni og juli 2025 skal inkluderes. De andre gruppene vil Helsedirektoratet ikke spørre på tross av anmodninger fra både bruker- og fagorganisasjoner. 

Det er et viktig skritt på veien, men det er ikke nok. For hva hjelper det om man spør flere hvis man ikke stiller de riktige spørsmålene? Til tross for at det ble bevilget millioner til å gjennomføre brukerundersøkelsen, har Helsedirektoratet valgt å benytte seg av spørreskjemaet som ble utviklet tilbake i 2011. Mye har endret seg i fødselsomsorgen siden den gang. 

Det er også svært kritikkverdig at man ikke har hatt brukermedvirkning i prosessen rundt undersøkelsen. Helsedirektoratet har avvist denne kritikken med at de hadde brukermedvirkning i 2011. Det er femten år siden, og da var en representant fra den nå nedlagte brukerorganisasjonen Liv Laga og en fra Ressurssenter for menn (Reform) invitert på tre møter i en referansegruppe. 

Pinlig mangel

Den mangelfulle brukermedvirkningen er pinlig i lys av funnene til Kvinnehelseutvalget, nemlig at kvinner sjelden blir tatt med i tidlige faser ved utarbeiding av beslutningsgrunnlag og at det ikke er noen systematikk i å sikre kvinners brukermedvirkning i arbeidet med evaluering i helse- og omsorgstjenesten. 

Det er for sent å stoppe dagens undersøkelse, men dersom Vestre ønsker å vise lederskap, bør han sette i gang arbeidet med å utarbeide en ny brukerundersøkelse som er i tråd med Helsedirektoratets egen kunnskapsbaserte metode. I denne metoden bygger man på kunnskap fra forskning, klinisk erfaring og brukerne, og alle kunnskapsskildene er like viktige. 

Han bør også sørge for at det blir sendt ut et eget spørreskjema til partner. Det bør være helt selvsagt at vi i 2025 også innhenter partners erfaringer. Det er ingen grunn til å la være når dette skjemaet allerede finnes og ble sendt ut allerede i 2011. 

Den opphetede debatten om fødselsomsorgen viser behovet for å innhente erfaringer fra alle som bruker svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen i Norge. I media kommer gjerne ytterpunktene frem, og vi har alt å vinne på å ha en solid undersøkelse som viser hvordan det faktisk oppleves å få barn i dag. Basert på denne kunnskapen kan vi ta gode beslutninger slik at vi får best mulig helsetjenester. 

Ingen oppgitte interessekonflikter.

Signert: 

Aïda Leistad Thomassen, leder i Barselopprøret 

Cecilia Ingulstad, nestleder i Barselopprøret 

Cathrine Trulsvik, grunnlegger og daglig leder i BirthRights Norge 

Anja Cecilie Solvik, grunnlegger av Bunadsgeriljaen 

Ingrid Uthaug, styreleder i Bunadsgeriljaen 

Lena Yri Engelsen, generalsekretær i Landsforeningen 1001 dager 

16 jordmødre ved UNN truer med å slutte

Flyttet til Finnmark for å bli fastlege: – Den mest givende legejobben jeg har hatt