Psykologforeningen: – Svarer ikke til ambisjonen om å rette opp uverdige forhold

– Vi vil styrke og utvikle innsatsen spesielt overfor barn og unge og pasienter med alvorlige og sammensatte psykiske helse- eller rusproblem, uttalte helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap).  

Helseministeren understreker at gode tjenester er viktig og at man samtidig må jobbe for at færre får psykiske plager og rusmiddelproblem.

– «Fem om dagen» er godt kjent for å fremme fysisk helse. Nå starter vi kampanjen «ABC for god psykisk helse», uttaler helseministeren i en pressemelding. 

Målet med kampanjen er å øke befolkningen sin kompetanse om psykisk helse og forebygge psykiske lidelser. 

– Vi vil særlig forebygge rusmiddelbruk bedre og komme tidligere inn med god hjelp og oppfølging. Nasjonalt program for rusmiddelforebyggende arbeid rettet mot barn og unge vil være en viktig del av denne satsingen.

Finansiering av psykologstillinger

Innsatsen innen psykisk helse og rusfeltet skal styrkes gjennom en opptrappingsplan for psykisk helse og en forebyggings- og behandlingsreform for rusfeltet.

Tiltakene vil blant annet omfatte å øremerke 45 millioner kroner til styrking av helsestasjoner og skolehelsetjenesten. 

Videre skal oppsøkende psykisk helse- og rusarbeid rettet mot barn og unge i kommunene styrkes med 20 millioner, og 15 millioner til å styrke arbeid med forebygging, tidlig oppdagelse, tidlig intervensjon og behandling av spiseforstyrrelser.

10 millioner øremerkes til å utvikle modeller for samhandling om pasienter med særlig krevende tjenestebehov, og 10 millioner kroner til styrking av tilbudet til pårørende til pasienter med psykisk helse- og rusproblemer.

Budsjettet viser gode ambisjoner fra regjeringen, men man trenger langt kraftigere grep for å sikre den norske befolkningen tilstrekkelige psykiske helsetjenester, mener Norsk Psykologforening.  

– Vi tenker konkrete grep som opptrappingsplanen må svare ut, slik som varige statlige finansieringsløsninger, sier Håkon Kongsrud Skard, president i Norsk Psykologforening.

Han mener at staten må bidra til å finansiere psykologstillinger i kommunen og at man er nødt til å utarbeide styringsverktøy som gir reell prioritering av psykisk helse i helseforetakene.

– I dag er det statlig delfinansiering av fysioterapeuter og leger, og det må også eksistere for psykologer.

«Uverdige forhold»

Foreningslederen understreker likevel at i et stramt statsbudsjett så skal regjeringen ha honnør for at psykisk helse er noe som de ønsker å løfte, men at psykisk og fysisk helse fremdeles ikke er likestilt i statsbudsjettet. 

– Vi er lettet over at ikke psykisk helse ble en salderingspost – som vi var bekymret for.

Skard sier at de forventer at de økonomiske musklene vises i statsbudsjettet for 2024 når de overordnede grepene i opptrappingsplanen for psykisk helse, som legges fram i 2023, er klare.

– Tilnærmingene og prosjektene som regjeringen løfter fram er positive, men hvis vi ser på bevilgningen når man trekker ut det som er generell helsehjelp i form av fastlege og skolehelsetjeneste, så er det ikke de store beløpene som står igjen til spesialisert satsing på psykisk helse.

Skard sier det er bra at regjeringen satser på døgnbehandling til psykisk syke på sykehusene og øker tilbudet for barn og unge i skolehelsetjenesten. 

– Men i sum svarer ikke dette til ambisjonene om å «rette opp uverdige forhold innen psykisk helse» i Hurdalsplattform.

Slukker noen branner

– Magert og spredt på veldig mange områder, sier Lars Lien, leder i Norsk psykiatrisk forening, om statsbudsjettet. 

Lien mener at budsjettet i liten grad tar for seg de store utfordringene og viser lite vilje til å tenke hvilken vei man skal gå videre. 

– Det fremoverlente bidraget mangler – hvor er målene og ønskene fra regjeringen? Det er en følelse av at man skvetter litt overalt, slukker noen branner, men det tas ikke noen grep som vil løse hovedutfordringene, etter min oppfatning. 

Ifølge Lien skulle man ha startet med å satse på de aller sykeste, og sagt at man tydelig ønsket en opptrappingsplan for de med ruslidelser og psykiske lidelser (ROP-lidelser).

Man må være tydelig på hva spesialisthelsetjenesten skal gjøre, hva kommunen skal gjøre, i tillegg til å prioritere bolig, arbeid og sengeplasser i spesialisthelsetjenesten for denne pasientgruppen, utdyper foreningslederen. 

– De satser for så vidt på lavterskel tilbud ved å stimulere til behandling i kommunene, det er bra, men det er veldig stor økning i henvendelser til spesialisthelsetjenesten.

Det tas i liten grad høyde for å bemanne opp og sikre at det er nok kapasitet også i spesialisthelsetjenesten, mener Lien. 

Høye strømregninger og matvarepriser

Lien sier at budsjettet ikke tar høyde for den enorme rekrutteringskrisen til både voksenpsykiatrien og barne- og ungdomspsykiatrien og peker på mangel på både barne- og ungdomspsykiatere og psykologspesialister i disse tjenestene. 

– Det jeg tror er veldig viktig nå er at vi går mot en tid med høye strømregninger, høye matvarepriser og mange av de dårligste pasientene lever allerede marginalt. Jeg skulle gjerne sett at det var noe i budsjettet som også sikret anstendig levekår for de dårligste pasientene. 

Han peker på opptrapping i sosialstønad, som mange av pasientene går på, i tillegg til å finne andre måter å organisere uførepensjoner på for å sikre at de er høye nok til at det er mulig å leve på midlene man får. 

– Jeg tenker at man må se på sosialstønad- og uføresatsene til de som ofte har vært uføre fra 18-årsalderen.