Helseaktører vil ha 18-årsgrense på reklame for usunn mat og drikke
– Vi vet at dette er noe politikerne er litt redde for, så det er viktig for oss å si ifra at her har de mange allierte i Helse-Norge, sier Mina Gerhardsen i Nasjonalforeningen for folkehelse.
Det er knyttet stor spenning til den nært forestående Folkehelsemeldingen. NOU-en kommer i løpet av mars, opplyser Helse- og omsorgsdepartementet til Dagens Medisin.
Onsdag samlet Nasjonalforeningen for folkehelsen, sammen med Geitmyra matkultursenter, ulike organisasjoner og aktører til en rundebordskonferanse om bedre beskyttelse av barn og unges helse, gjennom strengere regulering av markedsføring av usunn mat og drikke.
– Globalt antar man at antall barn med fedme vil øke med 100 prosent innen 2035. Norge er en del av dette, og det blir ikke noen endring der hvis ikke vi endrer noe, sier generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen, Mina Gerhardsen, til Dagens Medisin.
En litteraturgjennomgang bestilt av Verdens helseorganisasjon (WHO), som inkluderte
totalt 96 studier og ble publisert i tidsskriftet JAMA
Pediatrics i mai 2022, viser sammenheng mellom mengde reklame for usunn mat
og drikke og forbruk.
– Nå må politikerne gjøre det vi vet virker, som er å regulere reklame. Det er helt uakseptabelt at vi har overlatt til matvarebransjen å gjøre det selv, sier Gerhardsen.
Aldersgrensen
for slik reklame er i dag 13 år.
– Barn er barn til de er 18 år. Vi må få løftet aldersgrensen. Og vi må få regler for emballasje og plassering i butikk, som vi vet betyr så mye. Og vi må få regler for sosiale medier.
– «Frisone» i sosiale medier
At sosiale medier kan være en effektiv kanal for slik reklame, illustreres godt av sjokoladebollene «Oskars trippel sjoko», som influenseren og TikTok-eren Oskar Westerlin og Bakehuset lanserte nylig. De ble raskt revet bort fra butikkhyllene – og forsøkt solgt på Finn.no for 1000 kroner, som Aftenposten skrev forrige uke.
– Der ser det ut som sosiale medier er en frisone akkurat nå. Det skjer mye, fra influensere som reklamerer for produkter, til butikker som har rene reklamevideoer for nye produkter, sier Gerhardsen.
Når det gjelder å få bedre kontroll på dette, viser hun til erfaring fra andre områder.
– Det blir viktig å få på plass ordentlig tilsyn som vi har i annen lovgivning, for alkohol og utenlandske spillselskaper. Der har man gått etter influenserne og annonsører og ugrei produktplassering. Det kan vi også gjøre her, men først må vi få et lovverk på plass.
Forslag lagt i skuffen i 2013
Kreftforeningen som deltok på konferansen onsdag, har tidligere tatt til orde for et lovforbud mot markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn og unge under 18 år, på bakgrunn av at foreningen mener selvreguleringsordningen for matvarebransjen ikke fungerer.
– Det er i tråd med barnekonvensjonen som sier at myndighetene har en plikt til å legge til rette for høyest mulig oppnåelig helsestandard, sier advokat Marianne Hammer, som er seksjonssjef for juridisk seksjon i Kreftforeningen, til Dagens Medisin.
Hun forteller at historikken i denne saken går tilbake til 2010, da WHO kom med anbefalinger om hvordan man bør beskytte barn og unge mot markedsføring av usunn mat og drikke.
– Norge var en pådriver for disse WHO-retningslinjene. Helsedirektoratet gjorde en kjempejobb. Da forventet verden at Norge skulle følge opp, og det gjorde Norge.
I 2012 kom regjeringen med et forslag om regulering av markedsføring av usunn mat og drikke som er rettet mot barn under 18 år.
I høringsutkastet fra 2012 ble regulering av markedsføring trukket frem som er «ett av flere virkemidler som kan bidra til å motvirke usunt kosthold hos barn og unge, og dermed forebygge overvekt og kostholdsrelaterte sykdommer» som også kan bidra «til å utjevne sosiale ulikheter i helse».
– Dette var helt i tråd med WHOs anbefalinger. Men forslaget møtte mye motstand. Det ble et medieoppstyr, og både nasjonal og internasjonal industri engasjerte seg veldig i saken, sier Hammer.
I mai 2013 kom regjeringen med et revidert forslag, hvor de fortsatt la opp til et lovforbud, men da hadde de redusert det til å omfatte barn under 15 år.
Som VG skrev i 2013, sa matbransjen seg villig til å dempe reklamen for usunn mat og drikke rettet mot barn, hvis de kunne slippe unna lovregulering. Produsenter, importører og dagligvarekjeder foreslo en selvdømmeordning inspirert at Pressens Faglige Utvalg (PFU). I juni 2013 presenterte bransjerepresentanter Matvarebransjens Faglige Utvalg (MFU) for daværende helseminister Jonas Gahr Støre (Ap).
Forslaget om lovendring ble lagt i skuffen, med mulighet for å tas frem igjen, forteller Hammer.
– I MFU-ordningen var aldersgrensen for beskyttelse mot markedsføring satt til 13 år. Og så hadde de tatt hylleplassering, emballasje og sponsing ut av markedsføringsbegrepet. Dette er veldig vanlige og effektive markedsføringsteknikker.
– Det handler om barns helse
Hun forteller at Kreftforeningens erfaring var at fokuset ble flyttet vekk fra å beskytte barns rettigheter, til at man ikke skulle krenke industriens juridiske rettigheter.
– Dette handler om barnas helse. Det er derfor Kreftforeningen flagger barns rettigheter etter barnekonvensjonen så høyt i denne saken. Det handler om statens plikt til å legge til rette for at alle barn kan få den høyeste oppnåelige helsestandarden. Det er et ambisiøst mål, men det er det som er det juridiske målet. Vi mener at det har blitt borte i denne saken.
Nå må politikerne gjøre det vi vet virker, som er å regulere reklame. Det er helt uakseptabelt at vi har overlatt til matvarebransjen å gjøre det selv
Mina Gerhardsen
Hammer viser til at myndighetene i utgangspunktet er frie
til å finne tiltak som sørger for å beskytte barn mot markedsføring av usunn
mat og drikke.
– Når vi har prøvd selvreguleringsordningen i så mange år uten at det har hatt ønsket effekt, da synes vi det er veldig rart om ikke myndighetene er forpliktet til iallfall å se hen til WHOs anbefalinger.
– Ikke opp til individet
Klinisk ernæringsfysiolog og forsker Tine Sundfør fortalte under
konferansen om hvorfor levevaner er så viktig tidlig i barndommen og hva usunt
kosthold gjør med barn og unges helse.
– Vi vet at hovedandelen av sykdommer i Norge er livsstilssykdommer. WHO har anslått at fedme og dets følgesykdommer er det største helseproblemet i verden. Dette gjelder også i Norge, sier hun til Dagens Medisin.
– Vi vet at fedme øker risikoen for kreft, hjerte- og karsykdom, type 2-diabetes, muskel- og skjelettplager, Alzheimers, mentale lidelser – alle de tingen som rammer oss nordmenn.
Tidligere var fedme og overvekt og følgene av det noe som angikk en liten andel av befolkingen, påpeker ernæringsfysiologen.
– På 70-tallet hadde noen få prosent fedme og overvekt. I dag er det et folkehelseproblem. Da kan vi ikke lenger bare si at det er opp til individet å gjøre gode valg.
– Det er faktisk ikke individet som har endret genene sine, det er ikke individet som har fått dårligere viljestyrke eller dårligere kunnskap, det er samfunnet som har endret seg til å bli et fedmefremkallende miljø. Det gjør at det er ekstremt tøft for dem som er biologisk sårbare for overvekt og fedme, å leve i dette samfunnet.
Håper på konkrete tiltak
Sundfør håper folkehelsemeldingen kommer med konkrete og samfunnsstrukturelle tiltak, som gjør at det blir enklere å velge sunt.
– Det handler for eksempel om, som et minimum, å servere frukt og grønt og ha mer fysisk aktivitet i norske skoler, og man må å få dette inn som reguleringer som gjør at vi ikke kan unngå det.
– Her kommer også dette med å beskytte barn og unge mot markedsføring av usunn mat inn. Og det samme gjør en gjeninnføring av sukkeravgiften. Jeg ønsker meg også en regulering av porsjonsstørrelser.
Gerhardsen i Nasjonalforeningen har forhåpninger til folkehelsemeldingen, men samtidig klar til å kjempe, dersom den ikke leverer når det kommer til å beskytte barn.
– Vi er håpefulle fordi vi sitter med en ti år lang historikk som viser at det man endte på da man ga opp å få til lovregulering, ikke har virket. Da må man gjøre noe annet.
Hun mener det også er en forståelse for at man har et alvorlig vektproblem som må løse.
– Sånn sett har vi forhåpninger og forventninger, men så er vi også klare til debatt hvis ikke det kommer tiltak som monner i første omgang, skal det komme i andre omgang.
– Vi vet at dette er noe politikerne er litt redde for, så det er viktig for oss å si ifra at her har de mange allierte i Helse-Norge. Kanskje det er vi som skal bli lyttet mest til denne gangen, fremfor dem som har som jobb å selge mest mulig.
Les også: Over 30.000 fikk slankemedisinen Saxenda på blå resept i fjor – snart må de betale selv
