Studie: Har funnet gen som kan reparere hjernevev etter oksygenmangel

Hypoksi-iskemi er en kombinasjon av redusert oksygen og begrenset blodforsyning til hjernen, og en av de vanligste årsakene til hjerneskade hos nyfødte.

Dette oppstår når hjernens tilførsel av blod og oksygen er blokkert i en periode.

Nå har en gruppe forskere ved Institutt for medisinske basalfag på Universitetet i Oslo og Oslo Universitetssykehus funnet et gen som kan bidra til å redusere hjerneskade hos nyfødte mus. På sikt er målet å kunne benytte kunnskapen også på mennesker. 

Forskerne har gjort forsøk med en reseptor kalt HCAR1, og funnene i studien tyder på at HCAR1 er med på å reparere hjernevevet etter hypoksisk-iskemisk hjerneskade. 

Skrudde på tusenvis av gener

– Bakgrunnen for studien er at vi har vært interessert i hvordan melkesyre, laktat, kan virke på hjernen. Vi vet fra før at trening har god effekt på hjernen og at en del av den effekten handler om økt mengde laktat i blodet, forteller forsker og førsteamanuensis Johanne Egge Rinholm til Dagens Medisin. 

Hun peker på studier som har vist at laktat kan fungere som et signalmolekyl, som binder seg til reseptoren HCAR1 på overflaten av cellene.

Forskerne bak studien er stipendiatene Lauritz Kennedy og Emilie Rylund Glesaaen, sammen med Rinholm og Magnar Bjørås.

De studerte en gruppe med nyfødte mus som manglet genet som lager reseptoren, og en gruppe «vanlige» mus, som har fått en hypoksisk-iskemisk hjerneskade.

– Vi så på hvor skadet hjernen til musen var og sammenlignet gruppene med og uten reseptoren. Rett etter at de hadde fått hjerneskaden fant vi ingen forskjell, den umiddelbare hjerneskaden var helt lik. Etter seks uker var skaden, som hadde vært ganske stor til å begynne med, blitt delvis reparert hos musene med dette genet.

Cellene skrudde på tusenvis av gener involvert i immunsystemet og cellesyklusen, noe som resulterte i at det ble dannet nye hjerneceller. Hjernevevet til musene som manglet HCAR1, produserte knapt noen nye celler.

Lager «minihjerner»

Rinholm påpeker at det fremdeles er en lang vei å gå før kunnskapen kan tas i bruk i behandling.

– Man ser for seg at man kunne injisert laktat hos nyfødte og at det kunne hatt en positiv effekt for nyfødte som ikke har hatt nok blodtilførsel til hjernen før eller under fødsel.

Hun forteller at de har begynt å se på menneskevev. 

– Vi bruker stamceller fra mennesker og lager «minihjerner» hvor man kan teste og se om denne reseptoren kan virke på samme måte i menneskevev.